Svigerforeldre

[*Lykkelig_mamma*]

Ja, jeg er så heldig at jeg har to svigerforeldre som vet å kommentere de feile tingene, i hvertfall svigermor!

 

Hør bare her:

Da vi fortalte om graviditeten, begynte begge to å le..? det kom frem at svigermor, som er "utdannet healer"(tror veldig mye på dette her, da jeg selv har vært borti en del),hadde hatt mistanke, fordi vi hadde vært så hemmelighetsfull, så de to hadde nettopp sittet å snakket om det før vi kom.. Koselig det, ingenting gale i det, men da de begynte å "godte" seg på vår bekostning ved å si ting som" ja, ikke kom her får å spørre om barnevakt, vei vet selv hvor jævlig det var å sitte der med unge og ha planer , men ingen kan sitte barnevakt. Nå er det deres tur! hehehe..."

 

Jaja, tenkte jeg, det ble liksom bare litt for dumt!

 

Men uansett, så var jeg veldig kvalm og dårlig de første 2 mnd av graviditeten, noe som resulterte i en 100% sykemelding fra jobben.. Da vi bor rett under svigers(i 14 dager til! heldigvis!) i kjelleretasjen, endte jo det selvføgelig opp med at jeg traff på de i ny og ne på dagtid, spesielt svigermor, da hun jobber mye natt...

Jeg var også en del der oppe på "behandling", både fordi hun tilbød seg og fordi jeg gjerne vil ha et godt forhold til dem begge to, i og med at jeg bærer på barnebarnet deres..

Det det endte opp med var at hun sa ting som at man burde ikke ha sex før man ble bedre kjent med hverandre, starte som venner først..Hallo?! Hvorfor gidde å fortelle meg det nå, dessuten selvom jeg bare er 21, betyr det ikke at jeg er barn selv..Skjønte ikke poenget der heller...det er jo en naturlig del av forholdet(vi har nå vært sammen i 2 år!)

En annen gang sa hun til meg at henne store sorg var at jeg ikke var blitt ferdig behandlet og helt frisk psykisk, da dette gikk utover barnet, hennes eget barnebarn, og det synes hun var så gale!!!! Jeg ble helt paff der jeg stod, hadde fortalt henne i all fortrolighet, da jeg er en ærlig sjel, om mine tidligere problemer, der jeg hadde gått til psykolog i et par år, men at enkelte ting forsatt hang med meg den dag i dag... Men alvorlig talt! Synes det var passe frekt av henne, hun har ingen rett til å uttale seg om det på den måten! Jeg er en oppegående og en helt normal ung kvinne med fast jobb og inntekt, et godt nettverk rundt meg, samt en snart ferdig utdannelse... Føler liksom hele tiden at hun er etter meg, skulle aldri ha vært så åpen om min fortid og mine tanker...Ja, jeg har dager som er tyngre enn andre, men tror mine opp og nedturer er like normalt som alle andre sine! Jeg går på jobb selvom jeg har en dårlig dag, det er ingen andre som merker at jeg sliter der og da, så i utgansgpunktet er jeg en helt normal kvinne..

 

Hun kommer alltid med sårende kommentarer som at jeg er jo i dårlig form visst(dette hadde hun fått for seg), og skal alltid komme med små stikk... Jeg blir så lei!

 

Puh! Måtte bare slippe ut litt damp!!

Og svigerfar er ikke så mye bedre, har vært mye greier der også..

 

 

Uansett, så klarer dette å legge en demper på graviditeten, selvom jeg gleder meg som bare det!! Er litt bekymret fremover, vi flytter ikke så veldig langt i fra dem, gangavstand ca. 15 min, dette er pga. barnefar sin jobb.. jeg ville helst flytte tilbake der jeg kommer fra, da jeg ikke trives så altfor godt her, men går greit...

Men håper ikke det blir masse uventende besøk uten forvarsel, siden det kommer et lite barnebarn..Håper også at jeg slipper masse innblanding i hvordan jeg gjør ting osv.. Hvis jeg lurer på noe, spør jeg heller mine foreldre, da mitt forhold til dem er meget godt..

 

Skal i hvertfall sette klare grenser på hvordan jeg vil ha det, hvis jeg ser det går over styr! Er jo selvfølgelig viktig for den lille jenta vår å ha kontakt med besteforeldre, men må bli på et sunt nivå, ikke slik at jeg føler de tråkker på oss... Og bare sånn at det er sagt, er barnefar ikke vitende om alle de ubehagelige kommentarene jeg har blitt utsatt for, han er veldig glad i sine foreldre, jeg orker ikke at han skal bli innblandet, med mindre det tar helt overhånd...

 

Er godt å få ut disse vonde tankene og følelsene, er ikke så mange jeg kan henvende meg til hele tiden! Snakker selvfølgelig med min mor og far, så de har lovet å stille opp for meg når jeg trenger det=)

 

 

[Mommy♥Leon09]

Huff.. Skjønner så altfor godt at det legger en demper på stemningen. Har en ganske krevende svigemor selv, det første hun sa til meg når jeg fortalte at jeg var gravid var: Oj det var jo dumt, du får sørge for at du får deg en jobb NÅ så dere ikke blir en byrde for sønnen min, for du alene er jo en byrde nok. Dette er fordi jeg studerer på fulltid og ikke har så mye å bidra med hjemme, men det går rundt. Senere sa hun at vi måtte gifte oss før magen begynte å vises slik at jeg ikke bar skam på henne, for et barn utenfor ekteskap er en kjempe synd.

 

Og nå er det snakk om at hun må flytte inn til oss pga hennes økonomiske problemer. Er til å bli gal av.

 

Tror vi bare må bite tenna sammen for den vi er glad i sin skyld;)

Lykke til:)

 

Klem

[*Lykkelig_mamma*]

uff! Du har det nok hakket verre enn meg!! Hun hørtes virkelig ikke hyggelig ut, du må ikke høre på hva hun sier,det er ikke verdt energien...

Min svigermor er som regel blid å hyggelig, men det er nettopp dette som gjør at det er så vanskelig når hun sier ting! Hun sier det i en setning som om det var det mest naturlige en sier, føler jeg aldri vet hvor jeg har henne, eller når hun sier ting! Er hele tiden noe nytt, så prøver å lukke ørene så godt jeg kan.....

 

Men du har nok rett, vi får bare bite tenna sammen, og heller frese inni oss;-) Men hvis det blir for intimt og sårbart, tror jeg at jeg skal gi beskjed ja, må sette meg litt i respekt, vil ikke finne meg i absolutt alt heller, tror ikke du "bettyMedSpireimagen" skal heller.. Vi er jo mennesker med følelser vi også!

 

Men lykke til videre du også!!!

[Fallerifallera]

Jeg vet hvordan du har det. Min svigermor er helt forferdelig, hun sier utrolig mye rart og sårende og rakker alltid ned på andre for å fremheve seg selv. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå da vi fikk førstemann. Etter litt frem og tilbake har vi funnet en slags balanse, hvor vi ser dem ca en gang i uka.

 

Jeg måtte til slutt bare bestemme meg for ikke å bli såret av henne. Det var en lang og vanskelig prosess for meg. Jeg prøvde å snakke med henne flere ganger, men hjalp aldri, og hun brukte det gjerne mot meg senere. Selv kommer jeg fra en kjempefin familie uten intriger og baksnakking, så jeg er ikke vant til sånne ting.

 

Selvsagt er det sårende av og til at hun forskjellsbehandler barnebarna sånn (hun sier nei til å passe gutten vår, men ja til å passe kusina hans som er like gammel), men jeg prøver bare og tenke at det er verst for henne.

 

Det er veldig vanskelig, men du må bare tenke at dere ikke trenger å være så nær selv om dere er i familie. Og jeg vil råde deg til ikke å fortelle henne så mye, hvis hun er som svigermor så kan hun finne på å bruke det mot deg når som helst (jeg fikk feks høre at jeg ikke kom til å klare å være mamma, fordi jeg var så kvalm og elendig i svangerskapet. Og hun brukte også det mot meg at jeg hadde gått hos psykolog for et par år siden..). Det er uvant, siden du er åpen som du sier, det er jeg og, men man venner seg til det.

 

Kunne sagt myyye om dette kjenner jeg... Ønsker deg all mulig lykke til i alle fall!

[Ooops I did it AGAIN]

Hjelpe meg..så det finnes slike svigermødre...Trodde det bare var på film;)

 

Mine er overlykkelige over å bli besteforeldre..De bor ikke på samme sted som oss og kan derfor ikke stille opp til enhver tid, men jeg har verdens beste foreldre selv, som jeg vet stiller opp når det trengs:)

 

Ikke la henne ødelegge alt det koselige jeg vet dere kommer til å oppleve.. Er ikke noe offer å gi opp ulike ting for babyen sin:)

[<3maijente<3]

Uff, stakkars dere... Er så mange sprøe folk!! Selv har jeg en veldig grei svigermor. Skjemmer bort barna, men det er bare en bagatell. Hun stiller opp alt hun kan uten å tråkke ned dørstokkene :-)

 

Men det som slår meg, er at jeg ville ikke holdt disse frekke kommentarene for meg selv for å "skåne" mannen. Ærlig talt.. tenk om det til slutt renner over for dere, og han mener dere overreagerer siden han ikke vet bakgrunnen. Nei, dette hadde jeg fortalt. Det er dere som skal skånes i denne situasjonen.

Men det er jo min mening :-)

 

Lykke til uansett!

[Nybakt tobarnsmamma]

Du må prate med mannen din om dette! Kan ikke la være å fortelle det til han! Det hadde aldri jeg gjort.

Jeg har en mor som er litt sånn kvass av og til, og prater før hun tenker. Både til meg og mannen min. Vi har pratet masse om dette, og han har tørket mine tårer.. Det er viktig å prate om ting :-)

[*Lykkelig_mamma*]

Takk for råd og tips alle sammen!=)

Ser det er en del her inne som er i den samme situasjonen som meg, vi får bare ikke la dette ødelegge for oss, eller forholdet til våre kjære...

Er leit at det skal være sånn, skjønner ikke helt problemet til svigerforeldrene til flere av oss, kunne de ikke bare holdt munn? Og hvist de absolutt hadde noe på hjertet, kunne de tatt det opp på en saklig og grei måte.

 

Uansett, så har du nok rett <3maijente<3... Burde absolutt tatt dette opp med samboeren før det renner over for meg!

 

Har vært inne i en god periode nå med svigers da,kanskje fordi jeg knapt har sett de...hehe=) Men neste uke(uke 8) overtar vi rekkehuset vi har kjøpt, og skal begynne å pusse opp en del.. Her har svigers sagt at de gjerne vil hjelpe til, siden jeg er gravid, og dessuten er det en del som må gjøres.. Er kjempeflott å få hjelp, men også her tror jeg det blir en del sure kommentarer, muligens mest fra svigermor ved valg av tapeter og farger osv.. Hvis dette blir tilfelle, skal jeg først prøve å gi beskjed til svigemor/far selv, og visst dette går dårlig, tar jeg det opp med samboeren på tomannshånd.. tror det blir det beste, så får han evt. prøve å si noe til de selv..

Men skal ikke ta alle sorger på forskudd! Kan jo selvfølgelig være at det går veldig bra! Men helst villle jeg at meg og samboeren skulle holde på med dette alene, evt. få hjelp av noen venner, men det kommer til å ta så lang tid da, og vi har ikke all verdens tid på oss før det lille nurket kommer i juni;-) Er greit å gjøre mest nå, mens jeg forsatt er oppegående, og ikke sliter med bekkenløsning og andre plager som kan forekomme siden...

Skulle også ønske at mine foreldre kunne stilt opp, men de bor et godt stykke unna, så i ukedager kan det bli vanskelig for de, da min far er hjemme fra jobb rundt seks hver dag. Min mor har også ryggproblemer, så hvor mye hun kan bidra vet jeg ikke...

Så vi må nok bare bite tenna sammen, og ta i mot den hjelpen, så får det heller gå som det går..

 

Uansett, takk for råd alle sammen!!=)

 

Ha en forsatt god dag:)

[Fint_Lite]

Svigeforeldrene mine er jeg storfornøyd med, de behanler meg som sin egen datter. Har jo også to sett i tillegg, stesvigemor, svigemor, stesvigefar og svigefar + mine foreldre...Men hadde det vært noen som helst problemer hadde jeg selvfølgelig tatt det opp med gubben med engang. for ved å leke stilleleken kommer man ingen vei videre. Er jo kjipt å måtte grue seg for å besøke svigers som egentlig bare skal være en stor glede å besøke

[Mini09&Lille12]

Oi Oi jeg trodde det var bare meg i hele verden som hadde svigers til å bli gale av;) hehe..

 

Mine er greie de altså, men de blander seg så utrolig mye inn i livet våres. Økonomien spesielt!!Der er svigerfar verst. Kjøper vi oss noe nytt fks, får vi høre hvor unødvendig det var osv.

Og svigermor har bare negative ting å si om ting jeg har kjøpt inn til babyen! "Er ikke det stellebordet litt for høyt" Er ikke den barnevogna litt ustø"

Og dagmamma er det dummeste som fins i følge henne.

Blir så lei for er jo vårt liv, vi som bestemmer, ingen har noe med åssen vi vil ha ting og styrer. Redd det blir verre når ungen kommer. :/ Har ikke snakket med de selv, men samboeren min har prøvd noen ganger. Da har svigerfar blitt furt.

De har også gjort utrolig mye for oss opp i alt også, så får helt dårlig samvittighet. Men fins ei grense!! Vil liksom ikke mase på samboeren heller og bare prate negativt om dem, for er jo foreldrene hans.

 

Redd jeg sprekker en dag.. :/

Godt å få litt ut her kjenner jeg. hehe!!