Er det vanlig at helsesøster legger seg oppi alt mulig?

[Anonym bruker]

Var på helsestasjonen i dag, barselgruppe.. etterpå hadde vi enesamtaler med helsesøster. Jeg har vært hjemme med barna mine siden eldste ble født for 3 år siden, av eget valg. Reagerer litt på at hun stiller så masse private spørsmål, som egentlig ikke handler om barnet..som:

- om jeg ikke har tenkt å få meg en jobb snart?

- Sier jeg kan jo søke minste i barnehage så har jeg mulighet til å søke dagjobber, selv om jeg sier jeg ikke vil ha 1-åringen i barnehage..

- spør hva jeg er utdannet, om jeg ikke vil ta mer utdanning..(det er ikke aktuelt nå)

- spør hvordan parforholdet går

- spør om jeg har venninner med barn siden jeg går hjemme..

 

 

Blir litt matt jeg, er dette vanlig?

[Anonym bruker]

relativt vanlig tror jeg, fikk de fleste av de spørsmålene når min første var liten, har to tette og de har samme hs. så bare blitt spurt om det en gang.

 

Jeg svarte kort på alle spørsmåla, og ho har aldri tatt noe av det opp igjen.

Tror de bare har en lang liste de skal gjennom.

 

Og det kan gjøre det enklere for den som sitter der og ta opp ting de trenger/ønsker å snakke om , hvis hs har tatt opp tema først.

 

[Anonym bruker]

Okey:) Gikk til en annen helsesøster da eldste var baby, og kan aldri huske at hun spurte om slike ting. Greit nok at hun spør da, men føler ikke helt at hun respekterer svarene jeg gir og det er litt frustrerende.

 

HI

[Anonym bruker]

Også fått spm som dette. Måten hun spurte meg ut på gjorde at jeg nesten følte hun sjekket ut om jeg var kompetent til å ha barnet hjemme utover permisjonen.

 

[Anonym bruker]

Hadde jeg blitt spurt om dette hadde jeg svart med å stille spørsmål ved hvorfor hun synes hun trenger å vite dette. Det virker jo bare som snusing i noe hun ikke har noe med.

[Anonym bruker]

Jeg følte meg som en 14åring som akkurat hadde blitt mor når jeg var hos hs av og til.

 

Hun spurte om jeg hadde venner

Om jeg hadde venner med barn

Om jeg var mye alene hjemme om dagene

Om jeg fikk avlastning

Om familien kunne være barnevakt av og til

 

Satt der å følte meg helt dum, trodde hun jeg var helt evneveik som ikke klarte noe selv?

Hvis jeg sa jeg ikke hadde venner, skulle hun da spleise meg med noen andre da eller?

 

Jeg har en samboer som hjelper utrolig mye til både hjemme og med barnet, jeg har mye familie i nærheten, jeg har venner med barn og venner uten barn.

Hvorfor skulle jeg trenge avlastning? Jeg er 27år og har ett barn å passe på med hjelp av samboer, går nok bra det :-)

Jeg er i stand til å skaffe barnevakt hvis jeg føler for det, jeg har tross alt høyere ped.utdanning.

 

Jeg fikk følelsen av at hun satt å leste ut av et skjema, standardspørsmål, hun så hverken meg som mor eller barnet mitt, så bare det generelle og gjennomsnittelige.

 

Ååååå, det var jammen godt å få det ut, og godt å se at det ikke bare er jeg som er frustrert over helsesøster! :-)

[Anonym bruker]

Har ikke fått noen slike spm..

[Anonym bruker]

Nå kan det jo være måten de spør på, men det er bare for å være til hjelp. Vi fikk også slike spørsmål etter at vi hadde fått et barn som var kritisk syk den første tiden. HS spurte om hvordan det gikk, om vi fikk avlastning, om hvordan vi klarte oss som par. Jeg følte det var oppriktige spørsmål fordi de brydde seg og ønsker å hjelpe oss om de kunne. Vi trengte ikke hjelp og det var helt greit det

[Anonym bruker]

Synes forøvrig det er så mange som føler seg truet her. Kanskje det har noe å gjøre med alle historiene man leser om HS her inne? Virker som om mange tar alt opp i verste mening og tror HS er ute etter dem.

[Anonym bruker]

Du har nok rett i det sikkert.

Jeg føler meg ikke truet men både når det gjelder hs og andre ting er jeg blitt litt paranoid etter en begynte å "henge" her.

For at det er mye rart her inne er ikke til å komme bort fra!

[Anonym bruker]

Ja Her inne får man inntrykk av at alle HS, stemødre og svigermødre er noen troll (noe å tenke på dere som har gutter)

[Anonym bruker]

Ville reagert på de spørsmålene som går direkte på mine valg som om jeg ikke har tenkt å få meg jobb snart og at minsten snart må i barnehage selv om han bare er et år.

 

Hadde ikke reagert på spørsmål om hvordan parforholdet går, om jeg er mye alene på dagtid, om jeg savner venninner eller om jeg har mulighet til avlastning.

 

Jeg føler at de første spørsmålene kritiserer mine valg, mens de andre spørsmålene stilles mer av omsorg.

[Anonym bruker]

Jobben hennes å fange opp barn som ikke har det bra. Så jo, det er nok vanlig.

