"Si nei til lekser med loven i hånd!"

[Hengebuksvinet&de4grisungene]

Leser i aftenposten.no at foreldre og elever kan nekte å gjøre lekser med god samvittighet når det gjelder å ha loven på sin side. Les dette: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article2908020.ece

Hva mener dere?

Selv er jeg lærer og mor, og kan se poenget med at sosiale ulikheter forsterkes ved pålegg om lekser, dessuten synes jeg heller ikke om at jeg noen ganger må gjøre den jobben hjemme som læreren skulle ha gjort på skolen. Ellers har vi ikke hatt noe problem med lekser her. Foreldre argumenterer gjerne for lekser med det at de da har anledning til å følge opp det barna deres gjør på skolen. Men jeg tror på at det finnes også andre metoder når det gjelder oppfølging og kontakt mellom skole og hjem uten at det nødvendigvis skjer i form av lekser.

[metaMORfose]

Vi har en 10 åring som fikser leksene sine greit, men vi følger opp ved enten å sitte sammen med ham, svare på spørsmål og være tilgjengelige. Hver kveld ser en av oss igjennom leksene hans sammen med ham.

 

Men jeg skjønner jo at det med lekser er mye. Skole fra 8.30 til 14.15 og så lekser etter det. Vi har en regel om at lekser skal gjøres umiddelbart etter skolen, da blir det mest effektivt og han gjør en bedre jobb.

Det kan fort bli lange skoledager for ungene, og det blir jo bare mer og mer lekser for hvert år. Jeg ville heller at de skulle gått 2 timer lengre på skolen hver dag, og sluppet lekser.

[blond]

Hva slags oppfølging tenker du på?

 

Det er selvsagt enklere om gutten gjør leksene på skolen, men jeg synes det er viktig at barn lærer seg å jobbe alene med oppgaver og det er det nok ikke muligheter for på skolen/sfo.

 

Leksene skaper en unik kontakt mellom foreldre og barn som jeg ikke vil gi slipp på.

[metaMORfose]

Jeg er enig med deg, blond, at leksene skaper en unik kontakt mellom foreldre og barn. Men det er mest når de er aller minst, husker ikke hvilken klasse dine barn går i.

Til og med 3. trinn er leksene kos og stas, men så blir det annerledes.

 

Nå snakker jeg ikke for min sønn, for han takler leksene greit, men jeg har snakket med foreldre i klassen hans, og noen sliter med å finne motivasjonen til å starte på nytt etter skolen, for de har lese- og skrivevansker feks.

For de ungene som har foreldre som følger opp, og som har kunnskap nok til å hjelpe dem med leksene, så er leksetiden en ressurs. Det er jo forsket på at de ungene som har foreldre som følger opp leksene, stiller forrest i køen.

 

 

[Hengebuksvinet&de4grisungene]

Jeg også synes at det oppnås fin kontakt mellom foreldre og barn ved å sitte sammen om skolearbeidet, men da kan jeg egentlig bare snakke for meg selv. Jeg vet at det ikke gjelder for alle. Foreldre gir uttrykk for at de liker å følge med på hva barna deres gjør på skolen, hvordan de ligger an i skolearbeidet osv, det er den slags oppfølging jeg tenker på.

Men i et større perspektiv er jeg enig i at lekser kan bidra til at de barna som ikke møter den samme vilje og evne til oppfølging fra foreldrenes side sakker akterut mer enn nødvendig, fordi det legges opp til at foreldrene/hjemmet skal sørge for at barna evner å holde tritt med resten av elevene, og det er det ikke alle som får til. Ulikhetene forsterkes mer og mer over tid, og det blir en enorm oppgave for læreren å fange opp de som henger etter.

For å komme tilbake til det med kontakten mellom foreldre og barn via skolearbeid hjemme, så tror jeg at det er mulig å vedlikeholde den samme kontakten på andre måter også, kanskje ved at man setter seg sammen og går gjennom ukeplan, arbeidsplan, hva som skal gjøres, hva som er blitt gjort osv, og at det ligger en slags forpliktelse i det mellom skole og hjem. Det trenger ikke innebære at det jobbes konkret med oppgaver som skal leveres på skolen neste dag. Da vil fokus forflyttes fra oppgaveløsning hjemme til opprettholdelse av kontakt skole-hjem. Hvis læreren merker at forldrene ikke følger opp denne kontakten, kan læreren ta kontakt med hjemmet. Det må nødvendigvis systematiseres på et vis, kanskje ved at foreldrene skriver under på at planen er gjennomgått sammen med eleven e.l. Hvis underskriftene uteblir vil læreren legge merke til dette, og tidligere fange opp en situasjon i hjemmet som kan være uheldig for barnets skoleutvikling.

Hvis man skal se nærmere på det å gi leksene en oppdragende funksjon i forhold til disiplin tviler jeg egentlig på om de i sin nåværende form egentlig tjener en slik hensikt. Skolene bør heller tilrettelegge for ordentlig leksehjelp på skolen og at det innebærer FORPLIKTENDE arbeid fra elevenes side som gjøres på skolen. Jeg tror det vil kunne virke disiplinerende nok. Da vil også elevene i større grad være sikret å få kvalifisert hjelp til f.eks. matte, som mange foreldre kan slite med, særlig på ungdomsskolenivå. Man trenger ikke være ressurssvak for å ikke strekke til med å hjelpe med matteleksene, flere kommuner tilbyr kurs til "vanlige" foreldre i naturfag og matte for å kunne hjelpe barna sine med leksene. Men skal skolene tilby kvalifisert leksehjelp, må de jo også stille opp med kvalifiserte lærere, og ikke assistentene fra SFO....

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg tenker jo litt i forhold til lekser at ungene bør venne seg til å gjøre lekser, tenker når de evt begynner på videregående og høyskole at det er greit at det er innarbeidet å sette seg med skolearbeid på ettermiddagstid, da har de jo i større grad avsvar for læring selv.

[Anonym bruker]

Jeg er litt lei av argumentet om at lekser forsterker sosiale ulikheter.

 

Det er sikkert sant, og det hadde vært fint om det arbeidet som oppnås av "gode lekseforeldre" kunne vært oppnådd for alle _i_ skoletiden. Jeg tror ikke det er mulig, for lekser er en måte å repetere det man har lært på skolen i andre omgivelser og en stund etter at man fikk det presentert første gang.

 

Men mitt viktigste argument for lekser er at alle barn må lære seg at det å tilegne seg ferdigheter og kunnskap ikke kommer gratis, man må faktisk jobbe for det. Og man må gjøre noe SELV, ikke bare forvente at en lærer skal åpne hodet og stappe kunnskapen inn. Leksearbeid er det mest selvstendige arbeidet elevene har, og er en god forberedelse til resten av livet.

 

Jeg jobber i vgs, og arbeidsmoralen er meget slapp. Jeg gir sjelden mer lekse enn at de arbeidsomme har gjort det ferdig _i_ timen. Dvs at de som heller kastet bort tiden sin på facebook og på søvn (ja, det skjer hele tiden!) har mer hjemmearbeid enn andre. Og dermed får flere ordensmerknader enn de andre, siden de er like slappe hjemme. Disse elevene har nå selvsagt fått blod på tann, og dere kan tro jeg har fått høre om dette i dag. (For de har selvsagt vært inne på bt.no og aftenposten.no _i_ timen.)

 

Og tilbake til det med forsterking av sosiale forskjeller: Hvis det vi oppnår med å fjerne lekser er å holde tilbake de med "gode lekseforeldre" på det nivået de med "dårlige lekseforeldre" er, synes jeg vi heller må leve med disse forskjellene. Jeg tror nemlig ikke de som "lider" under denne forsterkingen vil lære mer i en leksefri skole, bare at de som "vinner på" denne forsterkingen vil lære mindre. Og det er en for høy pris å betale i mine øyne.

 

Janteloven lever i beste velgående, og den sier at ingen skal være flinkere enn andre. Og siden dessverre noen har dårligere forutsetninger enn andre, må de med gode forutsetninger holdes igjen. Det er dette jeg leser i leksedebatten.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg tenker egentlig at det er skolens ansvar at barna skal komme igjennom pensum. Lekser er jo bl.a for å komme gjennom pensum (ut i fra sånn jeg har forstått det), og synes det er synd at de skal måtte sitte med skolearbeid når de endelig er hjemme. Men jeg skal prøve å følge opp så godt jeg kan..matten får noen andre hjelpe henne med tror jeg;-)

[lÅktiHaUDe]

oj oj oj her kunne jeg kommet med mye..

 

Vi har ei jente på ni år. Hun sliter med lesing og skriving + konsentrasjon (er under testing på ppt). I 3 kl. brukte vi 2 timer på lekser og jenta var helt utslitt. Og jada jeg skjønner jeg ikke kan sammenligne henne med andre barn. Nå i 4 kl. har vi fått litt annerledes ukeplan og nå går leksene myyye bedre. Det jeg vil frem til her er at skoledagen varer for mange til 16.30, så skal de hjem, spise og gjøre lekser. Vår datter hadde da i 3 kl. vært ferdig med alt kl 1900-1930 og da er det jo leggetid.. altså ingen lek noen av dagene.. Nå i 4. kl ville hun vært ferdig ca. 1800.. (tenker da på all tid som brukes fra henting til alt er ferdig). Jammen ikke mye tid igjen for barna til å leke..

 

Heldigvis så er jeg student så når hun er ferdig på skolen så er jeg hjemme og kan hjelpe henne (for det må jeg ennå).

 

Synes ikke skolen henger med i dagens samfunn. Tidligere var mødrene hjemme og kunne da hjelpe til med lekser når barna kom mellom 1200 og 1400. Nå er de fleste på jobb til 1600-1700.. så skal barn gjøre lekser, håndball, fotball, turn, dans osv osv osv ikke rart de er stresset.. hvor blir frileken av??

 

Og nei vår jente går på 2 ting og det er mer enn nok.. så jeg synes at det burde være slik at leksene ble slutt på men at der var andre løsninger for at foreldrene skulle kunne følge med på hva barna lærte og gjorde på skolen..

 

PS. jeg går på skole for å bli lærer ble litt rotete dette her da men..

[lÅktiHaUDe]

MEN skal man slippe leksene så må man nok ha litt lenger skoledag enn de har idag..

[Anonym bruker]

Har ikke skolebarn selv, men er lærer.

Tror ikke vi kan fjerne sosiale ulikheter ved å ikke gi barna lekser. Barn av ressurssterke foreldre vil uansett ha et fortrinn gjennom livet - men vi kan jo forsøke å hjelpe barna fra mindre ressurssterke hjem slik av forskjellen ikke blir så stor. Har stor tro på leksehjelp i skolens / sfos regi for disse barna. Forutsetningen er at de som gir leksehjelp må vite hva de holder på med - de vil møte barn med ulike og spesielle behov (f.eks. barn med ulike lærevansker, konsentrasjonsvansker, motivasjonsproblemer osv.). Har jobbet ved skoler både med og uten lekser og med og uten leksehjelp. Ser helt klart at kunnskapsnivået blant elevene (uansett sosial bakgrunn og ressursstyrke) er høyere ved de skolene som gir elevene lekser og eventuelt et tilbud om leksehjelp. Kan selvfølgelig være tilfeldig, men jeg tror at også barn (slik som vi voksne) trenger å få repetert ting de hører, prøve seg på egenhånd osv.

Har arbeidet i et par kommuner hvor det er stort fokus på barns læringsstiler, dvs. de ulike måtene de tilegner seg unnskap på og hvilke rammer som gir den enkelte best læringseffekt. De aller fleste skolebygg setter begrensninger i forhold til å kunne tilby elevene å jobbe under best mulige forhold for å sikre størst innlæring. Ved mange skoler har klassen kanskje bare et klasserom disponibelt - i dette rommet skal da Per med sine behov jobbe - han vil kanskje ha det helt stille og rolig for å lære best mulig, Ole vil kanskje ha litt lyd og støy rundt seg for å tilegne seg kunnskap, Lise vil helst ligge på gulvet når hun skal lese, Tone vil sitte i en god og myk stol for å kunne konsentrere seg best osv. Vanskelig å oppfylle alt dette med opp til 30 elever i gruppen. Leksene vil da gi den enkelte elev mulighet tilå jobbe under best mulige forhold, slik at de oppnår størst læringseffekt.

Tror også det er et viktig poeng som noen nevner over her at vi lærer barna gode "studievaner" allerede fra starten av. De aller fleste skal gå videre på skole i en eller annen form og vil da dra stor nytte av å ha gode vaner i forhold til å arbeide på egenhånd.

Det er et viktig poeng, som en av dere skriver, at leksene må være tilpasset - barna har krav på tilpasset undervisning og dette må selvfølgelig gjelde leksene også! Leksene bør ligge på et slikt nivå at barna skal klare de på egenhånd og mengden bør ikke være for stor. Viktig med dialog mellom skole og hjem her!

 

[blond]

Jeg mener det er skolens ansvar å legge til rette for at klassen kommer gjennom pensum, men ingen lærer kan sørge for at hver enkelt elev består. Det må de selv ta ansvar for.

[blond]

Frileken må vi som foreldre legge til rette for. Lekser er en nødvendighet på kort og lang sikt som må prioriteres høyere enn fritidsaktiviteter.

[Nikamo]

Er så enig i mye av det du skriver; særlig det med at samfunnet faktisk har endret seg voldsomt fra dengang vi foreldre gikk på barneskolen. Den gangen var de aller fleste mødre hjemmeværende, mens nå har flesteparten av barna svært lange dager i og med at de er på sfo etter skoletid.

 

Ja, det er klart at de kunne gjort lekser på sfo, men der er det ikke ressurser nok til å følge opp med leksehjelp. Og barn på 6-7 år har ingen forutsetninger for å klare å sitte med leksene på egenhånd.

 

Da måtte det vært myyye bedre med lengre skoledager; de siste timene kunne vært en form for leksehjelp, hvor dagens lærdom ble repetert... Dette krever såklart mer ressurser til skolene, men det hadde kanskje ikke vært nødvendig å ansette flere lærere - her kunne assistenter gjort en tilfredstillende jobb, i og med at det dreier seg om repetering av kunnskap som læreren allerede har gitt dem...

 

Min skolejente har "lett for det", men kan likevel sitte frustrerende lenge med lekser. Jeg tør ikke tenke på hva for et slit barn med skrive-/lesevansker og/eller konsentrasjonsproblemer må gjennom hver dag!!