Til alle dere veldig gravide damer=)

[monca*84*j12]

Heihei.. Jeg sitter nå her å leser litt og drømmer meg bort... Og det slår meg at flertallet av dere kjenner at det begynner og ta på å gleder seg til lille er ute.. Jeg skjønner det fører med seg mye ubehag og vondter og være høygravid.. Og at det kan være ganske lett og miste motet...

 

Det er flere av nicene jeg kjenner igjen fra bli gravid.. Jeg har prøvd nå i over et år med spiren vil ikke sitte.. så starter utredning nå..

Ikke meningen med no syte innlegg her nå altså, men rett og slett en liten oppmuntring til dere. I de tunge og slitsomme timene med kynnere og hovne bein, prøv og tenk hvor heldige dere er! Jeg skulle gjort mye for å vært i deres situasjon!!!!

 

Lykke til med forestående fødsler og våkenetter!!!!

 

klæm fra en som missunner alle vondtene deres=)

[Tvillinger feb.09,nr.3 juni 10]

Hei.

 

Skjønner akkurat hva du mener. Jeg mistet i 2007 og syns det var tungt å høre de som "klaget" over å være gravide...

Nå er jeg selv høygravid med tvillinger og begynner å skjønne hvorfor. Hehe.

 

Ønsker deg masse lykke til og krysser fingrene for at en liten spire snart vil sitte.

[Chiquita Bananas]

Jeg får dårlig samvittighet når jeg klager og synes synd på meg selv med bekkenplager og magen er i veien når jeg vet at det er mange som faktisk skulle ønske alt det der.....

Har ei venninne som brukte lang tid på å bli gravid.

 

Krysser fingrene for deg og håper du blir gravid snart !!

Lykke til....

[monca*84*j12]

heihei..

 

Jeg skrev ikke dette innlegget for og høste sympati.. hehe.. Jeg er sikker på at jeg får spiren min en dag og at det blir det største som skjer.. Men jeg er helt sikker på at jeg kommer til og klage jeg også!!

 

Jeg skrev dette mer for og minne dere på hvor heldige dere er, og med det kanskje lette den siste tiden med gode tanker og ord=)

[Nea og juniors mamma]

Hei kjære deg.

Jeg er en av dem som sitter og ønsker meg kroppen tilbake, men mest av alt å bli kjent med henne som har tatt bolig i min kropp. Det var nemlig ikke gitt at jeg skulle sitte her med ødemer i beina, halsbrann, dårlig søvn, bekkenplager osv, osv....... Vi var prøvere siden 04 og i 08 hadde vi første runde med ICSI/IVF hvorpå det fantastisk nok klaffet på første forsøk. Mao, jeg forsår din fortvilelse og kan bare si at jeg håper utredningen og event videre valg bringer frukter for dere

Masse lykke til og gi ikke opp selv om veien kan bli lang.