Vi har veldig lyst på barn, men passer det egentlig?

[Anonym bruker]

Hei! Jeg lurer på om noen kanskje har noen gode råd og komme med!

Jeg er 22 år og har vært sammen med min kjære i 8 år. Vi er bor sammen, og har det veldig bra på alle måter :-)

Vi klarer oss bra økonomisk.

Begge to studerer fulltid. Jeg jobber ikke fast utenom skolen, men jobber så mye jeg kan da det er ferie fra skolen, mens han jobber når han kan i helgene.

Han har bilmekanikerutdannelse fra før, går nå siste året på teknisk fagskole, og tenker på å begynne på en ingenørutdannelse til sommeren. Men han skal søke jobb og se om han får noen interessange tilbud.

 

Jeg er på første året av en batchelorutdannelse. Jeg har hjelpepleierutdanning fra før, og det er ikke problmer og få jobb. Har hatt fast stilling 3. hver helg i 2-3 år mens jeg tok hjelpepleien.

Vi leier leilighet.

 

Vi skulle selvfølgelig ønske vi hadde jobb begge to, og at vi hadde noe som var vår eget, og ikke leie, da det er mye tryggere! Men sånn er det da ikke . . .

Vi snakker mye om dette, og ingen av oss har lyst til å vente så lenge. Han blir rundt 27 år når han blir ferdig med utdannelsen han kanskje skal begynne på til høsten igjen, og jeg 25. Deretter får vi jobb, og jobber noen år, vertfall jeg, før jeg blir gravid. Føler det er så dumt å begynne i ny jobb å bli gravid rett etter.

 

Jeg lurte på om noen kanskje hadde vært ute for noe av det samme?

Jeg vil det beste for et lite barn, og kanskje det er egoistisk å få barn nå under utdannelsen, når ingen av oss har jobb. Føles nesten ut som at jeg har besvart mitt eget spørsmål når jeg leser gjennom dette, men håper på svar allikevel :-)

[Trultemor73]

Vi får håpe at regjeringa gir studentene et høyt engangsbeløp når de får barn. De snakker bare om det enda, og jeg har ikke hørt noe om det blir gjennomført.

 

De ønsker jo at akurat slike som deg skal få barn, og ikke vente til de er ferdig med utdanning og fått seg fast jobb. Kvinner starter jo med å få barn ganske sent.

 

Jeg har ikke vært utsatt for det samme, men ventet med å få barn til jeg var ferdig med utdanning. Så giftet vi oss, kjøpte hus og sist men ikke minst fikk vi barn. Skulle i dag ønske at jeg fikk mitt første barn en stund før jeg gjorde (var 28 år).

 

Jeg tror nok barnet deres får det like fint om dere får det nå, enn om dere venter. Barn trenger aller mest et trygt og godt hjem omgitt av mennesker som er glad i en. Ikke masse leker og de flotteste klær.

 

Lykke til med valget deres.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, når passer det egentlig..Et veldig vanskelig spørsmål synes jeg også. Har alltid hatt som mål å vente til jeg har fast jobb, er ferdig med skole og eiger noe. Til sommeren er jeg ferdig utdannet etter 5års utdannelse og begge har gode jobber og eier leilighet sammen etter 2års samboerskap. Så tror det kan passe nå. Men skal også begynne på husbygging til sommeren, å tenker om det kan være dumt at babyen kommer midt oppi tapetseringa/malinga og gulvlegginga, når jeg gjerne kunne bidratt;)

Så lurer på å vente enda et år, men samtidig har vi lyst på begge to, også litt på grunn av at nesten alle vennene våre har fått eller skal ha nå. Ville blitt 26år når babyen kom i tillfelle...

Livredd jeg skal "angre" på hvorfor jeg ikke fikk gjort ditt og datt før jeg fikk barn, selv om jeg har fått reist endel og festa!! Så tenker jeg av og til om det hadde vært praktisk å vært gift først..eller om det ikke gjør noe å vente med det til etterpå..... Hva sier dere? Er jo veldig gira på å begynne prøvinga snart også da...Helst en vår 2010 baby;)

Hvorfor synes du det var for sent med 28år?

