Anonym bruker Skrevet 2. februar 2009 #1 Skrevet 2. februar 2009 Har to fellesbarn. Min samboer har to særkullsbarn. Har nå fått vite at den ene av guttene har fått diabetes type 1. Forferdelig synd. Min samboer holder på med opplæring ang. kosthold og sprøytesetting vedr.sønnen sin. Det er veldig mye å sette seg inn i. Stor omveltning i hverdagen. Vi har guttene hans hos oss annenhver helg. De er VELDIG krevende. Forventer sirkus og tivoli hver helg. Er veldig spent på hvordan dette nå vil gå. Om annenhver helg bare vil bli enda mere stress... Noen som har erfaring?
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2009 #2 Skrevet 2. februar 2009 Skru ned tivoliforventingene og gå i gang med et anderledes liv. Lær dere sprøyter og alt som følger med alle som en og fortsett livet! Det går nok bra:)
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2009 #3 Skrevet 2. februar 2009 Har ingen erfaringer med stebarn og diabetes, men har selv en datter på 7 år som fikk diabetes for kort tid siden. Helt i den gryende start føltes alt veldig tungt og uendelig mye å passe på hele tiden (måling av blodsukker, mat, insulin og redsel for føling). Det var i tillegg mye styr for å få satt insulin. Hun syns det var vondt, dumt og urettferdig, og var mye sint og lei seg. Nå, etter 4 mnd går det veldig bra. Hun er "seg selv igjen", stort sett i godt humør. Hun måler blodsukker og setter insulin selv, og sier i fra når hun tror hun trenger å måle. Vi foreldre har senket skuldrene... Det var mye å sette seg inn i, men nå har vi det ganske likt som tidligere... Med mat har vi et sundt kosthold på hverdagene og skeier ut i helgene (som før) Vår datter er enebarn og vi bor jo sammen hele tiden, så det kan ikke sammenlignes med din hverdag, men tenkte at det kanskje hjalp å høre at det kan gå veldig bra.... Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 27. april 2009 #4 Skrevet 27. april 2009 Jeg har ingen erfaring med dette, men det høres ut som en kjedelig sak. Sikkert vanskelig med rutiner og sånt. Sikkert mye styr de helgene dere skal ha barna..lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 28. april 2009 #5 Skrevet 28. april 2009 Huff, dette var trist - det er en alvorlig og kronisk sykdom, og han må leve med den resten av livet. Jeg er kanskje slem, men min sympati i dette går til barnet, og litt til foreldrene, ikke først og fremst til stemor... Far er kanskje den som må skru ned tivolifaktoren i besøkene? etter hva man skjønner er det viktig med faste rutiner når man får diabetes, regelmessighet i måltider o.l. Dette vil jo mannen din lære om, og forhåpentligvis ta innover seg? Husk også at dere vil komme til å bli en av de få barnevaktene mor kan bruke når det er noe - ikke lett å finne en barnevakt som er villig til å sette sprøyter. Jeg syns det er viktig å se det store bildet i dette, ikke bare sitt eget bilde.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå