Huff jeg gruer meg til morsdagen.... :-(

[Anonym bruker]

 

Ja det er faktisk sant. Dette er min første morsdag, så jeg burde ha vært kjempespent... Men det er jeg ikke.

 

Grunnen til dette er at jeg alltid får så store forhåpninger om at min kjære skal lage til noe til meg. (Da tenker jeg ikke på noe dyrt, bare et kort og en sjokolade hadde gjort meg superglad) Men han har en tendens til å glemme slike dager.

 

På bursdagen min fikk jeg ikke noen ting... Ikke et kort eller noe. Fikk så vidt et "gratulerer med dagen" liksom.(Han hadde nemlig helt glemt å kjøpe noe) Han kom plutselig på det i 23.30 tiden, da ei veninne spurte meg om hva jeg hadde fått gave. Da kom han med en 200 lapp som jeg skulle få å kjøpe meg noe for, og sa unskyld. (Som om jeg brydde meg om den 200lappen! Det var oppmerksomheten jeg ville ha ikke pengene)

 

Når han har bursdag/farsdag bruker jeg flere dager på å planlegge en fin dag for ham. Trenger ikke å bruke mye penger, men jeg bruker av tiden min, prøver å lage noe med hjertet, som jeg vet han vil sette pris på. Vil vise min kjærlighet å at jeg bryr meg (det er slik jeg også ønsker det. At han viser han har brukt tid å omtanke på meg) Sikkert derfor jeg blir så skuffet.

 

Har ikke nevnt så mye om morsdagen nå. Orker bare ikke lage forhåpninger for meg selv. Eneste jeg har sagt er at vi må kjøpe morsdagskort til mødrene våre å sende i posten. Så da vet han hvertfall at det er morsdag i det minste.

 

Huff hvorfor må jeg være så vanskelig...

 

[Anonym bruker]

Er det ikke bedre at han viser deg litt oppmerksomhet i hverdagen?

Tar vare på deg og barnet deres til vanlig?

 

Jeg skjønner ikke helt "maset" med morsdag og farsdag, vi gjør ikke noe spesielt på disse dagene.

 

Vi viser at vi setter pris på hverandre hver dag.

Trenger ikke spesielle dager til det.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen, er også litt sånn som deg. Dere har forskjellig 'kjærlighetsspråk'. For deg så betyr det 'jeg elsker deg' når du gir mannen din oppmerksomhet på sånne dager. Han oppfatter det antagelig ikke fordi han ikke har det språket selv. Han har kanskje en helt annen måte å si at han elsker deg på, kanskje med å kose/klemme på deg, eller med å måke snøen uten at dere har snakket om hvem som skal gjøre det? Men det oppfatter antagelig ikke du fordi du har et annet språk. Det kan hjelpe å lese 'Kjærlighetens fem språk' - men bare hvis man leser den sammen og snakker om den og begge tar det til seg. Jeg prøvde med den boken nemlig, men min mann orker ikke lese mer enn en halv side, så detter han av lasset.. Så jeg har istedet innsett at jeg må bare ikke ha noen som helst forhåpninger til slike dager, og så må jeg heller ikke gjøre så skrekkelig mye ut av det når han har sånne dager.

 

Akkurat det med bursdagen var ille da, helt klart.. mannen min har aldri glemt bursdagen min. Men jeg forventer nok mer enn han gir (av oppmerksomhet og tid da, ikke gavestørrelsen). Har bare innsett at sånn er det.

 

Neste år så sier du fra to dager før bursdagen din, at om to dager har jeg bursdag, så om du ikke har husket å ordne gave til meg, så gjør du kanskje det i morgen? Det trenger ikke være mye, men jeg vil gjerne at du husker å gratulerer meg med dagen når jeg våkner om morgenen, og at du kanskje har ordnet en liten overraskelse, eller frokost på sengen eller noe, for da føler jeg at du bryr deg om meg.

 

Menn er visstnok ikke tankelesere.

