Hva skal man gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg kom på dette da jeg leste tråden til Sina om negative mennesker.

 

Jeg har en venninne med en kronisk sykdom, som i og for seg er greit nok, men hun klager så inderlig. Jeg har en venninne til med kronisk sykdom, som egentlig er mer alvorlig, men hun tar det på en helt annen måte og pakker ikke seg selv inn i sykdom som denne andre.

 

Som alle andre vil jo jeg også være en god venninne, men det tærer på når alt er så negativt og fælt bestandig. Hun velger heller å bruke energien, sånn jeg opplever det, på å være på kjøkkenet og trylle frem de lekreste kaker, enn å være sammen med barna sine. Jeg skjønner at det er energikrevende å være sammen med barna, men allikevel. Alltid er det negativt med henne, hun greier å snu alt til det sure og leie, og det er alltid alle andres feil at ting er som de er. Barndommen var feil, folk spør de gale spørsmålene, mannen gjør alt galt, ungene er vrange, svigerforeldrene er lite tilstede (noe jeg egentlig forstår), lista virker uendelig.

 

Nå er ikke jeg kronisk syk, og kan kanskje ikke sette meg inn i det, men jeg kjenner at det tærer på meg å være den positive og glade. Når jeg blir den alltid lystige, så bruker hun det også mot meg og det er akkurat som om mine problemer og utfordinger i livet blir bagateller i forhold til hennes sykdom. Som sagt så vil jeg gjerne være en god venninne, men det blir vanskeligere og vanskeligere å være seg selv sammen med henne.