Er jeg gal??

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en mann som bare er snill og god. Han er veldig flink med datteren vår, rydder, vasker, lager mat osv. Han skraper bilen min fri for is om morgenen før han går på jobb. Han tilber jorden jeg går på. De siste årene har han forandret seg fra en snill og blid mann til å bli en sur, grinete "bitch". Jeg skjønner nå at dette er mye min feil. Jeg elsker ham ikke lenger, liker ham nesten ikke lenger, og avviser han hele tiden. Jeg vet ikke om jeg har styrke til å gå fra han, fordi jeg egoistisk nok tenker på økonomi, hva som er praktisk iht jobb osv.

 

Jeg innså nylig at jeg må være på vei inn i en depresjon pga dette. Jeg bor sammen med en fantastisk mann som jeg ikke har følelser for. Jeg er sur og grinete, likegyldig, trøtt og sliten hele tiden. Jeg tror det er psyken som gjør at jeg hele tiden føler meg utslitt og trøtt.

 

Dette er en mann som andre ville gått over lik for å få, er jeg gal som er villig til å gi slipp på han? Er det virkelig sånn at så lenge mannnen er snill og grei så bør man bli? Møter man alltid noen etterpå som man faktisk kan være lykkelig sammen med? Jeg er ikke 30 ennå, men blir helt dårlig ved tanken på å ha det sånn resten av livet. Jeg føler at jeg har kastet bort de siste årene av livet mitt, men klarer ikke å ta tak i det....

 

Takk for at du leste dette.

[Anonym bruker]

ja det er mulig...

ventet selv altfor lenge. var gift i 12 år... hvorav jeg med hånden på hjertet kan si at jeg elsket ham i 3-4 av dem... kanskje.... er fortsatt glad i ham, men bare sm en venn....

på slutten var alt feil... ble kvalm av tanken på å ha sex med ham...

og jeg innså at jeg var ved et punkt der jeg ikke ville blitt så veldig opprørt om han hadde gått ut av forholdet...

da gikk jeg!

 

jeg traff en ny mann ganske fort faktisk, og har innsett hva ekte kjærlighet kan være

min ex fannt også en ny fort...

tydelig at vi begge var rimelig ferdig med forholdet egentlig...