noen som føler det store behovet?

[Gjest]

folk maser på at jeg bare må få pumpet meg å la BF og mini være alene hjemme en kveld så jeg kan komme meg ut alene. vi bor sammen så de kjenner hverandre hehe

 

men hun er så bitteliten enda.. hun er jo helt ny. ble født 2 januar i år. får helt angst av å tenke på å være vekke fra henne.. at hun skal ta flaske å ikke få pupp.. ser ikke for meg å være vekke fra henne før til sommeren. å da vil vi være sammen på hytta, men at BF og jeg kan ta oss en kjøretur mens svigers er på hytta med lillemor..

 

merker jeg blir sur når folk ikke kan høre. jeg merker også at jeg distanserer meg fra de som ikke har barn. føler jeg får mer forståelse fra mine medmødre. å det er jo ikke rart en plass.. jeg kunne heller ikke se for meg min nye situasjon før jeg var der selv.

 

jeg har jo tenkt å ha et lite lager i frysa med mm i tilfelle jeg blir syk en dag. (ikke sikker på åssen det er med sykdom og amming)

 

 

[Gjest]

Var også som deg, orket ikke vært borte en time fra lillegutt før han var rundt 6 mnd, og nå er han 11 mnd og har fortsatt ikke det store behovet for barnevakt..

Men en annen ting, det er sikkert ikke så dumt å venne jenta di til å ta flaske, er SÅ mange innlegg her inne hvor folk lurer på hvordan de skal få babyen til å ta flaske, når barnet er 6-7 mnd (og eldre) og nekter å ta flaske.. Ammingen din er jo helt innarbeidet nå, og hun vil nok ikke foretrekke flaske fremfor puppen. Flaskemating må vedlikeholdes ofte for at de ikke skal nekte å ta flaske igjen. For selv om du ikke har behovet for å dra bort fra jenta di, kan det komme en dag hvor du faktisk må (tannlege/legetime etc) hvor du er avhengig av at noen kan gi jenta di mat.

[musketingen]

Min ble føst 3 januar og jeg kjenner ikke noe behov for å ha "fri" fra babyen! Synes det er alrfor tidlig. Men jeg har hatt et par turer på butikken mens han har vært hjemme med pappan. Men har gitt mat før jeg dro, og kun vært borte en halv time,så han fikk ikke noe mat mens jeg var borte.

Jeg husker jeg hadde mer behov for fri da jeg fikk førstemann, men venta nok til han var tre mnd tror jeg. Da amma jeg ikke lenger enn to mnd heller, så lettere å la besteforeldre passe...

Med andremann amma jeg til ti mnd. Han hadde tidlig rutiner på å sovne for kvelden, så da han var noen mnd begynte vi å la han vre hjemme sammen med storebror og barnevakt. Men vi la han alltid før vi dro, så han "visste det ikke" selv, he he...

 

Nei, er nok godt for de små å være sammen med oss foreldre. Ikke noe å stresse med før du kjenner behovet og han har gode rutiner på mat og søvn:)

[musketingen]

Ps, du kan amme når du er syk:)

[Gjest]

du har helt rett.. kan jo skje noe som tilsier at jeg ikke kan amme.. viktigste er jo at hun får mat

[Mamman til M&E]

Det er da ikke andre som skal bestemme når du "bør" ta deg en tur ut og overlate nurket til faren alene. Det er det du som skal kjenne på, gjør det når du føler deg klar og ikke hør¨på andre :-)

[Gjest]

er du gal. jeg tar jo ikke hensyn til andre enn oss nå.. om jeg ikke vil ut så vil jeg ikke ut.. men når folk maser sånn så begynner jeg å lure på om jeg er sær. uten at jeg tenker på at jeg må komme meg ut da.

 

nå som jeg må venne meg til å la mini ligge alene å sutre litt så er det mer enn nok for meg å være vekke fra henne hehe

[Mamman til M&E]

Du er ikke sær, heller helt normal :-)

Med første var jeg ute første gang da han var 3 mnd og det enestejeg tenkte på var han :-) kunne nesten ikke vente på at jeg kunne si at jeg ville gå hjem :-)

Ikke bry deg om hva andre mener er sært eller ikke.

[Gjest yrild]

Jeg gruer meg allerede til første gangen vekk fra lillemann som ble født 14 desember. Må begynne med småjobbing i slutten av april (4 timer 1-2 ganger uka på kveldstid) men synes det virker så alt for tidlig... og å skulle dra på byen nå uten baby virker helt fjernt for meg (null behov for det!). Det lengste jeg føler for å være borte er sånn en snartur i butikken når gullet akkurat har spist og er superfornøyd med pappaen sin.

 

klem

[aug-mamma ble novembermamma!]

Hei!

 

Jeg fikk baby i november og det meste jeg har vært borte fra han er 2-3 timer, ellers er han med meg overalt:-) Ingen som har kommentert det, men uansett hadde jeg ikke brydd meg, og det må ikke du gjøre heller, det er kun du som skal avgjøre og føle på de tingene der.

 

Vil også si til deg at det er faktisk superviktig å amme når du er syk for da får babyen antistoffene kroppen din danner mot viruset du har fått slik at han/hun enten får det litt lettere eller går helt klar. Her i huset har vi hatt heftig influensa, forkjølelse, halsesyke men lillemann har gått klar alt selv om/siden jeg har ammet. Omgangssyke er det litt verre med for det er en bakterie som det ikke går an å danne antistoffer mot, så da er det bare ekstremt god håndhygiene som gjelder, men vktig å amme likevel:-)

 

Ble litt på siden av det du spurte om, men det er så viktig å vite!! Klem

[Itsrejk]

Nei, du er slettes ikke alene.

 

Jeg vet at det blir lenge til jeg føler behov for å være borte fra småtten. Gikk veeeldig lang tid med eldstemann også. Så lenge pappaen slipper til på egen hånd når vi mødrene er hjemme kan det da ikke være noe problem? Jeg lar i hvert fall ikke andre blande seg borti dette.

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Ja, jeg har behov for å la faren ta den nyfødte av og til. Bl.a fordi vi har andre, små barn som også skal få lov å få sin dose av mor i ny og ne uten at utelukkende den nyankomne skal stå i fokus!

Drar dessuten gjerne på kino ved første anledning! Synes bare det er deilig å bevare ørlite gran av meg selv og voksenlivet Det gir meg så mye fornyet energi å ta en tur på cafe eller i butikken på egenhånd at det er, for meg, gull verdt! Er bare så glad for at jeg opplever det sånn nå. Da jeg var mor første gang trodde jeg at jeg ikke hadde behov for noe tid for meg selv. Nå vet jeg at jeg har det

 

Men å blande seg opp i andres valg bør man vel bestrebe seg på å avholde seg fra. Jeg vil bare opplyse om at bittelitegran egentid er til de grader gull verdt for meg og mine.

[AO3]

Jeg var borte et helt døgn fra gutten min da han var seks uker gammel (julebord med overnatting med jobben), og det var faktisk litt godt å få en liten pause - men det var også forferdelig å reise fra ham!! Mye verre enn jeg hadde trodd!

 

Jeg har litt mm liggende i fryseren, men jeg har ikke noe stort behov for å komme meg ut uten ham akkurat nå (4 mnd gammel). Vi har heller ikke barnevakt, så det er ikke så aktuelt, og dessuten har han nektet å ta flaske i det siste... MEN når han begynner å spise litt vanlig mat, slik at han blir lettere å passe, og vi er på besøk hos besteforeldre, skal sambo og jeg på KINO. En skikkelig date! DET gleder jeg meg til.

[Makko med to små gutter]

Jeg har latt pappa'n være alene med mini helt fra starten. Først bare for at jeg skulle gå på butikken eller no. Når han var 5uker begynte jeg å trene, og da fikk mini alltid flaske når jeg var borte... Når han var 3mnd var jeg på kurs en hel helg (i nærheten) men var mange timer borte fra mini, grudde meg på forhånd, men når jeg første var på kurs var det faktisk ganske deilig å bare ha meg selv å tenke på.

 

Nå er lillegutt straks 6mnd og jeg begynner i jobb. Da skal pappa'n ha permisjon. Ja jeg har lyst til å være hjemme lenger, men pappa'n har også lyst til å ha mye tid med baby'n sin!

[**Lillemy**]

Her har pappan lillemann ofte, mens mamma handler, er på veninnebesøk ol. Farmor har også passa flere ganger når mamma og pappa har vært på kino e.l. Første gang jeg var borte fra han i flere timer i strekk var han 4 uker. Jeg tror både pappan å lillemann trenger å ha litt kvalitetstid sammen uten mamma. Synes det er kjempedeilig med en fristund, samtidig som jeg savner lille sjarmøren min hele tiden, og gleder meg til å komme hjem. Jeg trenger å være noe mer enn mamma, og nyter å ha noen fristunder av og til. Men vi er forskjellige, og dette er min måte.

[Gjest Nydelige Christina&Nathalie]

Folk er forsjellige...

Jeg går mer enn gjerne på besøk til venniner og lar pappaen være hjemme med barna (ei på 2 år og ei på 3mnd)

[Chezka]

Lillegutt er 5 mnd, jeg ammer ikke i hele tatt, og opplever også dette "maset" fra omgivelsene om at jeg og mannen min "må komme oss ut". (les; tanter vil GJERNE være barnevakt)

 

Da jeg fikk min datter for over 20 år siden og var ung tenåringsmor, var det stikk motsatt :-) Når jeg hadde barnevakt for å gå ut med venninner fikk jeg mye pepper for at jeg var uansvarlig. Nå er jeg nærmest uansvarlig for at jeg IKKE går ut. Forstå det den som kan...

 

Men iallefall, jeg har ikke behov for å gå på byen ennå. Pappan passer selvsagt lillegutt om jeg drar til byen et par timer e.l., men det kommer ikke på tale med barnevakt ennå. Ennå er jeg så fyllt opp av lillegutt at jeg ikke har behov for så mye sosial uten han.

[LilleBjella]

Jeg eeelsker gutten min, men syns det er helt nyyyydelig å komme seg ut litt:)

 

Pappa passer på sønnen sin slik at jeg får trent litt, shoppet litt, vært hos frisøren osv. Vi har også hatt barnevakt et par tre ganger, og vi har vært på restaurant og på fest. Litt skummelt med barnevakt, men jeg visste at det gikk bra (ble jo oppdatert) og storkoste meg med rødvinsglasset mitt og skikkelig "voksenprat" med gode venner.

 

Jeg tror blant annet at pappaen har utrolig godt av å ha eneansvaret en liten stund. Da må han takle eventuelle problemer som dukker opp underveis selv. Sønnen vår har nok også godt av å få den gode kontakten med pappaen, og han tar ikke skade av at mamma forsvinner i noen timer av gangen. Han lærer i det minste at mamma alltid kommer igjen når hun blir borte.

[Girlygirl83]

Er fornøyd med den alenetiden jeg har etter at snuppa har lagt seg for kvelden jeg.

 

Men når hun blir enda litt eldre, så kan det være at jeg føler for f.eks en bytur eller noe. Men ikke helt enda... Hun er snart 3 mnd.

 

 

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Var ikke fra lilletulla før hun var 2 mnd, da var eg 1,5 time hos tannlegen.

Fortet meg hjem å kosa lenge etterpå

 

3,5 mnd da jeg var ute en hel kveld... og etter en liten stund var det kjempegodt å være sammen med gode venninner:)

 

Nå ammer jeg ikke lenger, og pappan koser seg når de to får være alene hjemme:) Så 2-3 kvelder i uka er jeg på trening:)

 

Lurt å venne på flaske ja:) Men null problem å amme når du er syk:)

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg var ikke fra jenta mi før jeg tok en eksamen da hun var rundt 2 mnd. Men kom tilbake etter tre timer, gikk ikke så bra på den eksamen, hehe..

Før det hadde jeg bare vært bort en times tid på byen for å handle flere ammeinnlegg osv. Da var pappa´n hjemme med henne.

Senere, når hun var 4 mnd, var vi i et bryllup som vi var bedt fra kl. 7 om kvelden og da hadde vi besteforeldre som barnevakt, slik at vi fikk til å dra dit å ligge over sammen med henne etterpå. Det var fælt å dra fra henne, men var litt godt å bare være seg selv i noen timer også. Men det var godt å vite at man skulle hjem til henne etterpå.

Har ennå ikke hatt henne bort en eneste natt, nå er hun 10 mnd. Har kun brukt barnevakt hvis det var noe spesielt, har minimalt behov for å dra fra henne.. Så skjønner HI veldig godt. Det er ingen grunn til å gjøre det før du føler for det selv! Vær obs på holdbarheten på mm i frysen forresten!