Gå til innhold

Hva synest DU er det verste med og være alenemamma/pappa?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg sliter med høytidene.... Det er så utrolig ensomt:( Jeg har ingen familie i nærheten her jeg bor og ingen kontakt med barnefar,har heller ingen veninner med barn.. Gruer meg enormt mye til påsken nå først og fremst så kommer 17 mai det er en helt grusom dag.. ALLE har noen og gå med bare ikke jeg og gutten min.... Har vurdert om jeg skal flytte hjem,mn føler det og vanskelig når jeg ikke har bodd hjemme på 15 år... Har en jobb jeg trivest i og flere veninner,men da uten barn. Om jeg flytter hjem må jeg begynne helt fra begynelsen,det er ikke like lett når en har pasert 30 år.

 

Kjenner dette er noe som tar på psyken min veldig.

 

Noen som har lyst og dele sine erfaringer?

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hehe...jeg syns manglen på sex er verst. frister ikke å ha sex med "hvem som helst".

 

men det sier jo litt om at jeg slettes ikke har det ille i det hele tatt.

 

det hjelper masse om du får noen venninner som også er aleneforeldre. for da kan du dele disse dagene med dem :)

hva med å spørre her inne om det er noen aleneforeldre i nærheten av der du bor`=

Skrevet

Høytidene var aller verst :( Sitte alene på julaften er ikke hyggelig uansett hvor mange tips man får til å gjøre det hyggelig.

 

Ensomheten er ille. Sitte alene kveld eller kveld, sove alene, stå opp alene.

 

Nå har jeg kjæreste men vi bor ikke sammen, men når han er her i helgene så er ting noe helt annent. Er så deilig å kunne dele livet med noen. Ser virkelig frem til den dagen vi flytter sammen. Jeg er ikke enstøing, hater å være alene :( Eller jeg har ingen problemer med å være alene innimellom , men når man sitter alene 350 dager i året så kan jeg jo si at man blir lei..hehe

Skrevet

Det høres ut som problemet ditt er mangel på relevant ettverk. Da jeg fikk barn (og alenemor) ble det naturlig å oppholde meg mer sammen med venenr med barn.

Skrevet

Og hvor er hovedkilden til fordommene? Jo, alenemødre som selv setter et B-stempel på sin type familie og som klager og syter om hvor vanskelig livet som alenemor. Det er der fordommene kommer fra.

Skrevet

Jeg har mange veldig gode venninner,men ingen av mine venniner har barn. Eller det vil si har og vennier med barn,men di er gift og har nok med familien sin.... Veldig skjeldet jeg ser noe til di. Det er om mannen er borte eller på jobb men det som sagt veldig skjeldet. Så nettverket er det ingentignog si på. Mine single veninner reiser bort og gjør ting men andre single venniner. Det blir ikke helt det samme og ha med meg og lille gutt på en wekend til Berlin,Køben,Kr-sand ja antar dere forstår hva jeg mener??

Skrevet

Jeg forstår hva du mener. Jeg mistet en hel haug av mine venner etter jeg fikk barn. Selv om jeg hadde barnefri annenhver helg, og ALLTID brukte de helgene på vennene mine, så i følge de så var det så slitsomt å forholde seg til ei med barn, for hadde vi planlagt noe og jeg avlyste(noe jeg sjeldent gjorde) fordi f.eks pappaen hennes avlyste helgen, så ødela det deres planer osv. Fikk slengt i trynet av min såkalte bestevenninne at jeg ikke lenger var så fleksibel som de, og at jeg ikke var like spontan som før, så derfor sluttet de å be meg med på ting, eller i det hele tatt ta kontakt.

 

Jeg har nå et par venninner fra barndommen\ungdomstiden som jeg regelmessig snakker med, men vi bor så langt unna hverandre) resten sluttet å ta kontakt. Jeg orker ikke holde på med noe enveiskommunikasjon lenger.

Har fått noen nye venner når jeg flyttet til et nytt sted, så jeg greier meg fint her. Men synd å miste så mange venner fordi jeg fikk barn.

 

Opprettholde nettverket fru blom, hva skjer når det såkalte nettverket svikter deg?

Skrevet

Jeg føler vel ikke at nettverket svikter i den forstand.. Men ahr ofte følt det litt sårende at "singel klubben" samlest hos en veninne og har pizza og div på søndager for og oppsumere helga,mn di kan aldri komme til meg som faktisk har vert alene m barn hele helga.Jeg har ingen avlastning. Hva med og sitte her heller da,så kan jeg og få ta litt del i "ute" livet...Men nei det skjer ikke.. Off føler jeg er litt deppa og lei nå... og dermed veldig NEGATIV:( Men det er godt og få det ut:) Så få den som vill irritere sg......

Skrevet

har du prøvd å si til dem a det ville være koselig om de kunnekomme til deg da?

Skrevet

Mente ikke at nettverket svikter deg, stilte det spørsmålet generelt til alle her. Noen mener at vi må opprettholde nettverket vårt selv, men hva kan man gjøre når nettverket svikter oss. Så det var ikke negativt ment mot deg da :)

Skrevet

jeg synes det verste er når jenta mi blir syk, synes det hadde vært godt å hatt noen å prate med da. om man evt skal dra til legevakt osv.

 

 

Skrevet

Ja, skal det gå utover oss som ikkje gjer det? Skal vi då tenke at alle som er gift hatar det fordi dei klagar over mannen heile tiden og sett eit B-stempel med det? Nei, det trur eg verkeleg ikkje.

 

Eg synest heller folk skal akseptere andres situasjon. Driv du og forklarar kvifor du er aleinemor og får pengar ifrå nav kvar dag? At du må forsvare kvifor du får støtte for å ta ein utdannelse?

 

For det må nemlig eg.

 

Resten går heilt fint!

Skrevet

Synes egentlig ingen ting er ille jeg. vi har det kjempe fint. Kanskje ikke slik jeg trodde det skulle bli, men har det mye bedre som alenemor enn i en familie vi ikke hadde det godt sammen.

 

Stor trives med barnet mitt og den tid vi har sammen. At man er sliten av og til er man vel når man er familie også. Min datter og jeg har noe helt spesielt sammen, noe alle har med sine barn, men også har vi noe som kanskje ikke større familier har. Vet ikke men en tanke

Skrevet

Gutten min er 8 mnd. Og det som sliter ut meg er mangel på søvn. Jeg blir nesten gal jeg. Han sutrer og griner stordelen av natta og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Håper det er tenner og at det er forbipasserende.

Ellers er det trist på måtte gjøre alt selv, og helt klart ensomheten man kjenner på når barna har lagt seg og tv er eneste selskap.

Skrevet

jeg synest der verste er å ikkje ha noen å dele tingen med Som feks de første skrittene, de første ordene.. Jeg husker jeg ble så stolt når gutten min sa sitt første ord (Mamma) og der satt jeg å smilte og var så stolt og glad, men ingen å dele det med.. er enig i høytider osv, Har heldigvis familien min veldig nærmt noe som har hjulpet meg utroligt mye, med tanke på høytider ! jeg har noen gode venniner men vi er på helt forskjellige planeter. jeg er bare 20 år så venninene mine er liksom ikkje der jeg er, ikke har de barn heller..

Om jeg var deg ville jeg vurdert å flytte nærmere de,(vet ikke om de bor langt unna eller?) høres ikkje ut som du har det noe godt:( Familie er godt å ha i nærheten.

Skrevet

Det værste er når sønnen min spørr etter faren sin, hvorfor han ikke er her, om vi ikke kan besøke han osv. Vi har null kontakt med bf, selvom jeg har prøvd alle midler for å ha kontakt, så er han null interessert. Når gutten lager tegninger og sier denne skal pappa få så får jeg så sinnsykt vondt, føler meg kvalm og skulle ønske jeg kunne trylle slik at alt var annerledes. Vi kan aldri bli kjærester igjen, det kommer jeg aldri til å ønske heller...skulle bare ønske at han innså at sønnen hans er min superhelt og at han følte det på samme måte.

Skrevet

Utrolig nok var bf hos oss den dagen lille valgte å si sitt første ord, så det fikk jeg heldigvis delt med han:)

Det verste synes jeg er å sove alene og sitte alene på kveldene, og ikke minst når jeg er kjempesliten men likevel bare må fungere fordi ingen annen kan hjelpe til litt.

Skrevet

Er ikke lett å være alene nei. Jeg føler meg ikke etablert som deltidspappa. Møter sjeldent noen med barn på samme alder, vi blir liksom drivende rundt på egenhånd. Minsten går jo i barnehage, men jeg syns helgene blir litt kjedelige. Men det er nok bare min følelse. Han koser deg jo han, inne eller ute - leker på egenhånd. De som har barn på samme alder, de er jo sammen i helgene, jeg har ikke lyst til å presse meg på heller...

 

pappa

Skrevet

Å ikke ha familie eller venner som stiller opp i forhold til barna. Ingen som tilbyr seg å være barnevakt etc. Det har jo ikke direkte noe med å være alene å gjøre, men hadde jeg ikke vært alene hadde man jo ikke hatt samme behov for avlastning, man kunne byttet på å ta seg en tur ut med venner osv. Når man ikke har noen til å hjelpe blir man bare sittende hjemme hele året, hadde vært fint med en kinotur e.l en gang i måneden eller noe.. :\ men men.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...