Hva i hel.... holder jeg på med?

[Anonym bruker]

Lang historie kort... Jeg har utviklet følelser for min beste venn. Har en fantastisk flott mann, og vi prøver å få barn. Men jeg klarer ikke å la være å tenke på bestevennen min...

 

Hva skal jeg gjøre?? Mannen min og jeg har vært sammen i over ti år, og jeg kan ikke se for meg livet mitt uten han.

 

Jeg får sommerfugler i magen når jeg møter bestevennen min... Ser han nesten hver dag, og vi finner på masse gøy sammen. Han vet ikke om mine følelser, og jeg kommer aldri til å si noe heller...

 

Jeg føler meg som verdens dårligste kone, og også venn. Kan noen gi meg noen gode råd?

 

Er snart 30 år, men føler meg som en 14-tis igjen... Det føles som om alt rakner...

 

[Anonym bruker]

Ta litt avstand og fokuser på livet du har. Helt normalt å få følelser for andre fra tid til annen, men gir du ikke følelsene næring så VIL det gå over.

 

Kan være i forbindelse med at dere prøver å få barn også, kroppen kan spille deg et puss siden det er mye på en gang!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hi her- takk for svaret!

 

Jeg forsøker og ikke gi følelsene næring- det gjør jeg virkelig! Men med en mann som er mye borte i forbindelse med jobb er det vanskelig...

 

Jeg må skjerpe meg, jeg vet det. Vil virkelig ikke føle det jeg føler for han, og håper at det går over snart...

 

Jeg håper at alt ordner seg til slutt, og takk nok en gang for svaret.

[Miss Misantrop]

Det du føler er helt normalt. Etter 10 år i et forhold kan det virke spennende med et lite eventyr. Dessverre er du, om du gjør virklighet av dine fantasier, den onde heksa i eventyret og vi vet alle hvordan det endte med henne..... Fantasi er lov. Men gresset er sjelden grønnere på andre siden av gjær. Kanskje du kan ungå å være alene med mannen?

[Anonym bruker]

Hi her- takk for svar!

 

Vi er sjelden alene, heldigvis... Bor på en liten plass, så vi er(naturlig nok) i samme vennegjeng. Han er også en veldig god kompis av mannen min...

 

Jeg skal prøve å holde avstand, selv om jeg synes det er vanskelig... Vi vet alle hva som skjedde med heksa, ja, og det skal ikke skje med meg! Jeg vet at gresset ikke er grønnere på andre siden, og i mannen min har jeg funnet alt jeg noengang har ønsket meg... Så nei, jeg skal ikke handle på grunnlag av disse følelsene.

 

Likevel synes jeg det er vanskelig med fantasiene også. Føles nesten som om jeg er utro, selv om så godt som ingenting har skjedd mellom oss.

 

Blir gal i hodet av dette her!!!

[Anonym bruker]

Det kan være noe som er forbigående. Ta litt avstand fra han, og konsentrerer deg om mannen din. Så kanskje disse følelsene vil visne til slutt.

[Anonym bruker]

Hi her- takk for svar.

 

Hadde det bare vært så enkelt... Mannen min er sjømann, og er borte halve året. Jeg vet ikke om det er derfor at jeg har fått følelser for bestevennen min- han er på en måte så "tilgjengelig", om du forstår... Alltid hjemme, aldri vanskelig å få tak i etc.

 

Men jeg skal gjøre som dere har rådet meg til alle sammen- holde litt avstand, forsøke og fokusere på mannen min og forholdet vårt. Og dytte bort de dumme fantasiene som hodet og hjertet mitt produserer- jeg gleder meg til dette går over, for det må det!

 

 

 

 

[Miss Misantrop]

Blir helt svett når jeg ser alle skrivefeilene jeg hadde i forrige innlegg!

Fantasier er greit, fantasier er bra. Ditt hode er det ingen som kan kontrollere. Du er ikke utro. Å være utro er en handling, ikke en tanke. Tenk om alle pornotittende menn skulle regnes som utro? (Det er jo en kjent sak at jeg misliker porno, men utroskap er å strekke det vel langt).

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår hvordan du tenker, miss Misantrop. Men det er ikke porno, det er ikke en "hvemsomhelst" jeg fantaserer om... Det er bestevennen min!

 

En ting er fantasier om kvinner og menn i porno, på tv, eller tilfeldige mennesker som man ikke har noe forhold til. Men dette er så mye mer nært, så mye mer reelt...

 

Jeg har ikke vært utro. Men jeg mener ikke alltid at det å være utro bare er en handling.. Det kan være tanker også. Det er ikke rettferdig overfor mannen min at jeg tenker på en som er en god venn av oss begge, det synes jeg virkelig ikke... Hadde det enda vært Brad Pitt eller noe.. Men neida!