[Anonym bruker]

Spørs hva du mener med oppmerksomheter i hverdagen det...? jeg får aldri blomster, aldri kort, aldri noen overraskelser. Ja han sier han elsker meg, å han tar vare på ungen, men av å til er det jo koselig med en ekstra oppmerksomhet er det ikke?

 

HI

[Anonym bruker]

Nei nå får dere gi dere med dette her! Dere klager over all verdens ting, disse stakkars mannfoka deres gjør aldri noe riktig!

 

Hva med å prate med mannen din, fortell hvordan du føler det. Eneste som funker. Nytter ikke å sitte å sutre i ett hjørnet.

 

Dessuten er ikke morsdagen (eller farsdagen) den viktigste dagen i året heller.

[Anonym bruker]

Takk for en fin oppvekker. den boken har jeg hørt om. Det satte ting i perspektiv... Du har rett i at menn ikke er tankelesere. Han er jo kjempeflott ellers. Jeg skal tenke på det du sa, når morsdagen nærmer seg. Takk skal du ha for en fint svar. :-)

 

hi

[Anonym bruker]

Det er som om jeg skulle skrevet det innlegget. Jeg fikk ingenting av samboeren til jul, fordi han "får ikke til" å kjøpe noe. Han "kan ikke" gå i butikker og "vet ikke" hva han skal kjøpe, selv om jeg forteller han det. Han er håpløs, og det sårer meg litt. Jeg nevnte for han i går at det er morsdag på søndag - min første morsdag, og da bare lukket han øynene, gjemte ansiktet i hendene og sukket lenge. Stakkars han, liksom. Jeg skal ikke si noe mer om det, men jeg kommer til å bli skikkelig sur dersom han ikke gir meg noe oppmerksomhet til helga, og det gruer jeg meg til. Unnskyldninga hans kommer til å bli: "det er jo søndag, kan jo ikke kjøpe noe da". ...*sukke*

 

Og som du sier over her, det er ikke fordi jeg vil ha gave eller at han skal bruke penger på meg. Jeg vil bare at han skal vise at han setter pris på meg på en eller annen måte.

[Anonym bruker]

Hva er den viktigste dagen i året da? bare sånn at jeg vet det!!! Ja jeg har fotalt han det, men han glemmer det. Han gjør da masse riktig, jeg bare fortalte min situasjon akkurat nå. Det er jo min aller første morsdag da. den er jo litt ekstra spesiell mener hvertfall jeg da.

[Anonym bruker]

Med oppmerksomheter mener jeg klemmer osv..

 

Jeg får heller aldri blomster, kort, gaver osv.

Han er rett og slett ikke sånn anlagt

 

Leste for ikke lenge siden at de lykkeligste kvinner er de som BER om ting.. Ber om blomster, kort, gaver..

De som minner om bursdager og morsdager.

 

Hvis du absolutt på ha gave på morsdagen osv, så si ifra.. Si til ham at det er morsdag snart, og at du gjerne vil ha en gave...

[Anonym bruker]

ja er ikke like enkelt med disse mannfolkene. vi må kanskje sette oss ned å lese den boken "de fem kjærlighetspråkene". vi må også kanskje bare godta at de er slik de er, å at vi ikke kan forndre dem, men det hadde jo vært så innmari koselig å få en oppmerksomhet på akkurat denne dagen. Vi får bare håpe, å legge ut noen små hint, så kanskje de skjønner det...

[Anonym bruker]

Herregud, jeg er rett og slett sjokkert! Hadde det vært min mann, så skulle han fått passet påskrevet, believe you me!! At han glemmer morsdagen og sånne smådager er i og for seg greit, men at han glemmer ut at du har bursdag er jo helt sinnsykt. Og "at han er mann" er ingen unnskyldning!! Synes at menn generelt burde ta tak i seg selv og ikke bare tro at noe er greit, fordi "de er jo bare menn" (Jada, gjelder sikkert mange kvinner også).