Håp og optimisme ønskes!

[Tobarnsmamma!!!]

Hei, alle.

 

Jeg venter mensen etter 2pp etter seinaborten i november. Er rimelig sikker på at den er på vei, og tror ikke jeg er gravid.

 

Nei da, det er fremdeles ikke så lenge siden, men jeg er bånn frustrert og veldig nedfor. "Alle" snakker jo om nærmets hvor lekende lett det er å bli gravid etter en abort. Jeg har akkurat fylt 41 og den biologiske klokka tikker og går. Jeg måtte abortere fordi fosteret hadde en dødelig variant av trisomi 21, Downs, og er selvsagt redd det ikke finnes brukbare egg igjen her inne.

 

Er så redd, så redd for at dette aldri vil lykkes og at jenta mi aldri vil få det søskenet hun ønsker seg. Det er så tungt, dette.

[Dotten]

Huff så trist da. Hadde det "bare" vært Downs hadde dere kanskje kunne beholdt den lille?

Var faktisk ikke klar over at det fantes en dødlig variant av dette, selv om klart det hender at foster med Downs kan dø i mors liv. Ofte fordi det ofte "henger med" andre sykdommer/defekter med Downs. Spes. hjertefeil.

Håper dere klarer å bli gravide igjen snart, og da klart helst med en frisk spire!

Personlig vet jeg ikke om jeg hadde klart å ta abort om det hadde vært noe galt med fosteret. Det må være den vanskeligste beslutningen som finnes, og "misunner" dere ikke den tunge avgjørelsen dere har vært igjennom. Er nok sikkert litt anderledes når man vet at den lille ikke ville overlevd utenfor mors liv.

 

Som skrevet ønsker jeg dere masse, masse lykke til. Vi har ikke vært igjennom noe av det dere har, men vi "sliter" med å bli gravide med spire nr. 2. Har holdt på i over 2 år. Har ei jente på 3 år fra før, og håper hun også skal få oppleve å bli storesøster!

 

Lykke til!

[Tobarnsmamma!!!]

Hei du.

 

Husker deg godt, ja. Bare for å presisere: "Dødelig variant" er det jeg som sier, "alvorlig angrepet" eller alvorlig hjertefeil eller er kanskje mer korrekt. Men ultralyden viste i hvert fall så store skader at legen understreket at den lille etter stor sannsynlighet ville dø i svangerskapet uansett (og det gjør faktisk rundt 50 prosent av dem med Downs, har jeg lest etterpå).

Så jeg har lært at Downs ikke er noe man nødvendigvis kan leve med, det kan være en meget alvorlig diagnose. Det er litt viktig for meg å presisere at dette ikke er noe "bare".

 

Men jeg håper jeg har noen friske egg igjen. Lykke til til deg også. Har du begynt på noen utredning eller søkt noen annen hjelp?

[Dotten]

Ok... Skjønner jo at Downs ikke er "bare". Vet jo i seg selv at det finnes forskjellige grader av hvor friske de er også, og at noen klarer seg bra, mens andre blir svært pleietrengede.

Jeg var ikke klar over at mange dør i mors liv, men skjønner jo det etter å ha lest om det på nettet, i tillegg at du nevner det.

Jeg kan jo ikke forestille meg hvordan det måtte være å bli stilt ovenfor et sånt valg, uansett om fosteret kan dø før fødsel eller ei.

Sier jo selv ganske så "tøff" at jeg hadde nok tatt abort, men vet også innerst inne at det å ta valget ikke er så lett og jeg vet rett og slett ikke om jeg hadde klart det. Men det å miste sitt nyfødte barn kan slett ikke være lettere enn å ta en abort i hvert fall. Huff.

Har selv en nær slekning med Downs, og han klarer seg veldig bra. Bor for seg selv osv. men har tilsyn morgen og kveld, i tillegg at de har felles middag. Han har også hjertefeil (ikke operert), men har ellers holdt seg frisk og rask hele livet.

 

Vi har ikke gjort noe med våre "problemer" enda, men har såvidt snakket om prøverør. I hvert fall en sjekk av svømmerene til sambo. Men du vet disse mannfolka og følelsen av at manndommen blir satt på prøve om de får beskjed at de kanskje ikke virker så bra lenger. Men jeg er i hvert fall lei av å vente. Vi har jo som sagt ei jente fra før, og at vi plutselig nå ikke får det til er litt rart. (Alt er ok hos meg iflg. vanlig gyn med blodprøve og innvendig ul). Vet jo at jo eldre man blir, jo vanskeligere er det jo, men bare på ett år liksom?? Vi begynte jo prøving på nr. 2 rett før snuppa var ett år, og nå er hun i overkant av 3 år.... Tiden flyr. Tenker liksom at snart er det ingen vits fordi aldersforskjellen blir så stor. Men vet jo at søsken har jo glede av hverandre uansett alder. Spes. når de blir litt eldre/voksne......!

 

Nei. Nå babler jeg masse her. Håper i hvert fall masse for dere, og så krysser jeg fingre og tær for oss begge

Ikke bena fordi da blir det litt vanskelig med babylagingen

 

Klem