ser det er mange som...

[*Ønskergjerne*]

har blitt gravide siste tiden... men d er mange som d står 1 pp - 2 pp eller 3 pp... det er bra noen klarer å bli gravide fort...

 

men hva m de som har 15 - 20 - 30 - 40 pp bak seg? for meg (19pp) unner jeg mange andre å bli gravid før meg!!!

 

jeg skrev noen innlegg tidligere - å gjett hva - ble bedt om å gå over på ''Slitere''!! jaha,tenkte jeg...

 

mange leter etter symptomer - blir deppa etter ett par pp , å skriver om d her... d må være lov d ja - men hva m de som har prøvd x antall pp da?

syns ikke de får særlig oppmerksomhet jeg!!!

kjenner jeg blir irritert over dette jeg ...

 

å jentene rotter seg sammen her - mange blir ikke besvart en gang , d syns jeg er skikkelig kjipt .

 

jeg vet ikke hva jeg vil m dette innlegget - men vet flere er enige - dere som ikke har prøvd så lenge - prøv å tenk på de som ikke har blitt gravide på 1 - 2 - 3- 4 år?!! hvordan tror dere de har det?? de er ofte roligere enn de som såvidt har begynt å prøve!

 

forskjell på folk ja - d skjønner jeg - men syns vi alle skal prøve å ta tida til hjelp - ikke stresse å lete etter symptomer (de dukker jo opp når man tenker masse på d da) . de aller fleste blir gravide når tida er inne - syns folk skal kose seg m mannen sin - å ikke ha sex bare for å lage baby... her er d kos når vi vil . hadde aldri greid å hatt sex på kommando f.eks...

 

som jeg sa til ei god venninne (36PP!!!) at jeg unnet henne å alle andre som har prøvd lenge - at de kan værsågod bli gravid før meg om jeg kunne hatt den sjansen... greit , har prøvd 1,5 år... men er ikke sååååå desperat... legen sa til meg at d ikke var unormalt å vente opp til 2 år heller...

 

så jeg venter jeg - å ser hva som skjer....

 

-å så ser jeg d er mange unge uten jobb å som er prøvere - skjønner ikke hvordan dere skal greie d jeg...

selv har jeg fast jobb , jobber ekstra utenom , tjener mellom 25 og 40 tusen i mnd - å jeg er engstelig over å klare å kunne gi alt til ett barn - men d gjør jeg vel...

hadde aldri prøvd om jeg ikke hadde inntekt eller noe sånn...

man må jo ha d greit i livet... men jeg vet at når jeg blir gravid skal jeg gå hjemme mye i svangerskapet - for d har jeg råd til!!!

 

mener ikke å henge ut noen her - d er generelt slik jeg oppfatter d - å jeg måtte bare få d ut TR er vel i anmarsj tenker jeg. å da er jeg inne i 20 pp snart... men m godt humør hehe...

 

skal drikke i kveld - kose meg masse håper d er flere som kan kose seg selv om de er prøvere

 

 

[AussieAnette]

Jeg forstår godt at man kan bli irritert og lei seg over å ha prøvd så lenge, men syns det blir feil å skrive innlegget ditt. Selv om det er noen som ikke har prøvd lenge så må de vel få lov til å være enten glad om de har blitt gravide, eller være bekymret hvis spiren ikke sitter etter et par mnd. Tenker nok du tenkte det samme rett etter du begynte å prøve.

 

Jeg tror det er ingen her inne som ikke unner noen å bli gravide. Jeg unner hvertfall både folk som akkurat har begynt å prøve og de som har prøvd lenge. :=)

[megogknotten]

Dette innlegget irriterte.

Å si at vi som er studenter, ikke har like god grunn til å sette et barn til verden, som dere med fast jobb har, den svei!

Jeg har 1 år igjen av utdanningen min, min samboer har fast jobb og vi har nettopp bygget oss hus sammen. At jeg er student, betyr ikke at vi har det økonomisk dårlig. Vi har alt det vi trenger og mer til.

Når det er sagt, så ja, jeg kjenner jeg blir litt sjalu på de som " slipper " unna med 1 eller 2 pp. Men vi jenter er forskjellige, sånn er det bare.

Da får vi som sliter litt og bruker lengre tid tenke på det at det er like normalt å vente litt. Hvis ikke den sitter. så har vi flere alternativer til å få EL i gang hvis dette ikke er som det skal. Så det er viktig å ikke gi opp håpet.

[MathildeC]

Skjønner godt at du er frustrert, men det er for mye forlangt at de som begynner å prøve, og vil være her inne på forumet, skal bli fortalt av andre hva de kan og kan ikke skrive. Ja, det er mange innlegg her som jeg også ikke svarer på, med symptomer og slikt, fordi jeg ikke har noe godt svar.

Jeg har ikke prøvd så lenge som deg, det var ett år første gang og 8 mnd nå, men selv vekslet jeg mellom forumet "slitere" og "bli gravid" fordi det var deler av hvert forum som fenget meg.

 

Lett å bli irritert av forum slik som dette, da trenger man kanskje bare en pause, eller prøve et annet forum.

[Egget/pfeew med lille nurk]

Kjenner at jeg ble litt irritert av dette innlegget...

 

Man må da få lov til å lete etter symptomer så mye man vil! Det er jo halve moroa... Jeg synes man skal håpe, tro og ønske masse jeg! Ikke la være å tenke på det...slik mange sier... "Slapp av, så blir du gravid!"... Det er ikke nødvendigvis det som er riktig... Ifølge min akupunktør skal man ofte forestille seg at man er gravid, og late som man er det...for da stiller man kroppen mentalt inn på en graviditet, og hormonene jobber. Dette tror jeg på! Det finnes ingen fasit...

 

Og at det er mange som ikke blir besvart..det kan hende.. Men, personlig svarer jeg der jeg klarer å gi et svar..ellers lar jeg være.. Vil ikke villede noen..eller gi falske forhåpninger..

 

Vil også legge til at man må ikke ha fast jobb og tjene over 25000 i mnd for å gi et barn et godt liv!!

[babyklar er lykkelig :)]

må bare si at jeg ikke visste at d er konkurranse her inne? Trodde man kunne få si hva man selv følte i forhold til egen situasjon. Ikke at noen er " forbeholdt " den retten mer enn andre. Helt enig i at de som har holdt på i flere år SELVFØLGELIG fortjener å bli gravide. Syns alle som prøver fortjener det igrunn, men syns det er ekstra morsomt når jeg ser de som har prøvd lenge endelig klarer det. Og jeg er imponert over mange her inne, som har så godt mot, og som har så mange erfaringer å komme med Men selv om vi bare har holdt på i 6-7 mnd nå, så kjenner jeg av og til at jeg blir frustrert. For alle de som jeg kjenner i " real" life er blitt gravide med en gang, og om ikke lenge har de termin. Men ikke vi. Og ett par ganger i det siste har jeg " sytt" litt her inne... ikke så mange som har svart, på det ene var det ingen. Men greit nok.

Når det gjelder økonomi syns jeg hver enkelt får vurdere det, men dersom du selv er engstelig for om det skal gå bra syns jeg kanskje at ett reelt budsjett kan være greit ??

[Gjest Nordavind fra sør]

Har vært her inne en stund og syntes dette er en av de koseligeste forum på barn i magen. Det er så mange koselige å spennende innlegg her inne. Jeg syntes det er kjempesynd å lese dette innlegget, som virker dømmende og full av misunnelse....

[Yo&La+spire]

Idiotisk innlegg...

 

Eg unner alle å bli gravid! Og å snakke om hvor mye de gleder seg, hvilke symptomer de har, spørre om alt mulig osv! Klart det er trassigt å ha prøvd lenge, men en blir ikke fortere gravid av å oppføre seg surt mot andre vet du!

 

Og at man MÅ ha fast jobb før man får barn er bare tull, faktisk anbefaler flere og flere bli gravid mens man studerer nå. Av to hovedgrunner;

 

1. økonomi. Man slipper så og si alt studielån og det kommer godt med senere. Eg er student og mannen jobber (tjener dårlig) og vi sparer 5000 i mnd. På en god mnd kan vi ha over 10 000 i pluss, så dårlig økonomi har vi ikke;)

2. fleksibilitet. Både eg og mannen var hjemme til snuppa var 5 mnd, og deretter var eg hjemme til hun var 1.5 år. Kunne vert lenger også, men eg ville begynne å studere igjen. Nå går hun 4 timer i park hver dag, så vi har masse tid sammen. Ikke alle som har råd til å si opp jobben og flytte til sør-amerika flere mnd heller, men siden eg er student og vi begge er unge så kan vi det;)

 

Så hvor du har "fakta" dine fra skjønner ikke eg....Og la folk glede seg over at d blir gravid! Det er en glede uannsett hvor mange prøveperioder man har gått gjennom!

 

pfeew; ble glad for å høre dette ja! Håper akupunktøren din har rett! (høres jo logisk ut egentlig...)

[Egget/pfeew med lille nurk]

Yo&LaPirilimbilimbilona:

Håper hun har rett jeg også.. Men, det høres jo ganske logisk ut, så jeg fortsetter som før..og tenker ofte/nesten hele tiden på graviditet og baby.. Gidder ikke la være å tenke på det.. Synes ikke det er stressende å tenke mye på at jeg ønsker meg barn. Det jeg synes er litt stress er å teste etter eggløsning og at jeg føler at nå MÅ vi ha sex fordi det snart er eggløsning, men det må jo til hvis vi skal treffe riktig tidspunkt :-) Og jeg vil ikke gå glipp av muligheten...

Noen ganger når jeg er på shopping har jeg tatt meg selv i å tenke på om den genseren kan passe når jeg er gravid også.. Har prøvd å skyte fram magen når jeg står i prøverommet og prøver genseren... :-P Føler meg litt "gal" når jeg gjør det..hehe..men da jeg fortalte det til akupunktøren, sa hun at det var kjempeflott! :-)

[Mikkemafian]

Hei på deg:) Jeg må innrømme at jeg har hatt de samme tankene som deg noen ganger.. HVordan kan noen skrive "eeeendelig gravid" 2 pp... Men så har jeg tenkt som så at vi har alle vårt, og de første prøveperiodene var faktisk de lengste når jeg tenker meg om... Når det har gått noen måneder, så er ikke håpet og forentningen like store lenger. Vi brukte 3 år på å få vår første, måtte til med prøverør da. Er nesten glad for at jeg ikke hadde oppdaget denne siden da;) For da hadde jeg gått på veggen. På de dagene da det er tungt å lese at noen blir raskt gravide, logger jeg meg av, og finner på andre ting for å kose meg. Unner alle bli gravide, og det gjør vel alle, men det er med spesiell glede jeg leser innlegg fra noen med et høyt tall i nicket sitt.

 

Synes ikke du skal dømme andre fordi de ikke har fast jobb, leter etter symptomer eller stresser med å bli gravid. Vi er forskjellige, og det må vi godta. Selv om du aldri hadde prøvd å bli gravid mens du hadde deltids jobb, er det ikke sikkert at ditt valg er det rette for alle. Og når det gjelder "klubbene" her inne, så er det vel bare noen som treffer hverandre hjemme, her som alle andre plasser.

 

Ble visst et langt svar dette her;)

Håper det klaffer for deg og alle andre snart, og at vi kan vandre rundt med mager i sommer alle sammen.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Ja, skjønner det kan være irriterende å se folk lete etter symptomer og bli utålmodige allerede etter 1. pp, men nå må det jo også nevnes at det som oftest er de første pp'ene man er fryktelig spent og veldig ønsker seg å bli gravid fortest mulig. Så klart man gjør det! Det gjorde jeg også første gangen vi fant ut vi skulle prøve. Jeg var kjempespent, stressa og ville SÅ gjerne bli gravid med en gang, så det må nesten bare folk få lov til... Man blir jo roligere etter hvert. Jeg er mye mer avslappet denne gangen, selv om jeg veldig gjerne ønsker et barn i løpet av 2009, men nå er jeg så utrolig heldig at jeg har en flott sønn jeg kan glede meg over og som roer meg ned:) La folk få glede seg med symptomjakt og være utålmodige:) Det er jo alle i starten! Det er jo også halve "moroa" med å bli gravid! Jeg unner alle her å bli gravide, og vil glede meg med dem som blir det, og glede meg med symptomjaktende og utålmodige prøvere:) Lykke til alle sammen!

[*Ønskergjerne*]

hei så d var noen som ble irritert over innlegget mitt her - satt vel ting litt på spissen og - tenker jeg

 

d m at d var folk her uten jobb som prøvde - da mener jeg - de som verken studerer eller gjør noe , men som mottar sosialhjelp f.eks... og at ikke samboer har jobb , man har ikke utsikter som tilsier d er riktig å være prøver...

 

som jeg å skrev - alle fortjener å bli gravide - men jeg unner de som har prøvd en del lengere enn meg å bli gravid før jeg blir...

 

de første pp var jeg ikke den som letet etter symptomer - men kan være d var pga jeg ikke kom meg inn her før 13 pp??

 

å da var jeg inne i en litt stressende periode... så BIM har stresset meg også...

 

men som jeg også har blitt sagt : man skal tenke man ER gravid , ikke at man vil bli... viktig d der skjønner jeg...

 

jeg beklager hvis jeg pekte noen ut her - var absolutt ikke meningen...

 

syns også d er et koselig forum ja - men mye stress

 

lar de som vil stresse jeg - var ikke d heller da men...

 

 

fikk TR i dag jeg - så nå er jeg over i 20 PP

 

hehe...

[luftbobler]

Du skal få litt støtte fra meg wantbaby09. Som student eller om den ene parten i et forhold er i stand til å forsørge begge i en periode fremover så er jo alt glimrende. Dersom man ikke har noen til å støtte seg økonomisk og ikke har jobb eller jobbutsikter og ikke har gjort en innsats (f.eks studier) for å få jobb så syns jeg det er ganske bedritent å planlegge barn basert på sosialstønad. Helt greit å få sosialstønad for ting man "ufrivillig" har kommet bort i eller få barn selv om man er 100% uføretrygdet. Planlegge barn er noe man gjør helt frivillig (og da snakker jeg om de som *planlegger* ikke uplanlagte). Lever man kun på sosialstønad (selv om man har en sjanse til å komme seg ut i normalt arbeid igjen) så syns jeg ikke man fortjener noen støtte for barneproduksjonen sin. Man kan søke støtte hos familie og venner og se hvor langt man kommer med det...

 

Jeg ville ihvertfall aldri satt barn til verden og gamble på at sosialen sikrer barnets fremtid.

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Kjære snuppa mi:)

 

Jeg skjønner deg så utrolig godt, har tenkt mange ganger å skrive ett sånt innlegg her. Men aldri kommet så langt. Visste godt at man kom til å få litt pepper, men må få lov til å si det man mener. Jeg støtter deg 100% i det du har skrevet. For det er altfor mange her som syter og klager etter ett par mnd med prøving. Som du sier, hva med de som har prøvd 30 og enda flere pp. Koselig at det er mange som blir gravide før så lang tid, unner de virklig det.Men for all del, ikke begynn å klag etter ett par pp. Og det å lete etter symptomer på symptomer er bare dumt, for da kommer de. Jeg så du nevnte meg i innlegge ditt og det var koselig sagt. Selvom jeg har sagt til deg at jeg unner deg dette veldig. Selvom vi har prøvd så lenge er det mange som har prøvd lenger enn oss også. Og så langt merke til at det er mange som ikke blir svart, utrolig trist. Og er nok grunnen til at mange melder seg ut herfra..