*Udon'tKnowMe* Skrevet 4. februar 2009 #1 Skrevet 4. februar 2009 Kjæresten min de to siste årene har gjort det slutt.. Eller, slutt inntil videre som han selv sier.. Han sier han ikke føler det samme for meg lengre, men at han er gla i meg.. Jeg mener jo at forhols går opp og ned, har jo selv hatt dårlig perioder. men jeg tror at dersom man jobber med det, så kan man blomstre igjen.. Hva tror dere? han tør ikke helt å prøve ennå sier han, sier han trenger tid.. men jeg holder på å bli gal, det gjør jo så vondt =/ Han ringer forresten ofte, og er da nesten som før.. de få tingene jg har i hans leil sa han at jeg ikke trengte flytte ut med det første, og han inviterer oss stadig på middag.. men det blir ikke noe mer når vi er der.. Rotete kanskje.. men hva tror dere??
Gjest Skrevet 4. februar 2009 #3 Skrevet 4. februar 2009 Tja....tvilsomt....mitt råd, kom deg videre i livet. IKke kast bort år etter år på å vente, da kan du gå glipp av mangt. Start med å hente tingene dine du....det anbefaler jeg at du gjør som en del av løsrivings prosessen, det er vondt, men bedre å rive plasteret av raskt og brutalt enn å drive med å pine deg selv i lengda slik som nå. Klem
Tjohoppsannhei Skrevet 4. februar 2009 #4 Skrevet 4. februar 2009 Man kan nok det, men siden de kjølnet hos ham nå før dere har etablert dere sammen, så er det kanskje ikke nok i det fra hans side uansett. Ikke moro å alltid være den som vil gjøre hva som helst for å holde sammen, mens han er usikker til-og-fra. Tøsteklem :-)
Gjest yrild Skrevet 4. februar 2009 #5 Skrevet 4. februar 2009 ville hentet tingene mine og kuttet ned på kontakten... sånn som det er nå får han den kontakten han ønsker imens du blir en bedende hundevalp som vil ha mer. Hvis du gir det mer avstand kan det være at han kjenner så mye på savnet at han vil ha deg tilbake... Du må tenke på deg sånn at likevekten opprettholdes! Ellers så er jeg helt enig med deg i at forhold går opp og ned og at man må jobbe med det for å få det til i lengden (men av og til kan avstand også gjøre sitt! ) lykke til :-) klem
Anne-B. Skrevet 4. februar 2009 #6 Skrevet 4. februar 2009 Han må få ut fingern og bestemme seg. Jeg tror jeg hadde krevd alt eller ingenting.
Gjest yrild Skrevet 4. februar 2009 #7 Skrevet 4. februar 2009 og... vær kort på telefonen, ikke så interessert i hva han gjør vil etc...
*Udon'tKnowMe* Skrevet 4. februar 2009 Forfatter #8 Skrevet 4. februar 2009 Vi er ikke helt uetablerte heller... jeg har vært hos han stort sett hver dag det siste året.. bare ikke sakt opp min egen leil, da hannes har litt dårlig plass... vi har snakket om å kjøpe hus sammen til neste år, og ja.. Æsj, dette er noe møkk.. =/
Leirha Skrevet 4. februar 2009 #9 Skrevet 4. februar 2009 Jeg vet ikke om man kan få følelser tilbake. Men for å si det litt stygt, ja forhold går opp og ned, men det som gjør at mennesker i føsrte omgang holder sammen er jo følelseb for den andre parten, er denne borte, noe som kan hende, så er det ikke lenger opp og ned... Det er ned. Jeg er i samme sitasjon selv, men omvendt. Er fortsatt med samboeren fordi jeg håper som du at følelsene skal vende tilbake, men nå er det gått 1,5 år og ingen forandring på følelsesfronten, bare den galne veien isåfall. Men jeg er sta, fordi det er meg det står på, så kan jeg velge å bli... Men det tærer, gud som det tærer. Hadde situasjonen vært en annen hadde jeg kastet inn håndklet for siker 1år siden. SÅ jeg tror ikke du skal vente at følelsene hos han kommer tilbake, det blir vel naivt spør du meg, men du kan håpe
Gjest Skrevet 4. februar 2009 #10 Skrevet 4. februar 2009 Vel, vær heller glad det ble slutt NÅ og ikke etter dere eventuelt kjøpte hus osv i lag, det hadde vært verre. HVIS han er intressert og ikke vil miste deg så vil han nok kansje begynne å kjempe hvis du er hetl rolig og bare ier at du vil hente sakene dine, og ønsker ham lykke til....da får du svaret du trenger. Ta vare på verdigheten din, ikke stakkarsliggjør deg selv, jeg får helt vondt når noen klamrer seg fast, for det er så forbanna uverdig. Minner litt om et forhold jeg var i for mange år sia, det var så vondt, jeg utsatte og utsatte bruddet, enda jeg viste det ikke var annen utvei. Han var som en rus for meg, jeg var avhengig følte jeg...men han ødela meg sakte men sikkert også merka jeg.
*Udon'tKnowMe* Skrevet 4. februar 2009 Forfatter #11 Skrevet 4. februar 2009 Hoff, ja jeg vet jeg burde.. men har liksom ikke lyst.. det blir så absolutt når jeg "flytter ut" derfra... Hvorfor skal kjærlighet være så vanskelig?? =/
Gjest Skrevet 4. februar 2009 #12 Skrevet 4. februar 2009 Jeg vet., men du bør virkelig gjøre det. For det er den måten du finner ut hvor han står også, og du har ingenting å tape, for det du gjør nå blir helt feil i lengda, det blir på hans premisser, ikke dine. Og kjærlighet finnes det mer av der ute, tro meg, jeg fant den igjen selv, ikke helt likt følelsesmessig, ikke like stor rus, men så mye tryggere og bedre, å vite at man kan stole helt på en annen og dele alt med ham, vite hva han føler og hvor han står, slippe vonde usikre følelser. For slik kjærlighet som du føler nå er ikke godt, usikkerhet, redsel....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå