3 åring til salgs...

[Anonym bruker]

Noen som har lyst på en trassig jentunge???

Hun har en helt motbydelig dag i dag, alt er feil og det er bare sutring. Blir gal jeg... Det har vært en del slike dager den siste tiden og skulle virkelig ønske jeg hadde familie i nærheten som kunne overta henne litt.. Hadde mamma bodd her skulle jeg levert henne på døra hennes og hentet henne igjen i morgen... Så hadde kanskje temperamentet mitt fått roet seg litt ned ;-) Innimellom ønsker jeg ungen dit peppern gror, og det gjør jeg akkuart nå!

[Anonym bruker]

Du sier "temperamentet mitt" fått roet seg...

KAnskje hun er lik deg ;o),- og du "ser deg selv" i speilet rett og slett...

 

Er hun ikke i barenhage da,- slik at du får koblet av på jobb??

 

Jeg og "snuppa" krangler hver dag,-og gruer meg til hun blir tenåring....Men vi er jo så like,- så det derfor ) Vanskelig å "diskutere med seg selv":.OG treårstrassen er fæl.... Men det går over...UTrolig hva det hjelper å trekke pusten roe seg og IKKE kom med trusler du ikke kan følge opp... Sistnvnte er SUPEREFFEKTIVT..Planlegg ting du faktisk KAN straffe med (ikke se barne-Tv f.eks) som kan skje i umiddelbar nærhet (handling vs straff må henge sammen. Kan ikke straffes NESTE uke for noe hun gjør i dag) slik at hun lærer at handling gir konsekvens..Må selvsagt også gjelde når hun er godjente..Jeg har lært MYE på å tenke i slike banre... Å legge seg uten mer mat,- er dumt å si under frokost ) Da må du bli igjen i butikken,- blir heller ikke gjennomført.....;o) Men vi KAN dra fra butikken med en gang,- selv om det innebærer at jeg må dra en ekstra tur..Hun greier å vente til lunsj med mer mat om frokosten ikke blir godtatt..

[Anonym bruker]

Jobber turnus, så har mye fri på dagen og da holder jeg henne hjemme. Og ja, hun får advarsler og mister goder i nær fremtid dersom hun ikke oppfører seg. Og konsekvent er jeg, så må da bare være spørsmål om tid før hun innser det. Mamma bestemmer, det sier hun selv... Vet at perioden går over, men slitsomt med slike dager. Savner å ha familie i nærheten og ikke 40 mil unna. Og hun har nok mitt temperament...

[Anonym bruker]

Ja, det at de er lik en selv er et stort aber noen gang,- men tror nok vi får glede av det senere )

 

Klag litt og gråt gjerne en skvett,- det gjør jeg når motgangen er som støsrt (alene altså,-ikke foran ungene)....det hjelper utrolig:o)

[Anonym bruker]

Om det er så galt som du skriver, hvorfor holder du henne hjemme de dagene du er hjemme? Det er jo ikke vits i å lage det verre enn det er. Kanskje du skal la henne være i bhg de dagene, slik at du får tid til å tenke litt, og mindre tid til å krangle med henne:)

 

Og så må du lære deg å overse henne når "anfallene" kommer. Hun søker oppmerksomhet, og siden hun også får det med disse "anfallene", så fortsetter hun med det.

[Anonym bruker]

hehe jeg kjenner meg sååå igjen. Kjørte ifølge min datter feil vei til barnehagen i dag og da gikk alt i stå for henne. Hyl, skrik, sur, aaarrrgh kunne blitt gaaaal! greide heldigvis å oppføre meg rasjonelt, men det er jammen ikke lett noen ganger! grrr