Vil hun virkelig ikke jobbe?

[Anonym bruker]

Jeg har en bekjent/venninne som jeg ikke helt skjønner meg på. Hun vil tydeligvis rett og slett ikke jobbe.. Hm. Hun er frisk og rask, begge barna går på skolen, hun er ferdig med en yrkesutdanning fra videregående og kunne lett fått jobb i dette (et sånt man , deltid også uten problem hvis hun ikke ville jobbe fullt. Hun tåler ikke at jeg ymter frampå om en jobb - nei passer ikke, hun burde lese, så mye styr...Jeg må innrømme jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal si når hun klager over at hun har så dårlig råd, og hun snakker mye om penger. De har jo lite penger, mannen hennes er uføretrygdet, og hun får jo ikke noe annet enn det som følger med de to barna. (Ett bare hennes). Hun tok påbygging for å få studiekompetanse, men mangler en eksamen. Hun vil studere til et bestemt yrke, men har strøket til eksamen to ganger, det er to år siden hun sist gikk på skole og hun klarer ikke å strukturere seg til å lese til den eksamenen hun mangler. Jeg hjelper henne med lesingen nå, håper hun står neste gang.

 

Men HVORFOR vil hun ikke jobbe nå? Hun har gått hjemme i to år - ikke jobbet, ikke lest skole, ikke passet barn. Sier hun kjeder seg og holder på å bli rar av å ha så dårlig råd. SÅ GJØR NOE MED DET; DA; JOBB LITT SÅLENGE!

 

Vet ikke om jeg skal le eller gråte, vil at det skal gå bra for henne, men det hun gjør virker så - umodent?

[Anonym bruker]

Hun vil sikkert ikke jobbe, eller så er selvtilliten hennes helt kjørt og hun tørr ikke.

 

Jeg har egentlig ikke lyst til å jobbe:) Helt sant, og er ganske misunnelig på svigerinna mi som går hjemme med baby, nybygd hus og trenger ikke jobbe...

[Anonym bruker]

Kan det være at hun har angst, depresjon e.l.?

Dårlig selvtillit som nevnt over?

 

Jeg kunne godt tenke meg å være hjemmeværende med små barn, men ikke for alltid. Om jeg hadde kunnet, ville jeg jobbet deltid:)

[Anonym bruker]

Tror kanskje hun sliter med et eller annet sånt, hun har et til tider skummelt temperement, men mesteparten av tiden er hun oppegående. Jeg også liker å være hjemme, men ikke når det er tomt hjemme i et elendig hus og du ikke har råd til å finne på NOE.

[Anonym bruker]

Kanskje du kan spørre henne om det er noe som plager henne? Om det er det, burde hun få hjelp. Høres ut som en vanskelig situasjon å være i. Kanskje en jobb der hun ikke trengte å "tenke" (misforstå meg riktig), for eks en vaskejobb, kunne vært noe? Men om hun ikke vil endre på situasjonen sin, så er det nok lite du kan gjøre. Bare prøv å være der for henne.

[Anonym bruker]

Godt mulig hun har problemer med seg selv som gjør at hun synes det er vanskelig å få en jobb/jobbe. Ikke alt som synes utenpå, og hun trenger jo heller ikke fortelle deg alt om hva hun føler innerst inne.

 

Tror nok de fleste som ikke jobber har en grunn til det, selv om de kanskje bare ser late ut på utsiden. Det kan være mange grunner, som: dårlig selvtillitt, depresjoner, angst, usikkerhet, andre helseplager osv. Lite arbeidsrfaring og avbrutt utdannelse f.eks hjelper heller ikke på hvis en er usikker fra før..

 

Kjenner meg igjen i hennes situasjon, men jeg har små barn da (snart 1 og 3) så da reagerer ikke folk slik på at jeg går hjemme.

[Anonym bruker]

Tror en vaskejobb eller tilsvarende kjedelig jobb hadde vært HELT uaktuelt. Hun er ikke dum, har fått gode karakterer (4/5) i faget sitt, er bare de allmennfagene som er vanskelige. Hun hadde aldri giddet å kjede seg på jobb. Jeg vet om mange ting som plager henne, men ingen som forklarer denne "apatien". Jeg håper hun nå klarer eksamen, jeg gjør en ekstra innsats her nå, så kanskje hun er villig til å begynne på høyskolen, kanskje hun klarer å gjennomføre det. Men jeg har funnet ut at jeg kan ikke være for "nær" henne, temperamentet hennes har jeg fått merke en del, det er ikke moro. Så må holde litt avstand også.

[Anonym bruker]

Er nok noe der, man ser jo veldig tydelig at hun sliter med å kontrollere sinnet sitt, og det kan nok være et uttrykk for at hun ikke egentlig har det helt bra. :-(

[Anonym bruker]

Det var meg som foreslo vaskejobben.

Jeg har en bachelor innen helsevesenet, og er heller ikke dum. Fikk veldig gode karakterer også. Jeg sliter i forhold til utbrenthet/depresjon/angst og er sykemeldt fra jobben min, og skal heller ikke tilbake til den. Jeg vurderer å ta en vaskejobb for en periode, for å slippe å "tenke". For meg kan det være en løsning, men forstår at ikke det trenger å være noe for henne eller andre. Var ment som et forslag, og overhodet ikke for å stemple henne eller noen andre som "dumme".

[Anonym bruker]

HI her

Ble litt bekymret siden jeg skrev at hun slet med å stå på en eksamen at hun skulle oppfattes som dum, for det blir jo feil da. Jeg tror det er mer angst for å gå ut i situasjonen som arbeidstaker, svare for noen, være forpliktet, som skremmer henne, så tror ikke lite-tenke jobber hjelper på det. Hun må nok være veldig motivert for å gjøre den jobben hun skal ut i, hun har lyst til å jobbe med ungdom/rus, det engasjerer henne veldig.