[Anonym bruker]

Det hadde vært kjempe fint om man fikk utbetalt et høyt engangsbeløp ja! Kan bare håpe på at de vedtar forslaget, da blir det lettere og stifte familie tidligere for de som er under utdannelse.

 

Du har på en måte gjort det i den rekkefølgen jeg lurer på om passer "best" på en måte, viss du forstår. Men tror jeg kommer til å tenke det samme som deg om jeg venter "for lenge", og angre på det. Vennene våre får barn og bygger hus, og vi kjenner at det snart er på tide for oss også :-)

 

Det er mye regler og slikt mann må sette seg inn i, da tenker jeg på i forhold til økonomiske rettigheter osv. Har lest masse her inne på barnimagen, og det er mye nyttige tips å få :-)

 

Sant nok at barnets største behov er trygghet og kjærlighet, og jeg tviler ikke på at vi hadde klart det bra økonomsik også. Det er bare det å ta skrittet, og bestemme seg for det!

Tusen takk for kjempe fint svar! :-)

[Anonym bruker]

Kunne ha svart på begge innleggene samtidig, men så lur var jeg da ikke :-)

 

Dere har på en måte et stabilt grunnlag med tanke på jobber og hus! Det er jo kjempefint :-)

Sjønner kjempe godt dere vil få baby nå som vennene deres får. Sånn føler vi det også.

Viss du føler du har fått gjort mye av det du vil før du får barn, så er det jo ikke noe problem Du får gjøre noe annet i huset, om du kan! Ellers har du en god grunn for å ta livet med ro :-)

Det å være gift tenker jeg ikke så mye over. Skjønner at noen gjør det. De som er religiøse og vil vente med barn, eller de som tenker mer på det juridiske i forhold til barn.

 

Hørtes fint ud med en vårbaby ;-)

Lykke til :-)

[Trultemor73]

Synes ikke 28 (nesten 29) var så sent når jeg fikk første mann. Fikk nr. 2 fire år senere når jeg var 32 (snart 33). Synes det var perfekt med 4 års mellomrom. Nå har vi lyst på nr. 3 og jeg blir 36 år til sommeren. Det er nå jeg angrer litt på at vi ikke startet litt tidligere, da jeg i det siste har lest at det er mye vanskeligere å få barn etter at en har passert 35. Har fått litt panikk nå:-)

 

Vi har planlagt å starte prøvingen i mars, så får jeg håpe spiren sitter relativt raskt. Da kommer jeg til å slappe helt av og alderen spiller da ingen rolle. Bare litt opphengt i statistikken nå for tiden:-)

 

 

 

 

[Huldretussa ' en av hver sort']

Det er vel skjelden det passer perfekt å få barn. Mange vil vente til alt er på plass før de setter i gang. Men det har faktiske en del fordeler å få barn under studietiden også, kanskje ikke av økonomisk art... Men man er fleksibel i forhold til "arbeidstid", man har bedre tid mht å lage søsken, er mer eller mindre ferdig med å få barn når man begynner å søke jobb (noe flere arbeidsgivere setter pris på, de vil jo heldst ikke ansette noen de regner med forsvinner ut i permisjon med det første).. Og ikke minst er barn en berikelse som jeg ville hatt lengst mulig. Blir "bare" 28 i år, men om jeg skulle valgt omigjen ville jeg nok ha fått barn tidligere.

Så om man føler seg klar er det vel bare å hoppe i det sier nå jeg! Og det der med husbygging ol. Man vet jo ikke hvor lang tid det tar før spiren sitter. Enten kan du hjelpe til med maling tapetsering selv, eller du kan invitere til dugnad og heller bidra med noe god mat til "arbeidsfolkene" er mange måter å hjelpe til på

 

[Gjest]

En veldig klok mann sa til meg en gang på et seminar :

 

Dersom en venter på det perfekte tidspunk, vil du oppdage at det aldri kommer!

 

Lykke til!! :-))