litt frustrasjon...(langt)

[kveitebolle]

jeg er da gravid og er i uke 21, jeg fylte 19 i november.. jeg føler at jeg har fått lite oppfølging i forhold til de andre gravide som er rundt meg.. jeg gikk til legen i uke 6 for å ta urinprøver og sjekke blodtrykk osv. men når jeg kom til legen så hun bare på meg og spurte: skal du beholde?

jeg sa ja, jeg skal beholde, men lurer på hva som ventes nå fremover.. jeg vet ikke akkurat så myee om svangerskap. så sa hun kom igjen om noen uker, så sa jeg at jeg hadde med urinprøve og lurte på om jeg kunne få sjekket at jeg var gravid. og evt hvor langt på vei.. så tok hun opp ringen å sa du er ca 6 uker på vei. bare gå inn på laben me urinprøven.. den var negativ(til min store forundring), hun som tok testen var veldig hyggelig å tok blodprøve å sendte til haukeland, som kom igjen positive etter en uke.. etter noen uker ringte jeg til jordmor(siden legen ikke var så hyggelig og medhjelpelig som jeg hadde håpet) hun sa jeg kunne komme til kontroll når jeg var i uke 14. jaja tenkte jeg, er jo veldig lenge til.. menmen, møtte opp til kontroll, fikk høre hjerteslag så var veldig glad, hun bestilte også ultralyd som vi fikk når jeg var i uke 17..(beste opplevelsen jeg noen gang har hatt)

 

de tre første månedene hadde jeg forferdeli me oppkast og kvalme, jeg fikk ikke i meg noen ting, kanskje en kiwi om kvelden og ett glass med vann der jeg tok folat tablettene, slik at jeg la meg rett ned på sengen og sovnet før de kom oppigjen.. jeg gikk ned 7 kilo.. jeg ringte til helsestasjon og lurte på intravinøs, siden jeg var så bekymret for å ikke få i meg nok næring.. men de sa at fosteret fikk den næringen det trengte fra meg.. senere igjen gikk jeg til lege, tok urinprøve som var konsentrert men huden min var ikke "uttørket" så jeg fikk resept på kvalmenedsettende tabletter, noe som jeg ikke ville ha siden jeg ikke bruker så mye medikamenter, jeg brukte veldig lite(ikke i det hele tatt faktisk) av smertestillende før jeg ble gravid..

men tingen er som følger, huden min har aldri blitt uttørket, eneste leppene mine som kan sees på om jeg har for lite væske. noe som de hadde, de sprakk og blødde hele tiden.. jeg var for sliten til å krangle noe mer, og jeg gikk hjem for å legge meg..

etter noen uker fikk jeg matlyst, og har lagt på meg en eller 2 kilo no:) jeg hadde gått ned ganske mye, og kom meg inn i boksene som jeg hadde i niende klasse på ungdomsskolen! noe som ikke hadde passet på 4 år! nå har jeg min neste kontroll i 24 uke og gleder meg til å se om jeg har lagt mer på meg og om alt er som det skal..

 

men det jeg savner er blodtrykksmålinga fra tidlig i svangerskapet slik at de kan oppdage noe som er galt medd tanke på dette, og hvor mye jeg virkelig hadde gått ned i vekt, jeg ble ikke dårlig før i uke 7 ble bra i uke 14.. og jeg fikk ikke noe informasjon fra lege, jeg måtte lese selv og finne informasjon, helsekortet ble ikke fylt ut før i uke 14 og ikke fikk jeg denne svangerskapsboken som de deler ut heller.. jeg har ikke lyst å gå til lege flere ganger i svangerskapet siden jeg ikke føler meg "velkommen" der..

 

er det bare jeg som furter eller har jeg noen grunn til det?

[sweet dreaming]

Bytt lege! Si at du er faktisk bare 19 år, du vet ingenting om å være gravid og du vil ha tettere oppfølging. Typisk at man må stå på krava for å få den omsorgen man trenger. Du burde også gå til jordmor, de har bedre tid og er mye flinkere til å informere. Enhver lege vil joat man skal legge på seg i ett svangerskap, men det er riktig at babyen får den næringen den skal ha,stort sett . Det viktigste du kan gjøre er å kjenne liv hver dag og følge med på det, samt å prøve å få i deg litt mat. Ta gjerne vitaminer og omega 3, det er bra for den lille . Noen leger vil ikke fylle ut noe som helst på jornalen din før etter uke 12, det gjorde de heller ikke med meg. De mener vist at alle svangerskap kan fort ende i spontanabort før uke 12 og derfor er det ikke noen vits i å lage utfyllende journal. Det var i allefall det de sa til meg. Heldigvis får du vanligvis mer oppfølgeing lengre ut i svangerskapet ,men jeg må si at jeg syns ikke det er mye info å få selv heller. Det meste må man vist lese seg til selv:(

[Turbotrollet & Lille Sprell♂]

Skjønner at du føler deg litt dårlig ivaretatt ja siden du har vært så dårlig. Men min erfaring fra helsevesenet er at man må stå på selv for å faktisk bli hørt dessverre.

 

Det er sant at fosteret tar den næringen det skal, men du skal jo heller ikke lide. Jeg har vært innlagt på sykehus 2 ganger pga oppkast. Jeg hadde vel heller ikke uttørket hud, men de tok jo urinprøve og det viste jo ketoner i urinen og var grunn nok til innleggelse.

 

Dessverre er det lite kontroller i begynnelsen. Når man er hos lege første gang (jeg var der første gang i uke 8) så skal jo helsekort fylles ut. Og deretter fikk jeg beskjed at neste kontroll var i uke 24 (foruten ordinær UL).

