Anonym bruker Skrevet 2. februar 2009 #1 Skrevet 2. februar 2009 Etter mye prøving har vi funnet ut at mini ikke vil legge seg på kvelden fordi hun er selskapsyk! Hylskriking dersom vi ikke legger oss med henne, og det er det nå slutt på. Hun skal sove i egen seng hele natta. Når vi har besøk orker vi ikke denne kampen med denne og tar henne opp for å få fred. Hun holder seg våken hele kvelden og skal aller helst sitte på fanget. Ikke ligge på gulv, grind, sofa, men sitte slik at hun får med seg det som skjer. Uansett hvor trøtt hun er, så har hun aldri sovnet på fang e.l. Nå som vi vet at det ikke feiler henne noe, har vi latt hene skrike seg i søvn de to siste dagene. Går inn til henne ca hvert andre minutt og stryker henne på kinnet, sier at vi er her. Går så ut igjen. Skriker mindre når vi står ved senga og hylskriker så snart vi snur ryggen og går. Er 7 mnd. Når hun våkner på morgenen så ligger hun bare å pludrer i senga, så får ikke vondt av å ligge. Jeg er fast bestemt på å holde på en stund til, men noen som har erfaring med hvor mange dager det tar før hun skriker mindre?
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2009 #2 Skrevet 3. februar 2009 Så hyggelig at du har en selskapsfrisk baby. Men til det du spør om: Regn med en uke, så har hun nok akseptert at legging er legging, selv om selskap hadde vært hyggeligere.
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2009 #3 Skrevet 3. februar 2009 Har det på akkurat samme måte. Synes ikke det er fint at dere har det sånn, men på en annen side er det godt å vite at man ikke er de eneste i verden. Holer på å bli sprø noen ganger. Vi eier jo ikke voksentid.
Demeter76 Skrevet 5. mars 2009 #4 Skrevet 5. mars 2009 Kjære deg. Dette er helt normalt, og tegn på at ungen din er sunt utviklet og at dere har latt henne få lov til å stole på at foreldrene hennes er der for henne. Dette utviklingsstadiet kalles separasjonsangstfasen, og inntrer gjerne omtrent rundt 7-8 måneders alder - akkurat der jenta di er nå. Hun gjør det ikke for å være kjip med deg, hun gjør det fordi det akkurat nå er veldig, veldig viktig for henne å vite at mamma og pappa er der og at de ikke kommer til å bli borte. Dette er ikke en kamp fra hennes side. Det er et instinkt som sørger for at barna ikke roter seg bort på det tidspunktet hvor de gjerne begynner å krabbe og bevege seg rundt - da er det greit å ha et trygt og følelsesmessig bånd til mamma og pappa som gjør at hun vil være nær dere. Om du venter litt med å erklære krig, så vil dette gå over av seg selv. Men sjansen er at du bare vil gjøre det verre hvis du står på ditt akkurat nå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå