Mamma liker ikke farmor deg?

[Anonym bruker]

Å være gode besteforeldre er å være gode forbilder.

 

Svigers kommer på besøk:

 

Opp fra posen henter svigermor et par votter hun har strikket. Hun sier: "hvem kan disse passe til?". Jeg antar selvsagt på at hun har laget til hele familien og sier: "så fine de passer da bra til deg mannen min". Sønnen min ser på med forventningsfulle øyne og gleder seg til det er hans tur. Svigermor opptrer som julenissen og ser hemmlighetsfull ut. Men det er noe i blikket hun sender til meg. Jeg tenker ikke bli usikker nå, det er bare noen votter. Sønnen min får sine, stolt tar han de på. Nå har pappa og han make. Stilig. Jeg ser det før de andre posen er tom. Svigermor smiler nesten djevelsk til meg. Drit tenker jeg. Det betyr ikke noe. Ser på henne og sier de er nydelige. Det er akkurat hva de trengte. Da oppdager mannen og sønnen det. Skal ikke mamma få? Det blir litt oppstuss, men med stor ro bare smiler jeg og snakker om hvor kjekt det er for dem å ha fått nye votter. Svigermor sitt smil bleker for jeg blir ikke lei eller usikker. Vi fortsetter kaffe besøket som vi har laget til dem. Snakker om koselige episoder med venner. Manne min ser kjærlig på meg, gir meg en god klem. Svigerfar ler etter en stund og sier nesten hele familien fikk votter i dag. Da ser mannen min og jeg på hverandre og ler. Vi vet begge at vi har klart det. Stått sammen. Sønnen vår stråler når han ser oss lykkelige og harmoniske.

 

Etter at svigers går ut døren sier mannen, endelig fikk jeg de ut. De kontrolerer ikke oss. Nei, vi er fri. Sønnen vår har fått svaret han har lurt på.

 

 

[Anonym bruker]

Synes du takler hele situasjonen på en fantastisk måte!

[Anonym bruker]

Enig! Dette var en bra måte å gjøre det på, HI får sin "hevn" på den rette måten.

[Anonym bruker]

Så bra skrevet og fortalt! Min svigermor holder også på sånn. Det virker som om hun prøver å "skille meg fra flokken" ved å behandle meg helt annerledes. Et eksempel er kaffe: Jeg drikker bare latte og andre sånne drikker, men likevel spør hun alltid om ikke jeg også skal ha kaffe. Hver gang svarer jeg med nøyaktig den samme setningen, men hun ser på meg som om jeg skulle ha vært en marsboer uansett. Og nei, hun er ikke så gammel, bare 54. Så sørger hun for å gjøre et stoort nummer ut av at jeg ikke drikker kaffe. Sist hun kom på besøk så skyndte jeg meg å spørre om noen andre også ville ha en latte, og alle ville ha bortsett fra henne, selvsagt. Så tre dager på rad var det HUN som plutselig var rar og annerledes fordi hun tviholdt på de kjipe kaffen sin. Ha ha ha.

 

Men likevel blir jeg lei meg og skulle ønske hun bare ville like meg.

[Anonym bruker]

Hei, det var jeg som skrev om hendelsen som hendte sist søndag hjemme hos oss.

 

Selv har jeg vært inne på dette forumet i ca 4 år. Det har tatt meg lang tid å innse at svigers er min man sitt problem. Før det følte jeg at jeg sviktet ham ved at de ikke likte meg. Forumet her har hjulpet meg å sette ord på følelser som i begynnelsen kun var et kaos. I dette kaoset har jeg lært å se hvem svigers er og tilpasset mine forventninger til dem.

Selv kommer jeg nok til å gå på en blå mandag igjen, for som deg ønsker jeg jo at de skal like meg. Men det en den følelsen jeg bruker mot fra andre dibberene til å ikke bry meg om.

 

Kan anbefale deg en bok som heter: Hersketeknikker av

Hilde Sandvik; Jon Risdal

 

Men det viktigste for meg er at svigermor elsker barnebarna sine! Hun forstår ikke at jeg er en del av pakken. Så for oss er det uaktuelt å bryte kontakten med dem. Men vi har ikke tett og ofte kontakt heller. Så mye som vi kan takle. At mannen min har begynt å forstår dette, har vært det som har endret alt for oss. Fra å nesten skille oss har vi fått tilbake den gode følelsen i ekteskapet.

 

For meg er det mine barn som skal dømme sine besteforeldre ikke jeg.

Lykke til, neste gang er det nok du som trøster meg!

[Anonym bruker]

Det er veldig bra skrevet. Det er sant det er barna som skal dømme besteforeldrene sine ikke jeg. Selv om de idag ikke skjønner at jeg blir utestengt fra svigermor så kommer det for en dag. Og det er på en måte trist, men samtidig ønsker jeg en viss rettferdighet for alt det triste hun påfører meg i hverdagen. Min mann og jeg holdt også på å gå fra hverandre. Men når han så hvordan jeg ble behandlet av svigermor endret det seg. Han forlanger ikke like mye fra meg, vi bare sørger for samvær en gang i blant. Han ser at det er vondt å ikke bli inkludert og hans forståelse er det viktigste for meg.

