Faen!! Disse 6 "velmente" rådene provoserer meg!! :0(

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Ikke rart mange nybakte foreldre "møter veggen" om de tror at disse 6 rådene skal gjøre babyperioden god?!

 

1. Ta vare på helsen din

2. Sov på skift

3. Dekk egne behov

4. Ta i mot hjelp

5. Vær sosial

6. Vær sammen med partneren din

 

http://www.side2.no/helse/article2526164.ece

 

Personlig har jeg en teori om at selvopptatthet og egoisme og samfunnets (medias) fokus på at EGO skal stå i sentrum, og at EGO skal ha det fint bare er ødeleggende... Ikke overraskende at disse punktene er fra USA.

 

Hvor i disse punktene står det om BABYENS behov?? Behov for å ha en mamma å være inntil når babyen strever med vondt i magen (og dermed ikke får sove)? Behov for å ha en mamma og pappa med fokus på babyen, og ikke på trening og sosiale sammenkomster??

Hvor står det at BABYEN trenger en omsorgsperson som ikke svikter?

 

Ikke misforstå meg, jeg ønsker som mor (og for andre mødre) at en skal ha overskudd og helse til den lille.

Men jeg tror at slike "råd" bare rettferdigjør så altfor mye for nybakte, ferske foreldre, og at babyens behov blir satt i 2. rekke.

Og at slike råd får babyperioden til å virke som uoverkommelig og fæl.

 

Men nyfødtperioden HAR faktisk søvnløse netter, puppevondt, hengemager osvosvosv... DET er virkeligheten. Og det er ikke babyens skyld. Om det kommer som en overraskelse for enkelte, så er jo det fryktelig synd...

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

for meg virker det som utrolig mange foreldre ikke evner og kose seg med barna sine. det er så mange som gleder seg til barnehagen åpner etter helgen og ser på langhelger som strevsomt.

 

kanskje jeg tenker mye på det, fordi jeg følte det sånn i en periode selv. ikke at småen var slitesom, men at det var fryktelig kjedelig. evnen og glede seg over det man har er så vanvittig viktig

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Nettopp! Jeg har også hatt perioder (da vår eldste datter var liten) hvor jeg tenkte at alt var bare pes og fælt. Hvor feil er ikke det....

 

Slike råd som over, bare støtter opp om hvor "synd det er i småbarnsforeldre", når sannheten er en heeelt annen.

 

Vi lever i et velferdssamfunn, hvor syt og klag er tydelig legalisert!

[Dronningen!]

Tror kanskje du "velger" å trekke ut egoismetankene i denne artikkelen?

 

Nå er det jo en gang sånn at man er bedre rustet til babylivet om man spiller på lag med seg selv - får nok søvn, har et godt kosthold osv.

 

Selv om man har blitt mor trenger ikke livet dreie seg kun om barnet, man må ikke glemme seg selv!

 

Jeg er en bedre mor om jeg har et fullverdig kosthold, har et godt forhld til min partner, sover godt, får hjelp av andre når det butter osv.. OG ikke minst så er mitt barn mere fornøyd med en fungerende og vital mor enn en som ikke tar vare på seg selv, skal klare alt selv, ikke sover nok osv...

 

Jeg tolket IKKE denne artikkelen på samme måte som deg:o)

[Gjest]

Jeg leste først innlegget ditt i sin helhet og deretter artikkelen.

Du har jo kun dratt ut punktene. Det står jo klart opptil flere steder at det handler også om barnets behov for en opplagt, mett og tålmodig forelder!

Synes artikkelen i første halvdel fokuserer greit på barnets behov, men at det minker litt mot slutten.

 

Er altså enig med Dronningen her.

[Norwegian by injection]

Jeg er også enig med Dronningen og Masselatter!

 

Selvølgelig skal man sette babyens behov før sine egene, men man skal ikke glemme seg selv heller! Synes alle de punktene er bra jeg! Det er viktig at foreldrene ikke mister seg selv bare fordi de har blitt mamma og pappa.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Synes også at du har tolket den artikkelen helt feil..

Er helt enig med Dronningen!!

[erteposen + 4]

Jeg synes du tolker vel mye egoisme inn i desse punktene. Det kan være vel så mye egoisme i å ikke ta vare på seg selv, insistere på å gjøre alt selv og gå så mye opp i det nye barnet at en blir isolert fra både partner og omverden. Har en del erfaring med fødselsdeprisjoner og har drevet en støttegruppe på helsestasjonen der en har delt erfaringer og en jobber med forebygging, og de fleste av medlemmene har ignorert alt det du skriver over. Når jeg ser på vennegjengen vår har jeg aldri opplevd at noen setter sine egne behov foran babyen, heller det motsatte slik at livskvaliteten til familien blir betydlig redusert og oppvekstvilkårene til barna blir satt i fare. Har aldri møtt desse egoistiske foreldrene, og når vi vet hvor viktig det er med en mor og far er det viktig å fokusere på forholdet som er statistisk sett svært utsatt det første året etter en får sitt første barn.

 

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

jeg synes rådene var fine jeg, og jeg er av typen som samsover og bærer... Ergo synes jeg ikke at jeg er ego..

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

altså det jeg mente var at jeg får til begge deler... barnets behov og mine egne.

 

 

[Gjest]

Barna først, så foreldrene så lenge barn er barn.

 

PUNKTUM!

 

 

[Gjest]

MEN, foreldre som har det elendig evner heller ikke å gi det barna trenger, så for å få et godt liv for alle så MÅ man av og til faktisk kose seg som voksne, men man kan få til dette uten at det går utover barna. Feks, mine barn har stor glede av besteforeldrene, og besteforeldrene av barna, gevinst er at vi som par får tid til oss og være litt alene. Så vi nyter fritida i viten om at barna får god og sunn mat, sover god og trygt, blir aktiviser, litt skjemt bort og storkoser seg mens vi har vår "egotripp"...

 

Det er heller ikke bra om mor ammer seg til en depresjon pga smerter og angst for smerter..så man må nesten veie opp der, men de fleste holder ut første 2 helvetesukene i amminge, og for de aller fleste så går smerter i starten over etter kort tid, gjerne med litt hjelp og råd fra ammehjelpen feks.

 

 

[Emil & Røra]

Mener du virkelig at det og være syk, utslitt av søvnmangel, alltid krangle med pappan, droppe venner som kan være en emosjonell eller praktisk støtte når en har det tøft er den beste måten å sikre at man er en god mamma? Høres ut som et godt grunnlag for riktig og sensitiv omsorg, emosjonell tilstedeværelse, ro og kos ja...........

 

Du må huske at fallet er desto høyere når man setter slike krav (som det virker som du gjør) og så plutselig møter veggen....

 

[Sånn kan det gå]

Ser for min del ingen motsetning mellom disse punktene og det å sette barnets behov i sentrum...

 

1. Ta vare på helsen din

Og å spise sunt er da også bare bra for babyen.

Å gå/løpe turer med babyen i vogna f.eks er da fint for babyen også.

 

2. Sov på skift

Soving på skift mens den andre tar seg av babyen kan da umulig være noe annet enn å ha babyen i fokus?

 

3. Dekk egne behov

At mor spiser, går på do, får sovet osv og i tillegg koser seg(og alt dette kan man faktisk gjøre med babyen med seg hele tiden) kan da virkelig ikke være annet enn bra for babyen. Man kan ligge med babyen i armkroken og lese en god bok, se en film osv osv

 

4. Ta i mot hjelp

At barnets far f.eks også får tid med babyen er da bare positivt for barnet. Og at man tar i mot hjelp fra andre til husarbeid etc om man føler behov for det og har mulighet til det kan jeg ikke se som negativ på noe vis.

 

5. Vær sosial

Sosial kan man da være også med babyen. Har selv hatt baby med meg rundt over alt og både de og jeg har storkost oss med det.

 

6. Vær sammen med partneren din

Man kan da faktisk være sammen med partneren også om babyen er med... Man kan gå en lang tur med babyen i vogna f.eks, spise en romantisk middag hjemme når babyen sover, se en romantisk film sammen på dvd med babyen sovende i enden av sofaen.

 

Livet går jo faktisk videre også med barn. En kryper ikke ned i en dyp mørk kjeller som menneske når første barn fødes for først å dukke opp igjen når ungene flytter hjemmefra.

Livet bør leves også med barn, mest av alt for barnas skyld.