Lei meg, og en smule forbanna og lei..!

[Anonym bruker]

Se om jeg klarer og skrive ned dette nogen lunde forståelig da.. Må få ting ut!

 

Bf. og jeg gikk fra hverandre for 1 år siden snart. Vi var samboere så han har foreldreansvar. Men han viste fort at han gav faen i oss (sønnen sin). Jeg har prøvd alt jeg kan for å få han til å ville ha samvær, han sier også han vil. noe som gjør det enda mer uforståelig.

Men nå hr jeg gitt opp. For jeg ønsker ikke at sønnen min skal være hos en pappa som ikke gjør noe for å se han. Noe må han slite med. Men jeg orker ikke kjempe mer for det. For vil han ikke ha sønnen sin, så skal heller ikke sønnen min være der. Da klarer vi oss bedre selv.

Så dette har jeg forstått og jeg lar han være nå.

 

Men så kommer problemet.. Vi har et billån sammen. Han blir trekt. Han har også forsikringen. Jeg har gjort alt jeg kan for å få alt over på meg. Men han svarer ikke. Jeg har jo bilen, så jeg burde jo ha alt det andre å. Han gjør det ikke for å være grei. Men han er lat og gidder ikke gjøre noe med det.

Men nå har jeg ikke fått kontakt med han på nesten et halvt år. Jeg må ringe banken å høre om han betaler, å om forsikringen blir betalt.

Jeg er nå dritt lei av å ha noe som helst med han å gjøre så lenge han bare lage trøbbel for meg. Slitsomt å skulle samarbeide med en som arbeider mot meg..

For nå kommer snart veiavgifta. Den kommer jo til han. Oblatene kommer jeg nok ikke til å se noe til. Å da kan jeg jo ikke kjøre bilen etterhvert.

 

Jeg er avhengig av bil. Å har nå vært å spurt etter nytt billån. Det får jeg, men jeg burde jo helst ikke stå på den vi har fra før. Hun i banken sa at jeg skulle ringe banken billånet er i å si at de må slette meg. For jeg har ingenting med dette å gjøre, å x en er vrang. Sist fikk jeg beskjed om at det var enkelt, at jeg bare måtte skrive et brev. Men få hans underskrift, men det får jeg jo ikke, for jeg får ikke tak i han!!

 

Hun i banken sa at denne banken bare kunne ringe dem. Sletter de meg, så ordner det seg jo. Da kommer jeg bare til å kjøre bilen hjem til han å sette den der. Nå orker jeg ikke mer. Så får jeg kreve bidrag gjennom nav, for det betaler han når det passer han nå..

 

Men hva hvis de ikke sletter med fra lånet? Hva skal jeg da gjøre?

Jeg må jo bare møte opp hos da.. Men åå.. denne situasjonen sliter meg helt ut. Jeg tenker på dette hele tiden. Jeg orker ikke ha noe annet enn sønnen vår som knytter oss sammen når han ikke gidder å samarbeide i det hele tatt..

 

Dette er en type som tror han an la vær å se/snakke med sønnen sin på noen år, for så å ta kontakt igjen.. Men det funker ikke sånn!

 

Puh.. Det var godt å få ut! Sikkert glemt en del, vet ikke om det er til å skjønne engang..

[Anonym bruker]

JO, det funker nok sånn. går han rettens vei for å se sønnen sin om 5 år stiller han sterkt, om ikke du har ekstreme ting på han. Alvorlig rusproblematikk, trusler, vold mot barnet ol.

 

Ellers ser jeg ikke problemet. Du kan kontakte banken dere har billån i og ordne så lånet blir trukket fra deg og banken kontakter han.

[Anonym bruker]

Nå misforsto du. Klart han skal få se sønnen om han vil det om noen år. Men han kan ikke komme om f. eks. 2 år å si at han nå vil begynne med overnattinger osv. Sønnen vår må faktisk kjenne pappan sin først. Så nei, det funker ikke sånn! Det sier jo tilogmed de på fvk.

 

Ang. bilen. Tror du ikke jeg har prøvd det du sier?? Selvfølgelig har jeg prøvd det! Men jeg MÅ ha hans underskrift for å sette ting over på meg.

[Anonym bruker]

Hallo i luken da du,m du skrev da heller ingenting o overnattinger først. Så mitt svar er helt korrekt. Forøvrig er tilvenningsperioden for overnattinger variabel i forhold til alder på barnet, mange mødre føler den er for kort.

 

Jammen så få en advokat til å kontakte bank og mann da. Ha litt tiltak

[Anonym bruker]

Ja jeg vet også det at jeg aldri kan nekte han å se sønnen sin, uansett hvor mange år det går. Det har jeg heller ikke tenkt til. Men jeg har tenkt å be han med på en samtale på fvk. først. Hvis den dagen noen gang kommer!

Men jeg blir ganske provosert over at noen kan ha slike holdniger ovenfor sitt eget barn. Så klart jeg blir skuffet og lei. Eneste jeg vil er jo at sønnen min skal ha det godt. Ikke ha en pappa som lover og lover men aldri holder det han gjør. Slike skuffelser fortjener ingen.

 

Ha litt tiltak jeg. Jeg har gjort ganske mye. Fått banken til å ringe han osv.

Ang. advokat. Man må ha penger for å kontakte dem. Derfor håper jeg bare banken kan slette meg!