[Anonym bruker]

Et meget bra innlegg!

Jeg tror vi dessverre er mange som har det på lignende måter.

Min svigermor er ekstrem, men trolig psykisk syk.

Ser kun seg selv og egne behov, krangler med de fleste: Ingen venner igjen, nesten ikke kontakt med familie....

Hun kontrollerer alle (tror hun, ønsker hun) gjennom bruk av makt.

Jeg orker ikke utdype.

Jeg har sagt fra et par ganger, blitt boikottet, trakassert mm.

Nå er det rolig våpenhvile...??

Hun liker nok barnebarna, men har svært sjelden tid og lover og lover de opplevelse - for så aldri å følge det opp.

Lei, lei, lei

Og hva med svigerfar, han sier henne ikke imot når hun behandler andre dårlig, men blir selv elendig behandlet.

MEN det er mer synd på samboeren min, jeg har egne foreldre som er generøs på alle måter og som alltid har tid - til oss.

[Anonym bruker]

Det er viktig å ikke henge seg opp i hva som er normativt i forholdet til besteforeldre. Selv ble jeg super stresset da folk før satte seg ned og la ut om hvor fantastisk mye hjelp de fikk. Det ble helt umulig for meg å fortelle at vi faktisk ikke hadde det slik. Jeg gikk ofte i fellen og prøvde å forklare at svigermor gjør sånn og sånn. Da oppelvde jeg bare å få 1000 gode råd, og historier om hvor fælt de hadde det egentlig.

Her inne kan jeg skrive om episoder, som hender uten at noen kjenner meg og begynner å analysere.

Det er jo slikt som er utfordringen med å være nærepårørende til psykisk ustabile mennesker, man har ingen å dele dette med untatt om man vil selv gå til psykolog, noe som koster penger og tar tid (ja, det tar tid å sitte her og : ).

 

Mitt problem var at mannen min ikke så meg i forholdet til sine foreldre. Da jeg prøvde å få ham til å forstå hvordan jeg hadde det, ble han helt stille. Han ville ikke ha besøk av foreldrene, prøvde å forklare meg hvordan jeg kunne endre meg for at de skulle behandle meg bedre. Så hadde vi besøk av dem og det ble fiasko, for jeg var helt stiv og hadde skuldrene over ørene.

 

For meg ble dette en enorm nedtur. Mannen jeg hadde valgt å dele livet med var missfornøyd med min person. Det begynte å påvirke alt, jobb, humør, vennskap osv.

Mitt eneste pustehull var denne siden. Heldigvis la en DIBer ut "de danskerådene om svigermor/svigerdatter". Glad og fornøyd printet jeg de ut gav de til mannen min. Men hans reaksjon ble en helt annen en jeg hadde forventet. Han sa: "min mor bryter enhver regel for normal oppførsel" så begynte han å grine. Han satte seg ned og leste igjennom innleggene her inne og ba meg om tilgivelse.Og ba meg om å bli den jeg var før. Det var ikke lett å tilgi ham, nå er det 1,5 år siden og ting begynner å bli bedre.

 

Dette endret alt, han så sin mor som en person og ikke en autoritet. I dag er hans forhold til foreldrene separert fra familien. Han er klar på hva han godtar av oppførsel og ikke. Det gjør det trygt å være med hans familie.

 

At mennesker som er unormative finnes er ikke alltid så lett å snakke om. Ofte blir det en diskusjon om person og ikke sak. Å få ut litt damp er godt.

Men selv om svigermor er ufin med svigerdatter, kan hun gi barnebarna gode minner. Det er det jeg jobber for, men jeg trengte en mann som støtter meg, kanskje en dag behøver jeg det ikke og vi får det enda bedre.

Kjekt for barna å få hjemmestrikkete hansker (bryr ikke meg om ikke jeg får, kan strikke selv : ), sitte på et fang. Dele litt tid. Det er minner som de skal få ha.

 

Mitt budskap er at det nytter å dele tanker, og av til kan total fremmede være de beste. Hadde jeg ikke vært her inne og fått idér hadde vi nok ikke hatt kontakt eller skilt oss. For det er den enkleste løsningen på en situasjon som er vond.

Så alle som er så opptatt av at man ikke skal skrive stygt om svigermor. Våkn opp og se at verden er full av farger og ulike mennesker. Les tråder som du blir engasjert av positivt og hopp over andre. Godt da fikke jeg det ut og : )

 

Nyt helgen og livet!

 

[Anonym bruker]

Så flott at du og mannen din står sammen

 

Jeg går gjennom et samlivsbrudd nå jeg på grunn av svigermor.. Hun holdte på slik og mannen min tok hennes side hele tiden. Etter fem år der jeg følte meg helt alene og maktesløs mot de orket jeg ikke mer!

[Anonym bruker]

Hei, trist å høre.

Det er ikke lett når man blir mobbet av familien!

Håper du har mange rundt deg som ser din situasjon.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Statistisk sett dør svigermora di før deg. Hun kan jo tenke litt på dette, at grava iallefall ikke får blomster og stell fra dere den dagen hun er borte og de slemme strikkefingrene har fått hvile.

 

Fy så stygge enkelte er!

 

HI, du er flink.