Er det mulig å bli forelsket på nytt?

[lille me og mine]

hei...

 

jeg og samboer er inne i en tøff periode, men er enige i om å prøve og se om det ordner seg. saken er det at etter husbygging, baby med kolikk, mye sykdom/sjukehus har vi ikke hatt tid til å være kjærester og det har endt med at samboer har mistet følelsene for meg. helt jævlig å tenke på at d har gått så langt, han sier han er glad i meg men ikke på rette måten... kan dette forandre seg?

 

vi er enige om å prøve, går kjempegodt overens, men er det mulig at han plutselig skal bli forelsket i meg på nytt?

 

hva tror dere? jeg er på en måte på vei ut døra, er så vanskelig å bo sammen med noen som ikke er glad i en...

[millie+2klumper]

Visst dere er bevisste på å sitte av kjæreste tid. Behandle hverandre med respekt og være oppriktig interresert i hvordan den andre parten har det osv tror jeg absolutt det er mulig ja! Dere har nok bare fått av avsporing og trenger og bli ledet inn på riktig vei igjen. Vil anbefale dere og ta kontakt med familivernkontoret! Mye hjelp og få!

Lykke til:)

[Vinden blåser]

Jeg tror fullt og helt på at det er mulig om dere bare er innstillt på det..

det ER vanskelig å være i et forhold..og man må ta mye hensyn og arbeide for at forholdet skal fungere...

 

Lykke til!!!

[Nattinatta]

ja jeg tror jo og håper det!

Så vondt og vite at den du bor sammen med og har barn med ikke elkser deg lenger.. Ikke akkurat noen positiv innstilling for å bygge opp et forhold igjen..

Vi er også inne i en tøff periode, og vi har snakket litt sammen om å dra bort helt alene. Bare få være oss igjen. Snakker faktisk om Paris eller Roma, men en trenger jo ikke dra så langt da, hehe...

Men jeg tror det er viktig å komme seg litt bort fra hjemmet, og oppleve hverandre på en ny måte igjen,

Jeg krysser fingrene for dere! Lykke til.

Også så jeg på tv2 God morgen Norge idag, der var det en psykolog som hadde gitt ut en bok om akkurat parforhold. Tror den het Love is all you need; og vilje til å kjempe for kjærligheten.

Tror kanskje den kan være lit fin..

Jeg skal sjekke om de har den på biblioteket!

[NuttaMi*med 3 små:)]

jeg synes så absolutt ikke dere burde gi opp nå nei. Den perioden dere er i nå er en av de tøffeste periodene man kan være i i et forhold. Å bli foreldre forandrer så mye, det forandrer begge. Prosentandelen av par som går fra hverandre når de er inne i den fasen, særlig før første barnet er fyllt ett år, er skyhøy. Så dere er ikke alene. Det er i disse periodene man må kjempe ekstra, jeg synes det er helt feil å bare gi opp. Søk hjelp hos familievernkontor e.l. og husk at det her er ikke din feil. Sånn som jeg ser det er det han som ikke har skjønt det og ikke har vært det minste forberedt på den store forandringen det er å få barn og stifte familie. Da er det så enkelt å ta letteste veien ut og ufattelig å dårlig gjort for den parten som sitter igjen.

Vi har nå fått nr 3 og veien hit har vært med MANGE utfordringer og jeg har selv tenkt tanken på å gå et par ganger når det har vært som tøffest. Men så jobber man seg gjennom det og forholdet styrkes i stedet for.

 

Jeg tenker hvertfall som så at om vi har klart å holde sammen til nå, selv med alt vi har vært gjennom, så kan ingenting bryte oss opp.

 

Og å få til litt enetid med bare dere er nok heller ikke så dumt, ut å skaff barnevakt;)

[Katsi]

Ikke gi opp enda!! Det går jo opp og ned i et forhold og ting som sykdom, husbygging og kolikkbaby kan være en prøvelse for forholdet. Kan dere reise bort et par dager bare? Det å bare få være kjærester og ikke ha noen andre å ta hensyn til kan gjøre underverker for forholdet. Jeg ble nyforelsket i mannen min da vi tok noen dager for oss selv i Paris etter 9 år som gift... Trenger ikke reise så langt, bare det å være litt alene. Ellers er det de små tingene i hverdagen, at begge tenker hver dag : hva kan jeg tilføre forholdet vårt idag? Noen rosende ord, småting som kan hjelpe... Men det er viktig at det går begge veier, at ikke du blir den som ofrer alt fordi han tror han har mistet følelsene for deg, da blir det fort skuffelse og bitterhet..

 

Lykke til

[frk-fryd]

Jada det går ann. Har opplevd det selv i en vanskelig periode med masse problemer utenfra og i forholdet. Gikk kjempedårlig, og begge var ikke veldig forelsket nei. Men jeg bestemte meg for at det var en mann å satse på. Så skjønte jeg at jeg ikke kunne endre han, bare meg selv. Så begynnte jeg å la vær å ta opp ting som gikk dårlig, og gjorde en innsats for å være interessert i dagene hans, og vise hvor godt jeg likte ham uten å klenge. Le av vitsene hans og sånne enkle ting som man gjør automatisk i begynnelsen. Jeg tok rett og slett en pause fra uroen, og bråket mellom oss. Og plutselig fikk jeg en totalendret mann som ble nyforelsket i meg, og dermed ble jeg også nyforelsket:) Og forelskelsen har nå vart i mange år. Vi ser nå tilbake på den perioden som noe som har styrket oss. Det beviste at vi kan klare alt, og at vi er verdt å satse på. Vi er bedre rustet til å møte motgang.

 

Lykke til med å snu en vond sirkel. Sett til side ego og hvem som har rett for en tid, å konsentrer om å finne de gode øyeblikkene. Det er det beste råd jeg kan gi.

[rampete robin]

Hva med å ta en time familierådgivning? Venninne som hadde godt utbytte av det.

[Mrs. Charming]

Hjelper ikke noen av dere at vi svarer deg, når det er han som trenger en tankevekker, da- det er muligens litt dumt av han å si slikt til deg, men det er vel sånn han føler det-men hva gjør HAN for å bedre situasjonen?

Er jammen ikke rart at dere har en dårlig periode da med så mange prosjekter på gang! Som andre har nevnt, kom dere bort fra hjemmet og rutinene en periode, en helg eller en uke- lei en hytte, få frisk luft og gjør noe koselig sammen-er ikke sikkert dere behøver å snakke så mye sammen heller, men bare være sammen på en annen måte. Det hjelper, kanskje ikke med en gang, men det hjelper! Det er kanskje ikke mulig å bli like forelsket igjen, men det er mulig å kjenne at man virkelig er glad i den andre og ikke vil gå.

[Frøken Freken]

Klart det er mulig!!! Når det er sagt - tror det er veldig viktig å ville lykkes for å klare å forelske seg på nytt. Hvis han innerst inne heller har lyst til å leve singellivet igjen, uten alt ansvaret og rutinene og en samboer som er sliten og oppgitt innimellom - da tror jeg det skal litt til. jeg har et vennepar som ble nødt til å gå i samtaleterapi etter at hun hadde fødseldepresjon det første halve året. Nå er barnet 4 år og de fortsetter å gå i terapi - selv om de egentlig ikke trenger det. De sier at de elsker å ha et sted å ta opp de vanskelige og viktige tingene, slik at det ikke henger over dem i hverdagen. Etter terapitimene, eller på samme ukedage de ukene de ikke går til samtale, går de ut og spiser, eller på kafe eller gjør andre ting sammen.

 

Det må være sårende for deg at han har mistet følelsene for deg etter at du har gått gravid, født og tatt vare på barnet hans. Det er ikke så forbaska lett å være sprudlende og attraktiv med hormoner i kroppen og søvnunderskudd. Selv må jeg si at jeg også har hatt perioder der jeg ikke syns mannen min er så stas - men det at jeg har opplevd å forelske meg i ham på nytt og på nytt gjør at jeg syns det er ok å innimellom ha mer vennefølelser for ham. Lykke til, unner deg alt godt!