Hvor mange av dere er på facebook?

[Trollmora]

Med IT, sikkerhet og revisjon, som faglig bakgrunn har jeg vært veldig skeptisk til ulike nettsamfunn hvor personlig informasjon blir delt friskt med hvem som helst. Nå fikk jeg nettopp "tilbud" om å registrere meg der i forbindelse med et skolejubileum.

 

Foreløpig har jeg tenkt at det ikke er noe must, men når barna blir større og beveger seg ute i i cyber-space vil det være mer aktuelt. Hvilke tanker har dere gjort dere om denne måten å dele personlig informasjon?

[iznogood]

Jeg synes jeg er litt heldig her... For jeg kan velge - og jeg velger at mitt liv er mitt, og ikke offentlig eie. No facebook for meg :-)

 

Før her i verden hadde vi ikke web forum - men usenet (news) (sikkert noen som husker det) - det var alltid like spennende å se om man traff på The Ghost of USENET Posting Past på fek. jobbintevjuer. :-)

 

Problemet for enkeltindividet med Facebook er at det er informasjon ute av kontroll. Fordelen er at man kan knytte sine vedvarende nettverk i all evighet. Men vil man det? Hva veier tyngst - eierskap til egen informasjon (og eget liv) eller mulighet for uendelige nettverk?

 

Nå barna blir større håber jeg å ha kunnet formidlet tanker om _konsekvens_ av å gi fra seg informasjon om seg og sitt til gud og hermann. Det er lite gøy å møte degselv i døren en gang i fremtiden - hvor folks holdninger til deg og dine perstasjoner muligvis alt er lagt i forholdt til hvordan man tidligere har levet sitt liv i cyberspace.

 

Just my 10 cents...

 

[Mormor Tralle Tone Troll]

Jeg er på Facebook. Har SVÆRT lite personlig liggende på siden min. Skriver jeg noe, så er det ufarlig info, som hva jeg hadde til middag i dag, evt at jeg gleder meg til lørdag for da skal vi "et eller annet". Har et bilde av meg selv der, og det er et som jeg tagget fra en vennine av min datter. Så har jeg et bilde av traktoren vår i full fyr fra brannen nyttårsaften. Også det et bilde som andre ahdde lagt ut på forhånd.

Er livredd for å legge ut info som kan misbrukse på noe vis. Er derfor veldig kritisk til hvem jeg godkjenner som mine venner.

Jeg meldte meg inn etter påtrykk fra min datter. Hun legger ut masse bilder av sine barn, mine barenbarn, som jeg dermed får følge utviklinga på!

[Maud]

Jeg er på facebook, men tenker over at det kanskje ikke er så lurt... Nå har jeg "ingenting" der da, et bilde av meg selv og noen venner. Jeg har sett at det kommer opp at jeg er medlem på facebook hvis jeg googler meg selv og det vet jeg ikke om jeg liker. Jeg googler ved ansettelser for å finne ut mer om potensielle ansatte og ville ikke likt hvis kollegaer, samarbeidspartnere osv skal ha tilgang til personlig informasjon.

 

Tenker stadig på å tømme kontoen min for innhold, men har altså ikke gjort det foreløpig.

[selma07 og engel]

Jeg:-) Og jeg koser meg med det!! Har møtt mange gamle venner der, morsomt:-)

[frøydis m/ 4]

Jeg er der,- og har også truffet igjen noen gamle skolevenner og andre jeg ikke har hatt kontakt med på lenge.

Jeg har lagt ut bilder av meg og mine, men med tilgang bare for egne venner,- og ja, - jeg er kritisk til hvem jeg involverer på vennelista mi.

 

Jeg har mange nieser og nevøer her,- og etterhvert også noen av deres tilkommende. Det er en koselig måte å holde litt kontakt med dem på, selv om en gammel tante gjerne kunne blitt spart for festebildene....

 

Jeg er også venner med min eldste datter her,- og har opplevd at det at jeg er der gjør henne mye mer bevisst på hva som legges ut på hennes profil,- både av bilder og kommentarer. Det syns jeg er en god ting!

 

 

[Sånn kan det gå]

Jeg er IT-konsulent og derfor veldig bevisst "farene" med både Internettforum og diverse nettsamfunn, men nettopp derfor er jeg heller ikke hysterisk og bruker Facebook til det det er helt supert til, nemlig å holde kontakt med gamle venner som bor langt borte.

[indigo]

jeg er der - og det viser seg at overraskende mange jeg kjenner er der også - og det er kjempehyggelig. man er så aktiv man vil - trenger jo ikke legge ut noe særlig, men sende en hilsen i ny og ne

[dritgrei hei hei!]

jeg bruker facebook, og liker det godt..... jeg er nok av de naive, for jeg tenker at hvis noen vil bruke informasjonen om til noe, så ligger den så mange plasser at, ja... jeg føler liksom jeg har tpt uansett. når man kjøper noe over nett sakl man taste inn persondata og tall....jeg syns det er mye mer skummelt enn å fortelle hele verden at jeg har syke unger :-)

[Lupinia]

Nei, jeg er ikke der, og det er et helt bevisst valg. Jeg ønsker ikke å legge ut opplysninger om meg selv som andre kan bruke eller misbruke om ett, fem eller femten år. Jeg har ikke de samme vennene nå som jeg hadde for ti år siden, det er vel helt naturlig etter hvert som man blir voksen.

 

Er nok i overkant skeptisk, men har opplevd at en jeg trodde var en nær venninne gikk bak ryggen min og skapte problemer for meg. Vi hilser på hverandre på butikken, men det er det hele. Ville ikke likt at hun hadde tilgang til mine personlige opplysninger.

[Milli Vanilli]

Jeg er på facebook, og synes det er festlig. Har kommet i kontakt med flere fra barne- og ungdomskolen (har flyttet fra "heimbygda mi"), gikk i lære i oslo, og har funnet flere derifra. Tenker selvfølgelig på farene, men synes jeg er forsiktig, kun venner som kan se bilder og informasjon om meg

[Olsokmamma]

Tok veldig lang tid før jeg våget meg innpå, hadde jo hørt så mangt. Men det er jo vi selv som velger den informasjonen vi legger ut da, til en hvis grad. For nå i ettertid ser jeg jo at andre legger bilder inn av venner som er tagget, og situasjoner man helst ikke vil bli sett på på nett. Heldigvis har jeg unngått det da.

 

 

Jeg holder kontakt med venner, familie på facebook. Veldig trivelig "treffe" igjen kjente som jeg ikke hadde fått "sett" igjen på annet vis enn nettet.

 

Jeg er heller ikke av de mest aktive...............