Tvangs tanger................:((

[Anonym bruker]

Jeg er ei jente på 28 år nå med to bare som jeg er alene for...en på 8 år og en på 1,5 år.

 

De kom først etter jeg fikk min første for 8 år siden. Jeg håpet disse tankene kom fra fødselsdepresjonen, og håpet de skulle forsvinne av seg selv, men de har de ikke gjordt.

 

Hver natt jeg legger meg med sønnen min, ser jeg i hodet mitt de aller verste tingene jeg noen gang aldri kunne forestilt meg, de er som tatt ut i fra en skrekkfilm.....jeg prøver så godt jeg kan for å fjerne de, med gode tanker, men de kommer stadigg tilbake.

 

Har opphold i perioder, men så kommer de plutselig helt ut i det blå tilbake igjen.....og jeg hater det!!

 

Skjønner ikke hvordan de bare kan komme ... og det er som regel kun tanker om meg og mine barn det dreier seg om, altså ting som skjer med oss ....uff......tidligere måtte jeg skjekke skaper og under sengene mange ganger og sjekke at døra var låst for jeg turde og legge meg, det er bedre nå, men de tankene blir jeg bare ikke kvitt hver natt ((

 

Har begynt på svake angst dempende medisiner, men vil jo ikke bli avhengig av tabeletter heller........

 

Andre som har det slikt som meg ? Har dere klart og bli kvitt dette ??

 

Hilsen frustrert alene mor for 2 søte barn......

[Anonym bruker]

Hva slags tanker er det du har da? Det kan være at jo mer du konsentrerer deg om ikke å tenke tankene, jo mer tenker du dem. Hva tenker du om jeg sier IKKE TENK PÅ ISKREM? Ja, du tenker mest sannsynlig på iskrem. Er dette tanker du tror vil skje, eller er det "bare" tanker? Hva slags medisiner er det du tar? Kanskje du skulle få legen din til å henvise deg til psykolog e.l.?

 

Det bor en liten "sjekker" i meg. Må sjekke at komfyren virkelig er av og at døra virkelig er låst. Har også tenkt ekle tanker, som jeg ikke ville tenke. Det som hjalp meg var å snakke med min daværende samboer, som mente at det jeg tenkte ikke var så uvanlig eller rart. Da sluttet jeg faktisk å tenke på det:)

 

Har du noen venner eller familie du kan snakke med? Jeg tror det hjelper å få høre at man ikke er så "syk" som man kanskje tror selv. Vi mennesker er rare vesener, som kan tenke mye rart, uten at det gjør oss gale.

 

[Anonym bruker]

Det er tanker som feks vi bli drept, en etter en, og på di verts tenkelige måter...jeg vet slike tanker ikke er uvanlig, for jeg har lest og hørt andre med slike tanker, men at de ikke forsvinner er frustrerende...:S

 

Har ei god veninne jeg snakker en del med...så det er jo bra, bare lurte og på om andre her har dette og om det event hjalp med psykolog, har vært hos psykriatisk hjelpepleier, men det var av litt andre grunner....men da jeg gikk fra henne følte jeg meg 1000 ganger verre, kanskje derfor jeg er litt skeptisk til psykolog og...

 

Vet ikke jeg...

[Anonym bruker]

Hehe, måtte le litt nå, selv hadde jeg et innlegg i går om hvor ille jeg følte meg etter å ha vært hos en psykiatrisk sykepleier:) Er det hjelpepleier du har vært hos? Ikke sykepleier? Ikke for å rakke ned på noen yrkesgrupper her, men lurer fælt på hva en hjelpepleier kan bidra med? Som jeg skrev i innlegget mitt i går, skal man vite hva man driver med, og bør kanskje være psykolog eller psykiater. Det er ikke bare for gud og hvermann å leke psykolog. Hvorfor følte du deg 1000 ganger verre etter å ha vært hos h*n?