 

Jeg er heller ikke spesielt fornøyd med min fastlege, så har tatt kontakt med jordmor og skal ha resten av mine kontroller der. Du kan selv velge hvor du vil gå, og dersom du ikke føler deg velkommen hos legen, så vil jeg anbefale deg å gå hos jordmor

[Fire småtroll]

Du trenger absolutt ikke gå til lege om du ikke vil det, er helt greit å gå til jordmor så lenge hun har kapasitet. Har du råd til det kan du også gå til privatpraktiserende gynekolog eller jordmor (du finner de på gule sider) men da koster det 3-500,- pr kontroll.

 

Så synd at du har en så lite involverende og sympatisk lege, hadde vurdert å bytte fastlege jeg faktisk, kan jo uansett ikke bli værre enn det er nå eller hva. De legene jeg har hatt under mine svangerskap har sett på svangerskapskontrollene som en hyggelig avveksling fra sykdom og influsensa de, og jeg har blitt tatt godt imot.

 

Når det gjelder antall kontroller har du ikke hatt færre enn du skal, det vanlige er å ha første kontroll mellom uke 10 og 14, så ultralyden, før neste kontroll igjen mellom uke 22 og 24. Så der har du fått den oppfølgingen du skal med tanke på blodtrykk osv. Men du skulle kanskje hatt mer oppfølging pga kvalmen din, det er vanskelig for meg å si, de fleste ville vel blitt sykemeldt og hatt en ekstra kontroll eller flere alt ettersom hvor syke de var.

 

Uansett. lykke til videre. Og ikke vær redd for å ta alle kontrollene hos jordmor eller bytte lege. Det viktigste er at du føler deg trygg og ivaretatt!

[kveitebolle]

ja, jeg tror jeg kommer til å bare gå til jorddmor resten.. hos legene må du alltid smøre på med flesk for å få en liten undersøkelse... trist dette.. jeg fikk ikke til eksamenene mine før jul fordi jeg ikke hadde krefter, samboeren måtte hjelpe meg ved å mate meg me den lille kiwien hver kveld! jeg kunne plutseli bare begynne å gråte av at jeg var så sliten selv om jeg hadde vært sengeliggende hele dagen.. jeg er ikke typen som roper etter oppmerksom het, noe som jeg angrer på at jeg ikke gjorde da..

svigerforeldre og foreldrene mine var kjempe bekymret og ringte heller samboer siden de merket at jeg slet med å prate i telefonen.. jeg angrer på at jeg ikke sto på kravene mine, for jeg må ta oppgjen 3 svært krevende fag med en liten en springe rundt..

jeg er egentli svært rystet av helsevesende, at de ikke tar vare på pasientene sine bedre enn dette!

[Staark]

Det er utrolig leit at du har en lege som du ikke trives med, dette kan du alltids gjøre noe med, det tar få sekund å skifte fastlege på nettet

(Kommentaren fra legen om at du skal beholde var utrolig stygg..)

 

Av det du skriver, så synes jeg du får ta litt av skylden selv...Det er ok at du har den holdningen til medikamenter, jeg tar selv aldri piller med mindre jeg anser det som ytterst nødvendig. Når du skriver at du slet med kvalme og ble underernært, så burde du kanskje hørt på legen din da du fikk de pillene som skulle hjelpe deg? Istedet for å bli sur fordi du ikke ble satt på intravnøst? Hadde du tatt de så hadde du kanskje heller ikke gått ned så mye?

(Jeg gikk selv ned 6-8kg i første svangerskap pga kvalme, så jeg kjenner til følelsen)

 

Noen leger velger å vente med å fylle ut helseskjemaet til etter man har passert 12 uker (og er på den trygge siden).

Den svangerskapsboken kan du spør de på legekontoret etter. Det er ikke umulig at jordmoren din har noen eksemplar også.

 

Jeg synes du skal gå til kun jordmor når du ikke føler deg velkommen på legekontoret. (Mitt inntrykk er at hos legen sjekker de blodtrykk, urin og sf-mål, mens hos jordmor går det mer i prating-og det virker som, du savner mer prating? info om sv.skap? )

 

Lykke til videre i svangerskapet!

[kveitebolle]

mitt forhold til medikamenter er vell noe av grunnen til at jeg ikke ville begynne på de kvalmenedsettende, men også jeg ble frarådet, av en utdannet sykepleier(også barnets bestemor) og mine foreldre. min sviger mor har sett noen tilfeller og kjenner noen som gikk på kvalmenedsettende under svangerskapet, fikk noen misdannelser på barnet pga denne bruken av kvalmenedsettende.. jeg føler selv at det ikke er kommet langt nok i forskningen til at jeg vil stole på slike medikamenter..

 

jeg savner informasjon og nøyere kontroller, med tanke på blodtrykksmåling og andre undersøkelser, at en kan ta seg tid til pasientene sine.. det kunne også vært flere kontroller på hver gravid, men dette er selvsagt min mening:)

jeg har selv jobbet på instutisjoner og vet hvor liten tid man har på hver pasient, men selv om det er slik så tar jeg meg alltid ekstra tid hos pasientene mine, og tar den tiden fra pausene mine.

 

[Staark]

Da forstår jeg holdningen mot medikamenter, synes ikke det kom noe frem i første innlegg.

 

Tid er penger

Husker jeg selv savnet mer informasjon på min første svangerskapskontroll i første graviditet. Jeg ble bare registrert og sendt hjem for å¨vente på neste kontroll. Nå i ettertid så har jeg forandret litt mening, er det ikke vårt ansvar som kommende foreldre å skaffe den informasjonen vi føler vi mangler? Legen kan ikke vite hva vi lurer på, uten at vi spør, og de kan ikke sitte og undervise alle gravide.