Er så redd for at hun skal dø...

[Anonym bruker]

Tenk om hun også dør? Tenk om jeg skal måtte pakke vekk alle klærne jeg har vasket til henne helt ubrukt? Tenk om jeg aldri får trille henne heller, eller amme henne?

 

Jeg har allerede vært gjennom det helvete, det å miste den lille før hun en gang ble født. Det å gå til gravsteinen i steden for at hun er sammen med familien vår her hjemme. Aldri få sjansen til å bli kjent med henne, aldri trille henne, aldri amme henne, aldri se henne vose opp.

 

Hva skulle jeg ikke gitt for å kunne gå ubekymret igjennom svangerskapet, bare en sjelden gang være bekymret for den lille. Hva jeg ikke skulle gitt for uvitenhet... og manglende erfaringng.

 

Svangerskapet er nesten over, redselen sitter på meg som en klo, og den stremmer grepet hver eneste dag. Selv om jeg ikke har komplikasjonene jeg hadde sist. Selv om jeg nå har kommet lenger enn sist. Selv om lille i magen er så stor nå at om hun blir født, er det veldig trygt. Men hva om hun dør der inne? Helt utenfor min kontroll? Hva om jeg ikke får bli mamma på nytt denne gangen heller? Hva om det skal komme enda et navn på den gravsteinen? Hvorfor klarer jeg ikke glede meg og slappe av, nå som jeg til og med begynner å nærme meg mål og alt har gått bra hittil? Hvorfor blir det bare vanskligere og vanskligere?

 

Jeg er så sliten og aner ikke hvordan jeg skal holde ut de siste ukene... Tiden går så sakte. Altfor mye kan skje....

[Anonym bruker]

Forlang flere kontroller, og be om at du får føde litt før tiden. Det går nok bra skal du se. Det føler jeg på meg.

God klem i natten til deg, lille mamma.

 

Ikke bekymre deg )

[Anonym bruker]

Ja, hva skjer hvis dette skulle skje igjen? Det blir nok som du sier, ingen amming, ingen trilletur og det samme som skjedde sist. Det kan skje med deg, det kan skje med hvem som helst. Du har mistet et barn før, og kanskje hørt at folk sier hvor sterk du er som klarer deg gjennom dette? Jeg tror ikke at dere som opplever dette er noe annerledes enn andre foreldre, men dere kommer i situasjonen, og dere måtte takle det, måtte gjennom det. Det er ikke de som er sterk som klarer seg gjennom dette, det er de som kommer i denne situasjonen som kommer seg gjennom det, fordi de må. Det kan hende at dette barnet ditt også dør, jeg utfordrer deg til å tenke tanken helt ut og svare på ditt eget spørsmål. Hva ville skjedd? Ofte blir vi så lammet av angst for at ting skal skje, at vi ikke tørr å tenke tanken helt ut. Jeg tror at du ville klart deg gjennom det om det skulle skjedd igjen.

[Liljekonvall<3]

anonym 15:46 : Går det ann å være mer ufølsom? Syntes dette var ordentlig hjerteløst!!

 

HI: Dette kommer til å gå helt fint! Regner med at du har fått mer oppfølging siden det har skjedd før? Den lille i magen din kommer til å vokse opp og få det kjempe fint! Nå kan du ikke gjøre annet enn å vente. Kanskje be om å bli satt igang, så slipper du å gå med angsten for lenge..?

Sender deg en god klem!

[Anonym bruker]

Hjelpes... fullførte ikke helt psykologistudiene, gjorde vi vel?

[Anonym bruker]

Anonym 15:46

Hvorfor? Jeg forstår det ikke.....

 

 

HI:

Jeg kjenner angsten og smerten din, jeg har selv vært der!

Snakk med noen, forlang flere kontroller og ultralyder.

 

Lykke til!

Stor klem

[Anonym bruker]

Moren min opplevde det marerittet det er å miste sin datter i magen. Et år og snaut en måned senere ble min fantastiske lillesøster født. Sprell levende og frisk.

 

Dette går bra. Klem fra meg:-)

[Anonym bruker]

15:46 her.. Jeg leste innlegget mitt og det virket hjerteløst ja og det var ikke meneingen! For all del. :-(

 

HI:Beklager dårlig svar til deg jeg prøvde å ta tak i bekymringen din, ikke virke usympatisk. Det vil gå bra med dere, det er ikke stor sjans for at dette vil skje igjen!