Gode råd til trassig gutt...

[wonki]

det var som om noe snudde da han ble to år ja:) himmel altså. uansett hva vi skal og sier er det NEI VIL IKKE DET- NEI NEI NEI

jeg blir jo sprø. både jeg og mannen er ganske flinke til å være kreative i slike situasjoner, men jeg føler rett og slett at jeg ikke når inn og klarer og stoppe raseriet og sinnet....han er jo sikkert veldig frustrert tenker jeg,men kjære tid.........

[Gjest]

Hehe.... velkommen til trassalderen. Sønnen min begynte da han var 1,5 år og nå begynner det så vidt å roe seg ned (i hvert fall for en periode), han er snart 3 år.

 

Man kan bli gal til tider.

 

Her prøver jeg med avledning først, det funker 1 av 10 ganger ca. Forklarer hvorfor ting må bli som det blir, og hvis han klikker helt så ignorerer jeg han helt, lar han være i fred og rase fra seg også tar vi en prat etterpå. Jeg vil ikke diskutere ting frem og tilbake. Har jeg sagt nei, så betyr det nei. Kommer han da og vil diskutere seg frem til sin egen vilje, ignorerer jeg han til slutt (spesielt hvis det blir sånn som Nei, jo, nei, jo, nei)

Er konsekvent med ting jeg har sagt nei til. Tar også fra han goder om han gjør ting han ikke får lov til. Han får 2 advarsler, om han ikke hører tar jeg fra han det jeg har sagt jeg kommer til å ta fra han.

 

Desverre tok det litt tid før jeg virkelig tok tak i trassen hans, men merker at når jeg har snudd om og er konsekvent, konsekvent, konsekvent, så har trassingen hans gitt seg mer og mer, og han virker mye mer fornøyd nå.

[Gidder ikke!]

Ååå, jeg kjenner meg veldig igjen!

VIL IKKE, IKKE, NEI og ikke minst; IKKE!! Til det aller aller meste. Puh.

 

Det har kommet et troll og tatt over, den snille, gode og blide gutten vår er ihvertfall ikke her lenger;) Men det er godt å høre at det er normalt, jeg vet det jo så godt, men det kom så plutselig!

 

Jeg takler det nok ganske greit utad, han får advarsler og jeg gidder ikke diskutere med han, er rimelig konsekvent og prøver det jeg kan å avlede, bruke humor og ikke minst overse han når han tilter:)

 

Men det koker oppi topplokket her innimellom, gud som jeg får lyst til å legge han ut på finn.no noen dager!

 

[Anonym bruker]

tror vi er i samme båten som dere... gutten min er veldig snill og grei og omtenksom osv, helt til noe ikke går hans vei, da er det KRIG! han hater å skifte bleie, kla av seg, kle på seg, legge seg, stå opp, dra i barnehagen, spise, bade, stå opp igjen etter bad, pusse tenner, gå ut, gå inn.... med andre ord, alle overganger fra å gjøre en ting til en annen er grusomt her i huset om dagen!

 

prøver å forklare han hvorfor ting må gjøres osv, men han tøyer grensene veldig før han eventuelt gir seg. ofte på jeg holde han fast for å kle på han, pusse tennene osv...

 

han er veldig til å kaste mat på gulvet da han ikke vil ha det, å da vil jeg at han skal plukke opp etter seg for at han skal lære seg konsekvensene av at han kaster rundt seg. Det vil han selvfølgelig ikke, da tilbyr jeg at vi kan rydde opp sammen, da blir han med på det noen ganger, hvis han fortsetter å kaste, gir jeg han en advarsel om at neste gang må han sitte i gangen, gjør han det igjen, setter jeg han i gangen, og forklarer han hvorfor han sitter der osv..etterpå må han rydde opp. dette fungerer til en viss grad. Det kan gå en stund før han gjør det igjen, nå er det faktisk flere uker siden jeg har måttet sette han i gangen, så han har blitt roligere enn han var, men han er ikke like lett å ha med å gjøre som han engang var... men det er jo bra at barna har egne meninger også da!

 

jeg trøster meg med det iallefall.....

[Micropus]

Det er veldig fint og se at dette gjelder alle andre også:-) Her er det stort seg NEIIIII!!! Og det gjelder alt: Vil du ha sjokolade? NEI! -Nå må vi skifte bleie. NEI! -Vil du ha saft? NEI! -Nå skal vi kle på oss og gå i barneh. NEI! Men av og til så er han mamma`s lille prins igjen:-) Og da trekker jeg tilbake alle salg/gi-bort annonser... Det som er vanskelig nå om dagen er at han fikk en lillesøster for en måned (i dag!) siden, og storebror SKAL skifte hennes bleie, smøre henne inn med krem, gi henne kjeks og vekke henne....:-( Meeeeen det blir vel bedre....

[Anonym bruker]

DEILIG å høre at det er andre som har det sånn!

Inntil for ca 2 mnd siden hadde vi jo en liten solstråle som omtrent smilte fra morgen til kveld. Men nå, i en alder av 2,5 er jeg bare så lei av ordet "IKKE"!

Jeg føler noen ganger at jeg står på hodet for å avlede, finne på humoristiske avledningsmanøvre, men noen ganger må det bare bli litt bråk, og jeg tror jeg bare må stå litt mer i situasjonen og ikke alltid snakke, snakke, snakke.....har ennå gårsdagen friskt i minne: hentet en strålende blid gutt i barnehagen. Helt frem til vi skulle kle på oss i garderoben. Ikke snakk om at han skulle ha på seg dressen, bare en tynn fleecejakke... nei,nei,nei, nei..og så sint! Det endte med å holde ham fast, mens han skrek og sprelte og jeg svett og forkavet til slutt fikk dratt den på ham og kommet oss ut. Og vips; så var han smørblid igjen! Hjelp; jeg vil ha ja-gutten vår tilbake!