Münchausen syndrom?

[Anonym bruker]

Jeg har en nabo som jeg egentlig har god kontakt med.Vi har gått på shopping sammen og jeg har passet sønnen hennes.Likevel,ser jeg ikke på henne som en venninne.Uansett,til poenget,for noen dager siden satt jeg barnevakt for sønnen hennes på 5 år,som er en skikkelig godgutt:) Han fortalte meg da at moren har dyttet ham ned trappen flere ganger så han har skadet seg. Jeg vet også at hun har brukket armen hans(hun fortalte det selv,"jeg ble så forbannet så jeg ble litt for hardhendt".

Jeg vet jeg skal være veldig forsiktig med å spekulere i dette og jeg vet ikke mye om psykiske lidelser,men kan dette tyde på at hun lider av Münchausens?

 

[Anonym bruker]

Nei, det trenger det ikke bety.

 

En 5åring har stor fantasi og kan godt lyve litt og overdramatisere. Mitt barn gjorde det en periode i bhg og hun fortalte litt forferdelige historier om hva en bhg ansatt og en annen liten gutt i bhg gjorde mot mitt barn.

 

Dette ble tatt grundig opp og mitt barn innrømmet tilslutt at dette var løgn "jeg bare tulla" sa barne mitt.

 

Moren kan godt ha tatt gutten litt for feil i armen så armen brakk, det trenger ikke bety mer enn at dette var en lei ulykke som kan skje de beste. Samtidig kan oppstyret rundt det, oppmerksomheten rettet mot gutten, morens forskrekkelse og sorg over hva som hendte og guttens smerte i armen forsterket hans innbildte leke historier. Det at moren har fortalt det selv vitner mer om at dette var en uheldig episode og ikke ett sykelig tegn på moren.

 

I alder av 7 fortalte jeg dagmamman min at jeg ble slått hjemme. Jeg har aldri blitt slått hjemme, men hadde hørt historier om barn som ble det. Jeg fortalte litt uskyldig på lek, ble spurt nøyere ut og prøvde å ro meg litt vekk med å si det var moren til en venninne som slo meg og ikke mamma og pappa. Saken ble stor og jeg var fanget i mine egne løgner. Jeg fortalte da at det var dukken min som sa hun ble slått... og tilslutt kunne alle slå seg til ro med sannheten, og sannheten var at min lekehistorie hadde fått større ringvirkninger enn jeg som 7åring kunne forutsi.

 

Er gutten en godgutt og ellers ikke vitner om å ha det vondt, så la det ligge evt ta det opp forsiktig med moren. Er du seriøst redd bør du ta kontakt med barnevernet for veilledning. Det kan du gjøre anonymt.

[Himmel og hav]

Hvis man lider av münchausen by proxy, så skader man jo barnet sitt for selv få oppmerksomhet og støtte fra omverdenen. Men foreldre som skader barna sine kan jo like gjerne være "bare" korttenkte, hissigpropper som driver barnemishandling for å få utløp for eget sinne.

 

Uansett så bør noen være på denne guttens lag, og kontakte barnevernet. Ingen barn skal dyttes ned trapper og brekkes armer på fordi mor er sint!

[Anonym bruker]

Hva er Münchausen syndrome by proxy?

Foreldre som med vilje påfører skader på egne barn, utøver ikke bare en type mishandling med potensielt dødelig utfall for barnet, men de involverer også helsepersonell i mishandlingen ved at det gjennomføres unødvendige og ofte smertefulle medisinske undersøkelser. Det kommer frem i en litteraturgjennomgang i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

 

13.05.2008

For at diagnosen Münchausen syndrome by proxy, også kalt viljestyrt indusert forstyrrelse, skal være klinisk relevant, må den gi klinikere en forståelse av hvorfor noen omsorgsgivere utsetter sine sårbare barn for smerte, medisinske komplikasjoner og av og til død.

 

Helsepersonell som kommer i kontakt med denne type barnemishandling, vil vegre seg mot å erkjenne at det faktisk finnes foreldre som med vilje vil kunne skade og drepe sitt barn. Dette medfører at barn dør som følge av mishandlingen de utsettes for.

 

Å forstå motivasjonen er også viktig for å vurdere hvorvidt det er snakk om en straffbar handling, om behandling skal iverksettes, eller hvorvidt barnet skal gjenforenes med sin familie. Spørsmålet om overgriperens motivasjon representerer en sentral kontrovers med hensyn til hvordan denne forstyrrelsen kan forstås.

 

Det er vanskelig å oppdage og diagnostisere viljestyrt indusert forstyrrelse, og det synes å være konsensus i fagmiljøet på at den beste måten å stille diagnosen på er å skille barnet fra foreldrene. Det er nødvendig med en økt bevissthet om denne type mishandling, slik at barnet kan bringes i sikkerhet før det kommer i en livstruende situasjon. Altfor ofte dør et barn før barneverntjenesten griper inn og fjerner søsken fra familien.

 

[Gjest -<<-]

En mor har fortalt deg at hun ble så sint på barnet sitt at hun brakk armen hans, og du har ikke gjort noe med det? Kødder du?

 

Hvorvidt hun har en psykisk lidelse eller ikke vil jeg ikke uttale meg om, men du skal sporenstreks ta kontakt med barnevernet der du bor.

[Anonym bruker]

Pila.

Kan du tenke deg situasjonen med en hylende unge som slår seg helt vrang og du blir sint og fortvilet å prøver å få ungen med deg og ungen kaster seg så rundt at armen brekker? Jeg har aldri opplevd det, men har opplevd så raseri fra min 4åring at dette kunne skjedd. Jeg hadde dødd av skam, hatet meg selv, grått og vært fortvilet, men det hadde vært en ulykke.

 

Det ville vært en helt annen episode enn om moren brekker armen på gutten sin med vilje, fordi hun er så sint.

 

Er det det siste bør barnevernet kobles inn, er det det føste har nok mor fortalt dette til leger, venner og familie og vært så lei seg over noe som jo ikke var mening og ikke vilje bak, så det ville vært litt voldsomt og enormt ekstra belastende om bv ble koblet inn.

 

Jeg husker en episode med min 4 åring. Hun var midt i en lek når jeg skulle hente henne hos en venninne. Min datter ville IKKE hjem. Vi måtte gå hjem. Hun hylte og skrek, sloss seg ut av mine armer og løp fra meg. Jeg ble svett, varm og fortvilet. Naboen satt barnevakt for min nyfødte sønn, da jeg skulle hente datteren min. Han skulle på ettermiddagsskift og skulle bare passe babyen min mens jeg hentet storesøster.

 

Jeg ble sint og stresset på min datter. Fanget henne opp i mine armer og fikk tilslutt roet henne ned. Vi går nedover bakken sammen, plutselig hyler hun og skriker hun vil leke med venninnen mer og at jeg er dum. Begynner å løpe rett ut på hovedveien. Jeg får tak i henne hardt og hun detter i bakken. Hun fikk ett lite kutt i pannen, det kunne være like gjerne at armen jeg grep fatt i ble brukket...

 

Vi har ett bra og flott forhold, men en og annen gang kan barnet "utagere". Det hadde føltes ille om noen hadde ringt barnevernet for min opplevelse. HI bør kjenne litt på egnen mageføleslse. Hvordan var historien, hvordan opplever hun familiesituasjonen? Vet minste tvil, ring bv for veilledning

[Anonym bruker]

Jeg er enig med Pila, femåringer er ikke fyrstikker, og du kan ikke brekke armen på barnet bare fordi det prøver å stikke av, man skal være rimelig hardhendt for å få til det!

[Anonym bruker]

Nei, mulig det, men jeg er over 30 og er ikke fyrstikk menneske.

 

Jeg har likevel klart å oppleve i mitt lange liv, brudd i en arm og ett ben på meg selv. Kun fordi jeg datt litt forkjært. En gang datt jeg på ski og en gang skled jeg på is på gårdsplassen hjemme. Det var ingen som misshandlet meg og bruddene skjedde i voksen alder.

[Gjest -<<-]

Du ble redd. Denne moren sier hun ble "forbannet og derfor litt for hardhendt." Det synes jeg høres dønn uakseptabelt ut. Det bør absolutt undersøkes av barnevernet, og om de finner at situasjonen var en lignende som den du beskriver er jo no harm done.

 

Hva femåringen ellers sier ville jeg ikke vektlagt så voldsomt. Det er ikke sjelden at barn dikter opp denslags.

[Anonym bruker]

Ja, da er vi enig pila. HI har ikke lagt frem morens forklaring på hva som egentlig skjedde mellom moren og barnet. HI bør ut fra den aktuelle hendelse vurdere hva som er riktig og galt.

 

Selv har jeg levert inn to bekymringsmeldinger til bv privat og i tillegg jobbet i 14 år med problemer hos voksne og barn, så jeg har ikke spes høy terskel for å alarmere der jeg mener det er rett, men jeg vet 5åringer kan ha "overivrig fantasi og feiltolkede historier" og jeg vet leie ulykker kan skje, uten at det betyr at foresatte ikke er skikket som omsorgspersoner.

 

Hilsen anonym med datteren som slo seg vrang