Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #1 Skrevet 5. februar 2009 jeg og sambo diskuterte litt igår. vesla er 13 mnd, og sambo har en sønn på 8 år fra før. sambo fortalte at han hadde veldig lyst på et barn til snart. her er grunnene: *han vil ha to tette barn *føler han begynner å bli eldre, så han vil ha barn nå, og ikke om 5 år (han er 33). *Føler det passer perfekt i livet vårt, ettersom vi snart flytter inn i nytt stort hus, sikre jobber osv. *at vesla trenger søsken Jeg ønsker ikke flere barn. her er mine grunner: *jeg elsker vesla så høyt, at føler jeg er "slem"mot henne om jeg velger å få et barn til nå. at hun er så vant med å ha mamma for seg selv, så det ville vært en stor omveltning for henne. *sambo har sønnen sin fra før, og da har vi jo på en måte to barn. selv om han bare er her en gang i mnd eller kansje sjeldnere(avstand). *føler jeg ikke har dårlig tid. er 25 år. *redd for å få svangerskapsdepresjoner igjen. *føler jeg er for ung til å være tobarnsmor. *føler vesla er en håndfull. redd for å ikke klare å ta meg av 2 barn. ja, jeg ser vel det da jeg leser, at jeg kansje finner på grunner for å ikke få flere barn. men er fornøyd med livet som det er. aldri ønsket meg mange barn jeg. var enebarn frem til jeg var 15 år, og det å da få søsken, var et skikkelig slag i ansiktet. vi blir bare ikke enig. noen tips? eller erfaringer?
Gjest Skrevet 5. februar 2009 #2 Skrevet 5. februar 2009 Hva har respekt med saken å gjøre? Dere må jo bare prate sammen og komme fram til en enighet Har du forklart mannen din hvorfor du ikke vil ha flere?
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #3 Skrevet 5. februar 2009 ja, det har jeg. men han skjønte ikke mine argumenter, og mente jeg ikke respekterte hans ønske om barn. og at jeg bare tenkte på meg selv. HI
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #4 Skrevet 5. februar 2009 Vil bare si at mine er det 7 år mellom, og det var bare glede for eldste å få søsken å dulle med:) Og eldste hadde meg HELT for seg selv i de 7 årene, da jeg var alene med ham. Dere er jo to om oppgaven, og eldste blir jo bare eldre, så det går letter etterhvert. Du får ikke 2 babyer på en gang, om det er det du føler. Dere kan jo inngå kompromiss. Der er mye tid mellom nå med en gang, og 5 år. Om 2 år, f eks, eller 3. Tror du vil angre litt om du ikke får flere. Du er for ung til å ta den avgjørelsen nå, egentlig, og kanskje det er litt for tett opp til spebarnstiden til eldstejenta:)
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #5 Skrevet 5. februar 2009 må jo være bedre for vesla da å få et søsken om ikke så lenge framfor å vente lenge slik at det blir et slag for henne! Og du er absolutt ikke slem med henne om du får et barn til, tro det eller ei, men det finnes nok av kjærlighet til to barn i hjertet ditt. Vil heller si at ho er heldig om ho får søsken litt tett, de får det så artig sammen og blir aldri alene! Vil derimot si at tankene dine er helt normale, har hatt omtrendt alle dine tanker selv, tilogmed svangerskapsdepresjoner :/ men det hjelper at du vet om det nå og kan snakke m lege osv før det blir for ille. Er forøvrig tobarnsmor på 24 år, og det er 2 år mellom ungene. Er nå gravid igjen (ikke fullt så planlagt) og kommer til å bli trebarnsmor rett etter jeg har fyllt 25... Kan jo trøste meg med at jeg blir ferdig tidlig da! Og ungene har jo og får masse masse glede av hverandre =)
