Anonym bruker Skrevet 30. januar 2009 #1 Skrevet 30. januar 2009 jeg har värt hypokonder i mange år..ikke av den verste sorten men det kan väre ille til tider. spesielt etter at jeg fikk barn. det verste er fölelsen og tankene jeg får om jeg blir syk eller dör, hva kommer til å skje med mitt barn.. -om jeg er litt svimmel tenker jeg at jeg ar sikkert en hjernesvulst eller noe lignende (selv om jeg VET at jeg har spenninger i nakke og rygg som gjör det) -om jeg har problemer med å puste, da tenker jeg at jeg kommer til å kveles.. -hadde problemer med magen og sår endetarm for en stund siden, var overbevist at jeg hadde tarmkreft.. (har mye kreft i familien) kunne ha skrevet 1000 eksempler ...i det siste har jeg fått problemet at jeg får angstanfall når jeg tenker "hypokondrisk".. jeg skjelver i hele kroppen som om jeg fryser, og er urolig. det er så vanskelig å holde styr på tankene..tenker alltid det verste mtp sykdom..aller verst er det på nettene når jeg ikke får sove..om jeg kjenner at noe "ikke fungerer" som det skal (at jeg har plager/vondt) da kommer tankene.. det er bare så vanskelig..
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2009 #2 Skrevet 30. januar 2009 Jupp, samme her. Jeg har kjent på mye av det samme som deg. Eller når jeg føler meg bra og ikke merker noe unormalt med kroppen min tenker jeg ikke så mye på det. Men med en gang jeg ser en liten prikk, kjenner på noe, er litt syk osv.så får jeg det som deg. Jeg tenker det verste. Får jeg litt feber får jeg ikke sove for er redd jeg skal dø om natten osv osv. Ble verre etter jeg fikk barn og etter min far døde brått. Om du bor i Bergen finnes det en egen klinikk der du kan få hjelp. Ingvard Wilhelmsen, han er veldig dyktig.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2009 #3 Skrevet 31. januar 2009 Hei!! jeg kjenner meg så godt igjen her! Sliter med å være svimmel, pga låsninger i nakken som HI, da tenker jeg automatisk at det er hjernesvulst og blir helt hysterisk. Våkner ofte om nettene og føler hjertebank osv, og blir livredd med engang jeg føler noe er galt med meg. Dette er vanskelig å ta kontroll over, når tanken først slår meg går det ikke å stoppe panikken. Bor i Bergen også, og har lyst å t akontakt med Ingvard Wilheimsen, men må man ha henvisning ??
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2009 #4 Skrevet 31. januar 2009 Føler akkurat som dere. Det er etter at jeg fikk barn jeg ble så redd for å bli syk eller dø. Derfor ved en minste ting er jeg redd det er noe alvorlig. Men er det det de kaller for hypokonder. Om jeg har vondt i hodet over lengr e tid og er redd det er en hjernesvulst... betraktes man da som hypokonder? Trodde en hypokonder var en som hele tiden følte seg syk uten at det var noe? I mitt tilfelle dreier det seg heller om at de gangene jeg er syk er jeg redd det er noe værre enn det det egentlig er. Om jeg kjenner en kul er jeg redd det er svulst og ikke en hoven kjertel bare. Skjønner? Synes bare at hypokonder er et så negativt ladet ord. Men er jeg det så er jeg vel det da:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå