Puselure Skrevet 2. februar 2009 #1 Skrevet 2. februar 2009 Hei. Sitter her og har en mann som forlater meg og våre 2 barn på 3år og 8 mnd. Er i permisjon til sommeren jeg. Har absolutt ingen peiling på hva jeg har av rettigheter og hva jeg må ordne av ulike ting.... Det er veldig ferskt, jeg fikk høre at han forlater oss på lørdag.... Dette er noe han har tenkt på i 5-6mnd uten å ha informert meg om hvordan han har det. Han har ingen følelser for meg lengre... Og jeg har tenkt at jeg ønsker flere barn.. Snakk om å være på forskjellige planeter da!!! Helt i sjokk jeg. Noen som kan gi meg noe informasjon?? Er litt apatisk for tiden:S
Alenemamma :) Skrevet 2. februar 2009 #2 Skrevet 2. februar 2009 Det var leit å høre:( Du har rett på Overgangstønad. Full er 11500 Barnetrygd for 3 barn tror jeg Småbarnstillegg Evt kontantstøtte Barnebidrag Bostøtte er lurt å søke om:)
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2009 #3 Skrevet 2. februar 2009 er en tråd her, nettopp blitt alene, hva har jeg krav på.. les den.. masse tips der:)
nuppenognuppene Skrevet 2. februar 2009 #4 Skrevet 2. februar 2009 Hei puselure! Trist å høre om deg og mannen din, og skulle nesten tro v hadde samme mann.. Jeg fikk også vite forrige søndag at han ville flytte.. og jeg som deg trodde vi hadde det bra og ønske oss flere barn..men han sier han ikke har følelser for meg lengre. vi har tre barn på 4år, 3år og 7 mnd.. Ser for meg en veldig slitsom hverdag framover og håper vel fortsatt han skal forandre mening.. Men jeg forbereder meg på å bli alene mor... Jeg må bytte jobb når jeg skal tilbake i jobb om han går fra oss så jeg har begynt å lete.. Syntes det hjelper litt å fokusere på praktiske ting, hva jeg må ordne osv da slipper jeg å tenke så mye på det triste fakta at han ikke føler noe for meg lengre.. Også hjelper det mye å prate, med familien min og venner. (han vil ikke prate så mye med meg) Vi skal nok klare oss uansett, men trist og tungt det blir det.Glad jeg har babyen min han gir meg mye kos og trøst.. (de størse går i brnehage på dagtid og jeg selvsagt glad for de også)
Puselure Skrevet 2. februar 2009 Forfatter #5 Skrevet 2. februar 2009 Ikke noen grei situasjon vi er oppe i:S Jeg hadde aldri trodd dette skulle skje meg. Vi har vært et par i 11 år! Huff, det er helt tragisk... Jeg venter bare på å våkne opp og skjønne at dette er en vond drøm.... Går veldig i bølgedaler for meg. Fra å tenke positivt og praktisk til alt faller sammen som et korthus. Jeg er glad jeg er i permisjon og ikke må tenke på jobb.... I dag har jeg sett over hvilke regninger som kommer, lån på hus og bil, om jeg klarer å betjene dette alene. Har heldigvis en grei lønn på jobb, men jeg hadde håpet jeg kunne jobbe litt redusert når permisjonen er over.... Ser mørkt ut dette igrunn... Jeg er også veldig innstilt på at jeg blir alene, men ambivalensen er høy fra at jeg ikke vil han skal dra (fordi jeg mener at dette skal vi jobbe oss gjennom) til at jeg ønsker han skal dra så fort som mulig for at jeg og gutta mine skal kunne starte på det livet vi skal ha uten mannen min..... Største min går 80% i bhg. Ser ut som jeg bare kvalifiserer for ekstra barnetrygd, ikke noe annet.... Får vel ta kontakt med Nav og høre med de. Må bestille mekling også, får visst ikke ekstra barnetrygd før en har vært igjennom dette.... Noen hjertesukk fra meg;)
nuppenognuppene Skrevet 2. februar 2009 #6 Skrevet 2. februar 2009 jeg forstår hva du mener med ambivalens, det ene øyeblikket tenker jeg, like greit at han drer dette klarer jeg alene og i neste tenker jeg, herregud se å ta deg sammen mann vi har tre unger å tenke på her også-- Syntes bare frasen har ikke noe følelser for deg lengre er så tåpelig, ting går opp og ned og sånn er det vel med forhold også, så en nedtur burde man jo strengt tatt klare å jobbe seg igjennom.. men helper jo ikke hvar jeg vil, når han ikke vil.. tror han iallefall. Han har flyttet til en kamerat mens han tenker... egentlig går hverdagen veldig bra mens han er borte, men det er helger, bursdager, jul og ferier og sånn jeg bekymrer meg for.. og å være alene hver eneste kveld etter ungene er i seng.. Har dere snakket noe om hvor mye hver av dere skal ha barna?
Puselure Skrevet 3. februar 2009 Forfatter #7 Skrevet 3. februar 2009 ååå, jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver..... Ting er ikke akkurat på topp etter man har fått baby, men det er noe som retter seg etterhvert, og jeg følte at ting begynte å falle på plass nå. Snakk om å bli rundlurt da, det er sånn jeg føler det... Jeg har presset på han om at han må ut herfra, jeg klarer ikke å starte med bearbeidingen før han er ute av huset. Han sier han leter etter leilighet, men ikke kan flytte før han får tak i det:S Jeg har sagt at han må da vel kunne flytte til moren sin, men det er ikke noe alternativ sier han. Kjenner jeg blir så forbanna, såret, skuffet, lei meg og alle følelsene kommer på løpende bånd. Gutta mine skal bo hos meg, men vi har ikke pratet om videre deling av tiden. Minstemann er altfor liten til at han skal være bort en hel helg feks. Jeg vet ærlig talt ikke.. Det tas vel opp på meklingen kanskje.. Han har ikke fortalt det til noen enda, ikke foreldrene sine engang!! Jeg tror han kvier seg fordi han har ikke gjort dette på en grei måte. Han tok bruddet med meg pr telefon mens jeg var på hytta med gutta og mine foreldre. Snakk om respekt for meg og gutta våre ja!!!! Nå er jeg drittforbanna!!!!
Puselure Skrevet 3. februar 2009 Forfatter #8 Skrevet 3. februar 2009 Og det verste av alt så fyller størstegutten min 3 år neste onsdag:( Snakk om timing ja:(
nuppenognuppene Skrevet 3. februar 2009 #9 Skrevet 3. februar 2009 Skjønner at du syntes det er trist med bursdagen till lillemann, men kanskje dere klarer å feire dagen sammen uansett? Det var en utrolig dårlig måte å fortelle deg om at han ikke ville mer, forferdelig feigt.. Mannen min begynte å unngå meg og såre meg med vilje, nesten som om han forsøkte å være så slem at jeg til slutt skulle gå fra han så han slapp og være den som har tatt valget.. han har heller ikke sagt noe til familien sin, men måtte til slutt si noe til moren sin for jeg nektet å ta telefonen når hun ringte meg.. Er så forferdelig vanskelig når det er barn involvert, blir helt dårlig hver gang de spør etter pappa (de tror han er på jobb, jobber mye). Vi har også helt nytt hus som ingen av oss har råd til å sitte med, ikke er det sikkert vi får så mye for det sm vi har lånt heller i disse dager.. Da blir vi jo isåfall sittende med gjeld for noe som vi ikke har begge to, kjedelig... og siden jeg ikke kan fortsette i jobben min (nattjobb) når/om jeg blir alene har jeg jo ingen anese om inntekter eller noe og da heller ikke hva jeg kan ha rett på.. for et kaos, trodde virkelig ikke jeg skule komme i denne situasjonen! Hvor i landet er du fra?
Puselure Skrevet 3. februar 2009 Forfatter #10 Skrevet 3. februar 2009 Jeg håper bare jeg klarer å holde "fasaden" på bursdagen hans... Synes ikke mannen min bidrar noe i den prosessen vi skal igjennom. Jeg har bestilt time i banken ifm lån, jeg har bestilt separasjonspapirer, jeg har bestilt time til mekling.... Har også levert søknad om navneendring for meg, og har barnas papirer på navneendring klare for underskrivelse av pappaen. Jeg sitter til og med på Finn og ser etter leilighet for han, vil ha ham ut fortest mulig. Bor i midt-norge, enn du?
nuppenognuppene Skrevet 3. februar 2009 #11 Skrevet 3. februar 2009 Jeg bor på østlandet.. Så du vil endre navn på barna jeg har også tenkt tanken, men tviler på at min mann vil gå med på det.. Han deltar heller ikke her, bor hos denne kompisen og synes synd på seg selv fordi det er så vanskelig.. Jeg har ikke bestilt noe timer ennå, men vi har time til familieterapi neste mandag, Vet ikke om det kommer noe ut av det akkurat...Har undersøkt hvilke rettigheter jeg har, men er jo veldig vanskelig når jeg ikke vet hva/om jeg får meg ny jobb.. Syntes det er flaut å bestille time i banken i forhold til huset siden det er helt nytt, vi har bodd i det et år.. Redd de tenker herregud hvorfor bygge hus når man har et så ustabilt forhold.. Jeg håper du kommer deg gjennom bursdagen ok, utrolig hva man klarer for ungenes skyld.. .
Puselure Skrevet 3. februar 2009 Forfatter #12 Skrevet 3. februar 2009 Jeg ville søkt om sånn overføringsstønad hvis jeg var deg. Slik jeg ser det har jeg ikke krav på det fordi jeg tjener for mye:S Skjønner det med banken veldig godt..... Må si jeg gruer meg til å sitte der og holde fasaden. Jeg begynte å gråte når han fra banken ringte og bekreftet avtalen vår (jeg sendte henvendelse på nettet). Vi har eid i 4 år nå, satser på at jeg får til å beholde huset.... Det er jo ingen som kjenner fremtiden sin, så tror ikke de tenker så mye på at dere har så nytt hus.. Heller mer for å finne løsninger som fungerer for deg/dere:) Synes så synd på 3 åringen min... Har merket litt atferdsendring hos ham... Bhg har passet litt ekstra på han og det er godt:) Liten familiebhg, så lett å holde oversikten. Reiser til ei venninne i mårra tidlig og kommer hjem på torsdags kvelden. Skal bli godt å få litt omsorg;)
nuppenognuppene Skrevet 3. februar 2009 #13 Skrevet 3. februar 2009 Huff ja, det det at man skal bekymre seg for barna også i tilegg til sin egen sorg og fortvilelse.. Tenker på hvordan mine skal ta det hele tiden jeg også.. Det blir nok godt for deg å komme litt bort, jeg var hos ei venninne fra lørdag til søndag og det var helt herlig.. kose deg så godt du kan da!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå