Uinteresserte besteforeldre

[Anonym bruker]

Jeg må bare slippe ut litt damp her. Jeg er så skuffa over mine barns besteforelde. De har to på min side og farmor på fars side. De er i 60-årene alle tre. De er så passive alle tre. Det er alltid vi som må ringe. Det er alltid vi som må dra på besøk. De har nesten ikke ringt etter at veslesnuppa på 3 mnd kom til verden, det har aldri falt dem inn å ringe for å snakke med storesnupp som nå er 3 år (de snakker med henne hvis vi ringer dem altså). De tilbyr seg aldri å hjelpe til med noe. Men det er egentlig greit nok. Men jeg blir så skuffa av at de aldri ringer for å høre hvordan det står til, eller at de skjelden kommer på besøk.

 

I sommer var i 3 uker på hytta som ligger i nærheten av der farmor bor To ganger så vi henne. Hun er mer interessert i å varte opp kjæresten sin enn å se sin egen familie. Veslenupp har hun til sammen sett i en time. Hun satt aleine flere dager i jula. Vi ba henne til oss, men nei - det er farlig å sette seg på toget til oss (for en gangs skyld sa vi fra om at denne jula prioriterer vi å være hjemme)

 

Min far har nettopp blitt pensjonist. Ikke en gang har han ringt. Skulle ønske han hadde tilbudt seg å komme på besøk til meg og lillesnupp, men nei det tror jeg ikke engang har falt han inn.

 

Min mor er en aktiv dame. Kan aldri si nei til noe. Derfor har hun ikke tid til sin egen familie. Ikke er hun noe særlig interessert heller. De to siste gangene jeg har ring har hun hørt etter med et halvt øre men jeg hører at hun jobber på tastaturet...

 

Men bevares - alle tre er glad i barn og barnebarn. Men jeg skulle så ønske at de var litt mer interessert i oss og at de investerte litt tid i famlilien sin. Vi har en god tone alle sammen. Jeg liker min svigermor, og hun liker meg også. Vi er interessert i å tilbringe tid med dem alle tre. Har vært der flere uker hver sommer. Vi kommer alltid uoppfordret å hjelper til i hus og hage flere helger i året. Vi ringer alltid. Flere ganger i uka til tider. Men lite får vi tilbake. Jeg blir så innmari skuffet. Tror ikke de tenker på at vi nå har en liten en og ikke har ork til å farte hit og dit på lange bilturer hver helt og stable alle fire inn på et og samme rom (hvis vi skal ha større plass så får vi hversågod å pusse opp rommene selv. Hvis størstejena skal leke i lekehuset så får vi værsågod å vaske det ned og male det selv etc).

 

Dette er en generasjon som har prioritert seg selv hele veien. Mine foreldre har jobbet siden jeg var liten. Min far har vært i lange tjenestereiser over halve året. Min mor har enten bodd på jobb eller i frivillig arbeid. Men nå kan de kanskje yte litt ekstra tenker jeg, men nei, ikke engang i pensjonisttiden har man tid til familien sin. Æsj, sånn skal ikke jeg bli når jeg blir gammel..

 

Noen fler som opplever å ha det slik? Ingen konflikt i familien, bare uinteresserte besteforeldre som bare tenker på seg og sitt??

[Anonym bruker]

de det er mest synd på er vel besteforeldrene,som går glipp av noe verdifullt i livet sitt.det å bli besteforeldre er jo livets dessært.er selv bestemor og ville ikke for alt i livet,gå glipp av å ha nær kontakt med dem.men du er ikke alene med problemet,kjenner mange unge foreldre som har det slik som deg,som ønsker seg besteforeldre som stiller litt opp for barn og barnebarn.det er ikke bare å komme med dyre gaver,for så å forsvinne igjen.det handler om å gi kjærlighet og ikke minst tid.

[Anonym bruker]

Min sønns farmor behandler meg dårlig, og derfor fikk hun ikke komme hit på besøk til oss før sønnen min var to måneder. Jeg tok ikke sjansen når jeg var så sårbar. Hun bor i Alta og vi i Oslo. Da hun kom snakket hun bare om at hun hadde gledet seg sånn til å endelig få truffet ham. Men likevel måtte hun ut og handle samme dag hun kom, og gikk i butikker 5 dager på rad! Ofte kom hun hjem etter at småen hadde lagt seg. Da hun dro klarte hun å si at hun ikke fikk nok tid med ham! Mannen min sa at vi kanskje hadde håpet hun kunne ha passa sønnen vår en gang eller to, for siden vi har lite familie her så kommer vi oss sjelden ut. Da svarte hun at det skulle hun gjerne ha gjort, men antok at hun ikke ville få lov til det. Hun mente selvsagt meg. Men da har hun i hvertfall fått sjansen til å være sammen med barnebarnet sitt, og vi vet at hun viste liten interesse for ham. Så kan hun skylde seg selv senere.

[♥Love is in the aiR♥]

Signerer dobbelt på denne!

Minste snuppa her er 4uker, og det er nesten INGEN i min familie som har sett henne enda. Og det værste av alt: de på min far sin side merket ikke at jeg var gravid engang! (så ofte ser vi noe til de)

 

Blir så lei meg av dette! Når snuppa kom fikk vi masse besøk på sykehuset, blomster, gaver og bilder i hytt og pine. Men nå når lillesøster kom: INGEN besøk, INGENTING! Har ikke bilde av noen som holder henne, ingen gaver, og ingen blomster som er fra fødselen.

Hvordan blir det når de blir stor og ser forskjelllen?

 

Som sagt er hun minste bare 4uker enda. Men jeg synes virkelig at nærmeste familie burde ha sett henne nå? Takk for SVIGERMOR, som er den eneste som bryr seg! Hun kommer innom MINST en gang i uken! koser, og leker med begge ungene...

 

Har så masse jeg vill si/ så ut, men det er på tide å hoppe i seng. Har bare ikke sett dette forumet før!

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn med min far.

Vi har alltid hatt et kjempegodt forhold, og han syntes det var gøy når jeg gikk gravid. Da jobbet vi i tillegg på samme sted, så han fikk jo sett utviklingen hele veien.

Han har alltid vært veldig glad i barn, og de i han.

 

Når snuppa kom, kom han på sykehuset 2 ganger.

Siden så han henne ikke igjen før hun var 5 mnd.

Vi bor IKKE langt fra hverandre, han har i tillegg bil (det har ikke vi ),

og har vært arbeidsledig frem til jul.

Allikevel har han alltid en dum unnskyldning for å ikke komme.

Tør ikke parkere bilen sin utenfor hos oss, i tilfelle det skal skje noe med den. Orker ikke å gå helt fra parkeringshuset og bort til oss ( tar 3 min å gå ), har ikke bil den dagen, og gidder ihvertfall ikke ta tog, etc.

Nå er hun 7 mnd, og han har sett henne 2 timer siden sykehuset.

Han er ikke mer en 46 år. så han er ikke akkurat utslitt heller!

 

Synes dette er så innmari dårlig. Vi bor i Oslo, og jeg tenker på foreldrene til mannen min som bor på Sunnmøre.

De er jo så lei seg for at de nesten aldri får se henne,

så sitter min far og kaster bort alle gyldne muligheter han har.

Håper ikke han forventer at han bare kan "hoppe inn" når han føler for det, for det er ikke aktuellt. Han får være der, eller ikke være der synes nå jeg ihvertfall.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Min mor som faktisk bor 8 timer i bil fra oss ser ungene nesten mer enn farmor som bor 20 minutter fra oss.....

 

Vi ser svigermor kanskje en gang hver annen måned. Da blir vi INVITERT dit på kaffi....så da kommer vi...drikker kaffi, spiser ett kakestykke..og går igjen...for da er besøket over! Hun leker ikke med ungene...setter frem en kasse med gamle leker..men å snakke med ungene eller ta dem på fanget, eller gå på lekeplassen sammen med dem...eller bare se barne tv sammen med dem gjør hun ikke....

 

Vi trenger av og til barnevakt..har ikke lyst å spørre henne...men prøver "hinte"...men det tar hun ikke...hun har ALDRI spurt om hun kan få ha barna hos seg.....de er nå 4 og 5 år gamle... De har vært en gang hos henne...da fra lørdag kl 18.00 ( de legger seg kl 19.00 og sover HELE natten til kl 07.00 )..og så hentet vi dem søndag kl 9..... For det ønsket hun....

 

Svigermor har 6 uker ferie..og ganske mye avspasering.... vi har hintet om at det kunne være deilig at noen passet ungene på planleggingsdager eller lignende..men får ikke noe respons... HUn klager over at hun har ALT for mye fere..og vet ikke hva hun skal finne på................... i fjor fikk hun UTBETALT 2 uker ferie..for hun klarte ikke å finne noe å bruke dem på.....Mens min mor kjører en del ganger 8 timer hver vei for å passe ungene en dag.... dersom vi virkelig trenger det...

 

sukk..vet ikke hva jeg ville med dette...men jeg ser at det er veldig dumt for svigermor at hun ikke tar med initiativ til å bli kjent med ungene... allerede nå er 5åringen ganske bestemt på at han IKKE vil til farmor..for der er det så kjedelig!! det blir pinlig etterhvert..men tror hun lager det litt selv...Bestemor derimot har de et godt forhold til selv om hun bor langt borte..Hun sender kort, ringer dem...er alltid SAMMEN med dem når vi er på besøk der..eller når de her hos oss... De har alltid noen små prosjekter på gang..om det er pickic på lekeplassen eller om det er fisketur på fjellet..eller besøk på nabogården...men hun er hele tiden SAMMEN med dem...tar de på fanget...leser bøker...lar de får stå på stolen ved siden av henne når hun vasker opp...altså ikke de STORE tingene..,men hun er NÆR!! det setter barna pris på...

 

Jeg ser at dette sårer min mann også..han har prøvd å snakke med sin mor..men møter ingen forståelse...hun skjønte ikke helt hva han snakket om..for hun inviterte jo oss på kaffi og sånn...... sukk!

 

jaja..