Burde jeg takke nei til attføring?

[Anonym bruker]

Jeg har brent meg ut ved å jobbe i helsevesenet. Vil trolig få yrkesrettet attføring på psykisk grunnlag (makter ikke mer helsevesen). Det er viktig for meg å få en jobb jeg vil trives i, som ikke tapper meg for energi. Jeg vet hva jeg har lyst til, og denne skolen koster 50 000. Kortvarig utdanning. Vi har gjeld til opp under ørene, og burde strengt tatt ikke ta opp mer lån.

 

Saken er den at jeg føler det som et nederlag å skulle ta attføring. Jeg kan ta en vaskejobb, det vil være greit for en periode, men vet at jeg ikke vil trives med det i lengden.

 

Er jeg sær som er litt for stolt? Ville det vært dumt av meg å si nei takk? Tenker at jeg ikke ville tenkt sånn om det var noe fysisk i veien med meg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde garantert valgt attføring hvis det var mulig. Det er da ikke noe sært eller noe nederlag. Mange som går på attføring. Jeg studerte selv med flere som gikk på det, og tenkte ikke noe spesielt om de.

 

Hvorfor skal du spinke og spare til utdanningen selv når dette faktisk er noe som ligger under det offentlige? Dette har du full rett på.

 

Lykke til med ny utdanning. Håper du kommer igang snart!

[Anonym bruker]

Det er dumt å si nei takk, men husk at vis du er under 26 år så får du ikke utdanning som attøføring

[Kristilina83 2blå+blå spire]

Hvis du går over p¨å yrkesrettet attføring kan du få tatt den utdannelsen som du vil ha selv om det er en korttids utdannelse.Du kan også få noe som heter arbeid med bistand når du går på attføring.Da prøver du ut forskjellige yrker til du finner noe som passer for deg

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Til deg som sier at du ikke vil få utdanning om du er eldre enn 26 år, er det bare tull:) Jeg kjenner en som var rundt 40 som fikk sykepleierutdanningen og en på 45 som skal begynne på en skole nå

 

Ja, skjønner at det på et vis er dumt å takke nei, men kjenner at jeg blir verre av å gå i dette systemet, med møter her og der, hvor jeg virkelig blir en pasient. Må snakke om meg selv til utallige mennesker, og det oppleves som svært ubehaglig, blir faktisk kvalm av tanken. Vil bare være en helt normal arbeidstaker...

 

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Les hva jeg skriver da!! Jeg skriver at du ikke får dekket utdanning vis du er UNDER 26 år!

 

Du trenger ikke snakke om deg selv til alle menesker, bare til NAV, så søker du jo skole som alle andre og skoleverdagen er jo helt lik som de andre, skolen og medelevene dine vet ikke at du går på attføring vis du ikke sier det. Så det er dumt å takke nei.

[Anonym bruker]

Oi, leste feil der ja. Sorry det, men du trenger da ikke bli så hissig?

 

At jeg bare må snakke med nav ER feil! Jeg har snakket med 2-3 i bedriften, skal i dialog med bedriftslegen, fastlege, 2-3 personer i nav (nei faktisk flere fordi jeg ikke hadde noen saksbehandler i starten, det hadde de glemt å gi meg), og oppfølging/opplegg fra 2 andre steder (i regi av nav og lege, angående bl a arbeidsrådgivning). Det er nesten som en jobb å regne å være sykmeldt, og utrolig ekkelt og fælt å være i pasientrollen.

 

Men må tenke nøye gjennom hva jeg skal gjør. Takk for innspill.

[Anonym bruker]

ok, vis du er i jobb fra før stiller saken seg annerledes. Men vis du hadde vært uten arbeid og skulle søke attføring er det kun NAV du trenger og snakke med, itilleg til fastlege da, var iallefall sånn for meg når jeg gikk på attføring.

[Anonym bruker]

Ok:) ja, jeg har et arbeidsforhold, men skal ikke tilbake dit, i hvert fall ikke innen helsevesenet. Det er det eneste som jeg er helt sikker på! Kanskje det er dumt å takke nei og, huff, jeg vingler slik. Men det er ikke helt sikkert at jeg vil få attføring da, var bare noe saksbehandleren sa at jeg kanskje eller trolig ville få. Men takk igjen for svar.

[Anonym bruker]

Det er en flott mulighet, men jeg vet at det er vanskelig når du er i situasjonen, for det er en påkjenning å være i NAV systemet, det vet jeg alt om.. Men prøv å se det positive i det, at du slipper studielån osv, og du får hjelp! Det er ikke så veldig vanskelig å få innvilget attføring har jeg inntrykk av, så jeg tror ikke du skal bekymre deg så mye for det.

Det er en flott mulighet når du først kommer inn i det, men jeg sjønner at du syns det kan være ubehagelig nå.

Men vis du begynner på skole så er du jo som en vanlig student, skolen og elevene vet jo ikke at du går på attføring.

Men lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

[Anonym bruker]

Ja,det er sant, jeg trenger ikke si det til noen andre enn de nærmeste:)

Jeg vil vite det selv da.. At jeg må få hjelp av andre til å dra meg opp igjen liksom. Men men. Er bare et semester fulltid den skolen jeg vil gå.

Gleder meg til den dagen jeg ikke er sykmeldt og bare er en "vanlig" kvinne i gata som går på jobb:-) Takk for lykkeønskningen!