Skuffet nå ja..... langt!

[Gjest]

På grunn av at mitt første svangerskap var veldig tøft og at fødselen endte opp med hastekeisersnitt, hadde jeg egentlig bestemt meg for å ikkje få flere unger. Men man glemmer med tiden.... Jeg ble gravid igjen og lenge såg dette svangerskapet ut til å være veldig annerledes fra det første. Forma var mye bedre og jeg jobbet helt frem til jeg kom til uke 28. Da begynte det samme tullet igjen. Jeg ble innlagt på sykehuset og har nå tatt mange tester for å finne ut hva det er som skjer med kroppen.

Jeg snakket da med fødselslegen igjen om dette med igangsetting (har diabetes og skal dermed ikke gå over tiden) og hva som skjedde under min siste fødsel. Da fikk jeg modningstab. i to dager før noe som helst skjedde, og de tok vannet på med med bare 3 cm åpning. Det hele endte med et hastekeisersnitt og hysteriske jordmødre...

Ho lovde meg da at igangsetting skal jeg slippe nå og at det muligens vil være best å ta et planlagt keisersnitt på meg for å unngå at det samme ville skje igjen. Jeg har derfor belaget meg på dette og har begynt å slappe av med tanke på en forestående fødsel.

 

Men i går var min mann og jeg i samtale med henne igjen og trodde kanskje vi ville få en dato for keisersnitt o.l, men nei. Dersom jeg ikke har kommet naturlig i fødsel før termindato så blir babyen hentet ut med keisersnitt, men bare tanken på at vi muligens kan oppleve det samme som ved sist fødsel gjør meg både livredd og veldig deppa. Jeg har heldigvis bare 7 uker igjen til termin, men situasjonen er veldig uholdbar. Jeg kan ikke være sammen med det andre barnet mitt alene pga at jeg kan miste bevistheten når som helst, jeg kan ikke kjøre bil, jeg tør meg ikke ut alene med tanke på hva som kan skje.... Det er som om jeg er innelåst i huset alene helt til enten mannen min kommer hjem fra arbeid eller at en av foreldrene mine henter meg for å gå en tur eller hente jenta mi i barnehagen.

Jeg har ikke lyst til å hente ut babyen nå, jeg er jo bare 32+3 i dag! Men dersom jeg hadde fått en dato, kanskje 9 dager før termin f.eks, så hadde jeg iallfall hatt noe å se frem til/telle ned til.

Jeg vet at en naturlig fødsel vil være det beste for meg i ettertid og alt det der, men frykten og angsten for at jeg skal få uendelig med anfall under denne fødselen og igjen se frykten i jordmødrenes øyne er noe hverken jeg eller mannen min KAN oppleve igjen...

 

Dette ble egentlig et langt og klagete innlegg, men måtte bare få tømt hjertet mitt

[*SmurfeMamma*]

vet du jeg tror dette vil komme til å gå helt fint jeg...

 

viss du kommer i fødsel før termin nå, så vil nok opperasjonsbordet stå klart i tilfelle noe ikke skulle gå som planlagt. nå er jo leger og jordmødre klar over situajonen din.... og du må tenke på det at det er noe HELT annet å komme i naturlig fødsel enn å bli satt igang...

 

ikke bekymr deg for dette for jeg vet at det vil gå veldig bra!!!

 

trøsteklem:)