2 eller 3 barn???

[Melkekua +3 rosa ulldotter]

Vi har to herlige jenter på snart 6 og snart 2 år. Har egentlig alltid ønsket oss 3 barn begge to, men etter at et nært vennepar fikk et barn med ryggmargsbrokk og søstera mi hadde store problemer i svangerskapet har vi blitt litt skremt. TENK om det skulle gå galt med nr 3...... Vi har jo nå 2 velskapte barn. Men..... Jeg merker innerst inne at jeg har lyst på en til. Synes vell egentlig at det ville ha blitt en fin aldersforskjell fra nr 2 til nr 3. Og man vet jo aldri.... Vi prøvde i over 2 år med å bli gravid med nr 2.....

 

Mannen min synes vi skal vente og heller få en attpåklatt hvis vi ønsker det da. Han syntes at det var så stor overgang med å få nr 2, at han mister lysten på å få enda en. Men er det egentlig så stor overgang til nr 3? Hvilke erfaringer har dere? Hva hadde dere gjort?

[partyoffive]

Jeg vil da si 3 ting:

 

1) Det er aldri en 'god' tid til og få barn. Om de er tette eller med stort mellomrom så er det alltid slitsomt med baby i huset (og koselig), og det er alltid både forlemper og ulemper. Tett eller ikke tett.

 

2) Ja, jeg synes det var en storre overgang fra 2-3 enn det var fra 1-2. Definitivt! Men, jeg ville gjort det igjen.

 

3) Hvis dere er bekymret for handikappede babyer osv. - så vil det hvertfal være bedere og ha en baby så snart som mulig, da alder er en faktor. (nå vet ikke jeg hvor gamle dere er..)

[susemor-3 små]

Babybror er bare 4 mnd ennå, så tidlig å si. Enn så lenge føler jeg han bare går på kjøpet, hehe. Så langt er det ikke noe særlig mer jobb med tre enn med to.

 

Hvis dere begge ønsker, hadde jeg bare satt igang med en gang!!

[AO3]

Vi har bare en selv foreløbig, men det er jo uansett slik at man har aldri noen garantier. De fleste barn er jo friske, men man kan ALLTID få et sykt barn, et handikappet barn, for den del et dødfødt barn, eller ha svangerskapet fra helvete. Enten det er barn nummer en eller barn nummer fjorten.

 

Sjefen min (som har tre) pleier si at "en er som ingen, to er som ti". Hun sa at overgangen fra en til to var mye større enn fra to til tre. En annen ting som kan være verdt å tenke på, mtp attpåklatt vs ikke å vente, er at jo eldre du bli, jo større er sjansen for f.eks. Downs syndrom eller komplikasjoner under svangerskapet. Fasiten er det bare dere to som sitter på! Klart det, ting kan gå galt under svangerskap nummer tre, men samtidig kan man ikke bare holde seg inne hele dagen fordi man er redd for å bli overkjørt av en bil - kan man vel? Jeg skjønner tankegangen deres - dere er så heldige å ha to friske barn, og ingen ting er bedre enn at dere er klar over hvor heldige dere er, men det er jo ingen spesiell grunn til å tro at dere ikke kan være like heldige neste gang?

[De tre gull]

Har vært så heldig at jeg har fått tre gull.. Den siste er en attpåklatt og det anbefales.. Det er så artig med en baby igjen og så er det så gøy å se hvordan de andre søskene koser seg med babyen. Har en helt annen ro nå enn hva jeg hadde da jeg fikk andremann og hadde en på 3 år fra før. Syntes at det var mer arbeid den gang enn nå. Er så heldig at jeg har sånne hjelpsomme barn som liker å ta seg av babyen. De er forerresten 8 og 11 år..

 

Jeg var også veldig beskymret for at det skulle være noe galt med denne siste babyen.. Tenkte masse på det.. Men jeg tror at når man har født to friske barn fra før er nok sannsynligheten stor for at man gjør det igjen..

 

Lykke til med planleggingen av tredjemann..!!

[Melkekua +3 rosa ulldotter]

Det er sant. Man kan jo aldri være sikker, men neste går helt sikkert like bra. Det mannen min også mener er at vi bare 26 og 28 år så vi har jo god tid. Og det er jeg jo enig i. Jeg synes også det er litt trist å tenke på at man skal være ferdig med graviditeter og småbarnstid innen jeg er 30. Men kanskje vi har lyst på en 4. når jeg er 40, eller kanskje ikke? Hvem vet? Jeg har selv vokst opp i en familie med fire søsken og synes det var veldig hyggelig, men kunne ikke idag ha tenkt meg fire. Men 3 er da fortsatt en søskenflokk. Og det vil jeg at barna mine skal få oppleve også. Hmmmm....mye motstridende meninger..

[partyoffive]

Ja, ikkesant. Her er det sikkert sprikende erfaringer. For meg var det mye storre overgang fra 2-3. Det ble liksom litt sånn;

Når mannen min og jeg begge var tilstede tok vi en hver. 'Du tar den og jeg tar den - enkelt og greit. Ting gikk kjapt og greit. Vi hadde den inne. når det ble 3, strekker man ofte liksom ikke helt til og ting blir mer hektisk og hoylytt, for ikke og snakke om slitsomt.

Når jeg er alene så har jeg bare 2 armer - et barn i hver hånd. Ting tar mye lengere tid med 3. Ut dore om morgenen f.eks. er et sirkus. Vi kommer oss jo ut, men det er en komedie noen ganger. Ute i butikken - igjen - 1 i hver hånd var jo enklere. Vi kommer oss gjennom handlingen nå også og man venner seg raskt til nye metoder osv, men det er ikke så enklet, nei. Igjen litt av en komedie noen ganger.

 

[Ksenia & Anjem]

Vi har 2 barn. Sambo vil ikke ha flere, jeg har lyst på en til =) Håper han ombestemmer seg om noen år

[partyoffive]

Jeg vil bare si at jeg vil ikke anbefalle deg og ikke ha 3 barn. Tvert imot. jeg ville også ha en soskenflokk. Slev var vi 2, jeg syntes alltid det hadde vært kosleig med 3. Og det er det. Koselig, men slitsomt. Men de er jo ikke små for alltid. Ting blir jo lettere. Er dere så unge så har dere jo masse tid.

[Gjest]

Tror kanskje vi prøver på nr 3 i løpet av våren:)))))