[Anonym bruker]

Jeg syns at det er litt veldig privat, men man velger da selv om man vil svare. Jeg hadde nok sagt at vi godt holde oss til barnerelaterte ting og at jeg helst ikke vil diskutere parforhold med henne. Går an å si det på en hyggelig måte.

[babysjuk82]

Mi helsesøster er også sånn. Jeg er alene,og trur det er vanlig spm ellers og. Grunnen til at de spør mye er og finne ut om dere har det bra. At dere ikke har noen fødseldeprisjon osv. Er mange private spm,men de mene det bare godt.

[Anonym bruker]

Synes det er synd når hs er mer opptatt av livet til mor og far, enn barnet som kommer for helsesjekk. En ting er å finne ut om hjemmesituasjonen er bra, men det har ingenting med dine utdannings- og jobbplaner å gjøre.

 

Da vi fikk ny helsesøster, hadde ett barn på ett år, og en på to, fikk vi et lite sjokk. Fra å ha en herlig helsesøster som virkelig sprudlet, ga gode råd, viste oss respekt, kom vi inn til en helsesøster som var nitrist, godt oppi årene, totalt uinteressert i barna, og direkte frekk.

 

Vi måtte slanke barna (lå høyt i kurven, men innenfor normalen). Hun nektet å tro at barna likte vann, og tilbød derfor eldstemann et glass vann for å sjekke om det var sant. Hun spurte om vi levde sammen (er gift, og stilte begge to, det står i papirene at vi er gift). Dette har hun spurt om hver gang vi kommer, hun tar vel for gitt at vi snart er skilt. Hun spurte om jeg snakket med barna mine. Svarte at jeg selvsagt pratet med barna mine. Det overså hun glatt, og forklarte meg at det var veldig viktig å snakke med barna sine, som å si "mamma", eller "dette er en sko".

 

Hun var opphengt i at toåringen måtte ut av bleiene nå. Hun var veldig opptatt av at barna ikke gikk i barnehage (sikkert siden jeg tydelig var uskikket før hun i det hele tatt ble kjent med meg). Hun er fæl, rett og slett. Kun opphengt i oss voksne, og våre liv, snakker ikke med barna, og snakker til spesielt meg som om jeg skulle være totalt tilbakestående som menneske.

 

Hun spør også stadig vekk om ting som: Ja, du har vel tatt en pause fra studiene nå, ett år eller noe?

 

Selv om hun vet at barna nå er i bhg, jeg har kommet langt i studier som krever toppkarakterer for å komme inn (er altså på ingen måte dum). Hun tar vel for gitt at vi ikke klarer noe som helst, enkelt og greit. Ikke vet jeg hvorfor:)

[Anonym bruker]

HS som vi har er veldig opptatt av vi har et bra sexliv, hun gir tips om stillinger osv. Sier vi må få et barn til så det ene barnet ikke blir ensomt. En gang samboeren var med ble han helt sjokkert og gikk ut. syns dere ikke han reagerer litt kraftig ? er vel normalt å få slike råd ?

[Anonym bruker]

Hadde en helsesøster når eldste var baby, som la seg så fryktelig opp i ting hun ikke hadde noe med. Sambo var på den tiden arbeidsledig, og hver bidige gang vi kom dit spurte hun om sambo hadde fått seg jobb.. Det var rett og slett pinlig og flaut å måtte svare nei.. Hun kom stadig med utklipte jobbannonser osv.. Sambo sluttet etterhvert å bli med på kontroll.. Hun fikk jo ham til å føle seg som den drittungen..

 

I tillegg fikk hun seg til å bestille en time til meg på sykehuset fordi hun mente jeg trengte en hørselssjekk! Jeg hadde tidligere nevnt at jeg kanskje trengte høreapparat, men var usikker.. Sa at jeg skulle til legen å få det sjekket.. Men hun tok seg friheten til å sende en henvisning til ø.n.h for meg uten å spørre! Syntes virkelig det var å tråkke over mine grenser, men beit det likevel i meg..

 

Når jeg var der alene spurte hun meg ut om sambos alkoholforbruk, om han var snill mot meg og babyen, osv osv osv... Hun førte til at jeg ble en ekstra usikker mor.. Heldigvis pensjonerte hun seg, så vi fikk en ny helsesøster etterhvert.. Hun var mye mer oppmuntrende og fokuserte stort sett bare på barnet.. Det var virkelig en befrielse!

 

Hadde jeg hatt denne helsesøsteren i dag hadde jeg nok klart å si fra på en fin måte at jeg helst ville snakke om barnet på hs..

[Anonym bruker]

Huff, jeg kjenner faktisk at jeg gruer meg til møtet med jordmor og helsesøster! Jeg hører så mye rart, og spørsmålene jeg hører blir stilt er etter min oppfatning uhørte! Det er greit å få veiledning og forstår at de må undersøke at alt går bra. Men å legge seg opp i sexstillinger, om vedkommende jobber, om det er planlagt søsken, om man skal være hjemmeværende eller ikke, det er for drøyt! Kjenner jeg får prestasjonsangst ved tanken! Om man ikke er perfekt da, hva skjer da? Barnevernet kommer inn i bildet?

Igjen, huff!