Jeg er så sjenert, jeg .... fordi

[Gjest]

jeg er vokst opp med fri på lørdager og ikke mine foreldre og min mann. Det jeg mener nå er at da jeg var barn gikk jeg aldri på skole på lørdag, mens mine foreldre gjorde det og mannen min også. Mine foreldre sier at det var en selvfølge at lørdag var vanlig skoledag da de vokste opp, mens for meg har det vært motsatt. For meg har det alltid vært en selvfølge at lørdag og søndag var fridager og IKKE skoledager. Jeg syns det er litt flaut at vi var så forskjellige. At noe som var en selvfølge for foreldrene mine og mannen min, var motsatt en selvfølge for meg. Men fornuften min sier jo at dette ikke er noe å være flau for, fordi forklaringen på dette er jo at mine foreldre og jeg tilhører to forskjellige generasjoner. Mora mi ble født i 1946 og faren min i 1943, og mannen min ble født i 1956, mens jeg ble født i 1975. Da jeg ble født var det blitt fri på lørdager for mange, bla. var lørdagen ikke lenger skoledag da min generasjon vokste opp. Nå har jeg barn som også vil bli lik meg her, de kommer heller ikke til å gå på skole på lørdag. Jeg har jo selskap blant barna mine på dette punktet, og også blant alle andre som er jevnaldrende med meg. Men når mine foreldre og min mann hadde et annerledes utgangspunkt enn meg, er liksom det som var en selvfølge da de vokste opp riktigere enn det jeg vokste opp med.

[Anonym bruker]

Ja huff, forstår at du sliter med dette. Kan jeg råde deg til å gå til psykiater for å få bukt med den traumatiske barndommen din? Det vil hjelpe deg utrolig mye å få pratet om det. Kanskje får du medisiner også.

 

Jeg og mannen min måtte skilles fordi han gikk på skolen under reform 94, mens jeg ikke gikk på skolen før reform 97. Det går bare ikke an å holde sammen da. Godt at barna dine har fri på lørdagen, så har du støtte hos dem også.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er lært opp til at rød er blå og blå er rød. Så for meg så var det rart at kjørelæreren min sa at jeg måtte stoppe på rødt lys. Lyset var jo blått!

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan går det med oppkastet, Nøffemor?

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med en mor og en far som gikk på bygdeskole, så de hadde ikke skole hver uke, de. Hadde fri annenhver uke, for da var læreren i den andre bygda. Gjett om jeg er flau, som har gått på skole hver eneste uke skoleåret gjennom!

 

Og barna mine har jo ikke det samme opplegget som jeg hadde, for de har ikke en fridag i uken, engang.

 

Føler meg SÅÅÅ alene i verden. Vi lærte til og med trapp da vi hadde om deling(divisjon) i matte. INGEN andre jeg vet om har lært det samme.

 

HEEEEELT grusomt!

[Anonym bruker]

hei nøffemor, savner de grisete innleggene dine litt:) Begynn å skrive litt her på anonymsiden:-)

[Anonym bruker]

Var dette bare en tull eller?? Æ tog an ikkje heilt nei....

[Anonym bruker]

Ahaa. Der kom endelig forklaringen på HI`s nick. Med en så gammel mann kan en ikke kalle seg noe annet enn grisemor.

Så til problemet ditt, kan du ikke søke plass på gamlehjemmet til mannen din så slipper du mange av hverdagsproblemene dine.

[Gjest]

Hva i alle dager er det "lærte om trapp da vi hadde om deling i matte"? Hva mener du med trapp???

[Anonym bruker]

wel, eh, nøffemor er en smule "spesiell", til deg som ikkje tog an heilt..

[Anonym bruker]

Så dette er nøffemor...

 

Her en dag lurte jeg på noe, helt seriøst, og ble da beskyldt for å være nøffemor...

[Anonym bruker]

Er enig i at du burde få deg time hos psykolog. Ikke meningen at du skal slite med dette helt alene. Du vil nok få medisiner som kan hjelpe på forholdet mellom deg og din mann, en medisin som heter Viagra kan hjelpe dere mye, tror jeg. da vil du kunne bruke lørdagskveldene dine sammen med din kjære (pensjonist) istedet for å sitte her og skrive ut alle sexfrustrasjonene dine.

[lana<3]

Jeg bare MÅ åpne innlegget når det er nøffemor som har skrevet innlegget. Vi har alle våre bekymringer her i verden og nøffemor har litt spesielle bekymringer....

 

Vet ikke hva jeg skal svare deg nøffemor men fikk nå dyttet litt på innlegget ditt...