Flytte til utlandet? Med 4 åring og nyfødt...

[Anonym bruker]

Jeg lurer på litt erfaring med å flytte en 4 åring til utlandet. Vi flytter kanskje til Malta til høsten og da må mitt barn begynne på engelsk pre-school. Han kan jo ikke noe engelsk, men jeg ser jo også at i den alderen er de veldig motagelige for kunnskap.....

 

Spørsmålet er vel hvor raskt deres barns som bor i utlandet "tok engelsken". Andre omveltninger for barn i den alderen?? 4 åringen vil jo oppleve flere store omveltninger den høsten, både få søsken, flytte til utlandet, ny skole, og slutte i den trygge barnehagen......så ser jo at utfordringene står i kø...

 

Nummer to er jo omveltningen for meg, som nybakt mor med en liten baby. Men slik jeg husker det var det så alt oppslukende i seg selv, så min største bekymring er på 4-åringen i første omgang. Mannen min jobber der.

[lille ma]

Hei. Jeg min mann og våre to sønner flyttet til Glasgow i Mai i fjor. Min eldste sønn var da fire år (han blir fem i mars) og minste mann var tre uker, vi flyttet så snart vi fikk pass til minsten. Minstemann var ikkeno problem - ihvertfall ikke så lenge du er flink til å finne en ammegruppe eller andre sosiale baby grupper, der er det alltid lett å bli kjent med andre småbarns mammaer imens eldste mann er i barnehgae. Min elste gikk i barnehage i Norge som han elsket overalt på jord - men tre faste bestevenner og alt var trygt å godt - de første månedene var helt jævlig med tanke på han elste for å være ærlig - min sønn har alltid vært den som hopper høyest og løper fortest, og veldig til å snakke men plutselig ble han stående i et hjørne, han fikk jo ikke sagt et ord og ble veldig annderledes en periode. Men det løsnet - etter ca to til tre måneder ble ting bedre, men han liker seg mye bedre i Norge, han er lykkelig der på en annen måte. Jeg tror det har mye med at de i Skottland ikke er noe særlig ute i det hele tatt, og det ødelegger jo lille stakkarn, vi prøver å gå de 25min det er å gå en vei til barnehagen, slik at han får brukt kroppen og får seg litt frisk luft.

 

Nå snakker han flytende engelsk og ikke noe problem - men i begynnelsen var det tøft - veldig tøft, han ville gjerne bare sitte i trappa ved utgangsdøra og vente til vi kom, gråt gjennom hele dagen og følte han ikke klarte å spørre om å gå på do (noe de må i barnehagen her) så han tissa heller i buksa og gikk våt hele dagen (enda han var tørr da han var to)

 

Noen tips jeg ville gitt som jeg ikke tenkte på den gang:

 

Send med gutten små papp kort med et bilde på ene siden kanskje, og tekst bak så tantene ser hva kortet betyr - bare noen basic ord som dere føler er viktige for han (tørst,Do osv)

 

Kjøp en liten klokke til han og hvis han kan tallene så lær han når dere kommer å henter han (funka veldig bra her) da kan han sånn nogenlunde følge med og føler kanskje han har kontroll over når dere kommer.

 

ha han i barnehagen hver dag, og heller litt korte dager så ikke han rekker å grue seg og glemme til neste gang han skal tilbake

 

belønn han med klistremerker eller annet han liker når han for eksempel har spist i barnehagen, ikke blitt lei seg når dere går og andre ting han måtte slite med.

 

Gi storebror masse alenetid når minsten sover - og rydd heller når minsten pludrer rundt på gulvet;)

 

Hvis det er et barn han fort finner selskap i, innventer de til play date - på den måten kan han ihvertfall bli trygg på en.

 

Det var det jeg kom på i farta, lykke til. Vi angrer ikke det spor - men begynner å bli lei regnvær og blåst - tenker på å flytte sørover - men minsten begynner skole til høsten så det er mye å ta i betraktning

 

 

[Anonym bruker]

Takk for mange gode tips!

 

Huff....ja, sånn du beskriver sønnen din er min sønn også. Trygg og fornøyd, mange venner. Fikk litt vondt av å lese om sønnen din og så for meg min...Men så tenker jeg at livet ikke bare er behagelig og at han sikkert har lært masse av dette. Altså, så lenge det går seg til etter en stund - det må det jo. Men det gjør jo det, hvis ikke er det jo noe galt med stedet.

 

Men engelsken? Fikk han til den etter 2-3 mnd? Og nå snakker han og forstår alt?

 

Vel, vi skal ned dit om noen måneder og da skal vi gjøre litt undersøkelser både mtp skoler, helsestasjoner osv. Så får vi ta avgjørelsen da. Men jeg kjenner jeg er mer gira enn negativ. Det er jo en opplevelse å kunne bo ute med familien ett år eller to....på godt og vondt, men jeg tror det kan være positivt for oss.

 

Men, ser du dro ned tre uker etter fødsel. Hadde dere på forhånd planlagt dette? Jeg er veldig usikker på hvordan vi gjøre det. Slik jeg husker fra sist gang var jeg på felgen i mange uker etter fødselen, og jeg vet ikke om jeg tørr å planlegge for mye/fastsette noen dato før babys har kommet....

 

Vel, mange hensyn å ta....

 

Hva gjør forresten du der nå? Jobber mannen din der? Jeg må jo evt ta min sønn ut av barnehagen her hjemme og det er ikke bare enkelt å få plass igjen hvos vi kommer tilbake etter ett år. Lurer derfor på om vi bør ha to år i tankene fordi da skal sønnen vår begynner på skolen når vi kommer tilbake. Selvfølgelig avhenger det av hvordan vi trives. Men det betyr jo også at jeg må gå hjemme i to år med minsten. Hmmmmm........