Gjest Skrevet 5. februar 2009 #6 Skrevet 5. februar 2009 Jo, da har muligens mannen din et lite problem med respekt, for man kan ikke forvente at den andre parten skal få barn bare fordi en selv har lyst på det. Han tenker jo like mye bare på seg selv han når han sier at han vil ha flere barn.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #7 Skrevet 5. februar 2009 kan bare prøve å gi noen få innspill her jeg, såkallte objektive menn's biologiske klokke tikker også. han er 33 og begynner faktisk å få dårlig tid. hans sædkvalitet vil bli vesentlig dårligere jo mer han nermer seg 35-40 akkuratt som deg... så HAN HAR faktisk ikke så god tid som deg. jeg er nesten helt sikker på at jenta de vil ha mer glede av søsken enn det er til ulempe... de fleste barn har godt av å få søsken, ikke nødvendigvis tette. det å lære å måtte dele med andre er en utrolig flott egenskap og ikke lett å lære dem på annen måte... og det er faktisk slik at selv om man tror hjetet er fullt av kjærlighet til det barnet man har så vokser hjertet til dobbel str når man får nr to, og utrolig nok har man plass til like mye kjærlighet til begge to at du er redd for fødselsdepresjon har jeg full forståelse for. den er ikke lett å håndtere. uansett om du velger å prøve å bli gravid eller ikke, så bør du få hjelp til å takle den frykten du åpenbart har for dette. det kan ikke være noe greitt om du går og er redd for sånne ting. har du ikke fått hjelp til å takle den situasjonen du åpenbart kom i sist? at depresjonen er borte er ikke det samme som at du er ferdig med den..., det er greitt å få analysert hvorfor den kom og hva den gjorde med deg.. (vet av erfaring), og hva man kan gjøre for å forhindre eller takle en evnt. ny fødselsdepresjon. tror du må finne ut HVORFOR du ikke ønsker flere barn; er det fordi du er redd for å stå med all jobben alene og er redd det blir for mye? i såfall må du da pålegge din samboer et ultimatum om løfte om full støtte med barna når du trenger det, siden dette er noe han vil, ellers er det helt greitt av deg å nekte mener jeg. han kan ikke forvente at du orker å ha full jobb med to unger om du ikke tror du vil mestre det. (uansett av hvilken grunn).
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #8 Skrevet 5. februar 2009 Hadde vært dypt takknemlig dersom samboeren min ville ha flere barn jeg da... Vi har tre til sammen, ingen felles. Vi har to jevngamle og en attpåklatt. Hadde vi fått et barn felles, hadde de to minste vært perfekt i aldersforskjell. Det kommer til å bli svært kjipt for den minste etterhvert. De største er ni år eldre enn den minste.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #9 Skrevet 5. februar 2009 takk for innspill nei, jeg fikk ikke hjelp med depresjonene mine, de glidde mer vekk av seg selv,dess eldre vesla ble. men de 2 første mnd var et helvete, for å si det sånn. sambo jobbet 15 timer hver dag, og jeg satt alene med en liten baby, med 30 mil til min familie. nå har jo sambo en helt annen jobb, og ja, ting blir lettere sånn sett. er bare redd jeg ikke skal klare det:( er kansje derfor jeg finner på masse unnskyldninger:( ja, da er jeg jo ferdig med å få barn..så kansje greit å hoppe i det..men samtidig så er jeg livredd:( redd jeg ikke klarer å bli like glad i nestemann som jeg er i vesla, følte jeg bare hadde et barn til låns, som ville ødelegge livet mitt, de 2 første mnd, men nå derimot, elsker jeg henne over alt:)
Gjest Skrevet 5. februar 2009 #11 Skrevet 5. februar 2009 Det er nok noe helt annet å ha baby og hjelp fra mannen enn å sitte hjemme alene med baby 15 timer i døgnet. Hvis du kanskje egentlig har lyst på et barn til så bør du prate med mannen din sånn at han virkelig forstår at han må støtte deg denne gangen hvis det skal bli flere barn på dere og du kan jo også allerede nå finne en jordmor som kan være til støtte med tanke på svangerskapsdepresjon.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #12 Skrevet 5. februar 2009 Her har vi det motsatt. Samboer føler seg ferdig, og jeg kunne vel egentlig tenkt meg en til om noen år... men måtte mase meg til babyen vi har fått nå, så da spørs det. Jeg gidder ikke å ta denne diskusjonen med han nå. Ønsker ingen på en god stund uansett, så vi får heller ta det når det evt blir aktuelt. Og vi er mye eldre enn dere, jeg er 31 og sambo 38.... Ikke stress dersom du ikke er klar. Kanskje dere begge er veldig klare for en liten en igjen om noen år:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå