Han ville ikke ha dette barnet...

[Anonym bruker]

I begynnelsen av svangerskapet sa han mange ganger at han håpte at det døde, siden jeg ikke hadde tatt abort. Ikke ville han være med på ul for han ville ikke ha babyen. Han har hele tiden sagt at han håper babyen kommer for tidlig, så den ikke overlever.

 

Men så er det ikke sikkert at det går bra - store sjanser for prematur fødsel, og med de konsekvensene som følger med. Og nå er han helt utrøstelig... Da jeg sa i telefonen at han hadde jo sagt hele tiden at det var dette han ville, bare la han på..

 

Har han følelser for babyen i magen likevel? Noen som har opplevd noe liknende?

[serin@]

Jeg har ikke opplevd noe lignende, men min mor gjorde når hun gikk med lillebroren min. Min far nektet å ha noe med graviditeten å gjøre, var ufølsom og vannsklig å ha med å gjøre.

Men, den dagen de reiste hjem fra sykehus var min far solgt!!!

Vi er 3, og det er liten tvil om at min far har en liten favoritt i han minste

Han ga pappa på mange måter livsgnisten tilbake, og vi tuller en del med det i dag mamma og jeg!

 

Så ja, jeg tror dette kan ordne seg. Er noe helt annet for mannen å ha en baby i armene enn inni magen din!