Hormonene gjør meg gal!

[Anonym bruker]

Nu vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre!

Hormonene tar helt over her. Jeg blir sint for ingenting, og gråter kjempe lett.

Dette går desverre hardt ut over samboeren min. Jeg prøver å holde det inni meg, men han ser det veldig fort på meg hvis det er noe. Jeg prøver å tenke at det bare er hormoner og at jeg ikke har noen grunn til å være sur. Men klarer ikke å la være. Jeg sitter hjemme å dikter opp historier i hodet mitt om at samboeren er utro osv. Sånne teite unødvendige ting. Og jeg er fullt klar over at han ikke gjør noe galt som helst. Har sagt til han at hormonene tar litt over til tider, og han har full forståelse for det, og takler det sjokkerende bra.

Men det er så slitsomt å være sint, lei seg og sur hele tiden, og det er ikke enn sånn person jeg er "til vanlig". Og da tørr jeg ikke tenke på hvordan det er for han!

 

Har noen det samme problemet?

Og i så fall noen gode forslag på hva jeg kan gjøre..

 

 

[tannkrem]

:-)

Ja jeg kjenner meg igjen. Har ett veldig temperament i forhold til barna. Og det er egentlig ganske pyton. De er 17 og 16 og litt voksne. Så jobber mannen min borte og er hjemme en dag i uka og i helga, men føler meg alene om dette alikevel. Barna har jo venner de er med og det er bare helt iorden. Men det blir så bånn alikevel. Føler meg deppe innimellom .

Ellers så har jeg vært veldig ok i hormonene hele tiden , men det begynte i uke 28 . Håper jeg er normal :-/

Føler meg helt blærk he he.

[Anonym bruker]

Godt å vite at man ikke er helt alene om det

Noen dager går det helt fint, mens andre er helt grusom. Man blir direkte deppa til tider.

Det som er slitsomt med disse hormonene er at man ikke kan gjøre noe med det. Det eneste som hjelper for meg er å ha mye å gjøre hele tiden. Men med bekkenløsning er det også begrenset hvor mye man kan gjøre i løpet av en dag.

 

 

 

[Anonym bruker]

He,he.. akkurat som jeg skulle sagt det selv. Føler det på samme måten med hormonene. Føler egentlig at jeg er pre-mens hele tiden. Humøret er forferdelig opp og ned. Er faktisk mest nedfor og deppa de dagene jeg er hjemme alene og skal slappe av. Mye bedre å være opptatt med ting og være sosial med andre:-)

[Prinsessa<3]

samme her. svirrer fra å være forbannet og ingenting er bra nok hverken klær, mat, samboer, trening, vær , ikke noen eiendeler er bra nok. åxo av å til blir jeg paranoid og trur alle hater meg . at alle er ute etter meg. trur eg har gjort no gale på jobb, regne me å få sparken uten å ha gjort noe u vanli. også plutselig er jeg hodestup glad igjen og hodestups forelsket i sambo. og i går fikk jeg skikkeli latteranfall bare fra blå himmel.. er helt koko jo

[Anonym bruker]

He,he.. du får sagt det lisjespira:-). Nå fikk jeg et etterlengtet latteranfall... Veldig bra å høre andre har det på samme måte og at det er normalt. Husker første gang jeg var gravid og hadde sånne humørskiftninger. Trodde det var noe gale med meg... Men heldigvis hører det med svangerskapet og det går over:-)

[Stolt*mamma]

Kan hormonene på sikt være "skadelig" for barnet??

Men tanke på at man er konstant sint, sur og lei seg..

Hvordan mor har det har jo mye å si for hvordan fosteret har det.

Og når humøret er i slik ubalanse må jo fosteret i lengden merke det?

Noen som vet?

[8maria]

Hei :-)

Det er nok slik at når vi mødre ikke har det helt greit- er stresset, lei oss og slitne... så merker fosteret dette...

På en måte er det om å gjøre for oss å slappe av og har det godt:-)

Men hvordan få til det i en travel hverdag?

Vet dere- jeg går hos en dame som driver www.livh.no- og der har jeg lært meg mye flott---- som har hjulpit meg igjennom disse hormonelle bergogdalbanene :-) Jeg lærte hvordan finne ro i meg selv-- det er SÅÅÅ utrolig DEILIG.... les på siden så finner dere ut av litt mer...

 

Klem :-)