Gjest Skrevet 30. januar 2009 #1 Skrevet 30. januar 2009 Jeg jobber i en liten bedrift med få ansatte hvor det om noen måneder kan være fare for permittetinger. En kollega har ved ett par anledninger foreslått at alle en periode kunne gå ned i stillingsprosent,f.eks fra 100 til 70%.Jeg har ikke sagt noe. Vi har alle veldig forskjellig privatøkonomisk situasjon og det vil slå veldig forskjellig ut. Noen av mine kollegaer har mye penger pga arv og en annen har en mann som tjener godt. Selv har jeg en mann som er permittert, men etter ønske fra mannen min kjenner ikke de andre til det. Jeg vet at jeg sannsynligvis er den siste sjefen ønsker å permittere pga kompetanse, men er redd jeg blir uglesett av kollegaene hvis jeg er negativ til en felles reduksjon. Men for oss vil det bli tøft økonomisk, mens det for noen av de andre kanskje vil oppleves som litt mer tid til hobbyer.
Monajenten Skrevet 30. januar 2009 #2 Skrevet 30. januar 2009 Nei, det syns jeg ikke du er. Noen er avhengig av 100% lønn mens andre er det ikke.
Vinden blåser Skrevet 30. januar 2009 #3 Skrevet 30. januar 2009 nei,du må fokusere på det beste for deg og din familie.. er ikke verdt at dere får økonomiske problemer for å være "snilø" mot andre...
Gjest Skrevet 30. januar 2009 #4 Skrevet 30. januar 2009 Håper selvsagt ingen må permitteres. Men gruer meg til forslaget om at alle skal kutte evt. skal diskuteres. Har ikke lyst til å "brette ut" om vår privatøkonomi.
dåsa06 Skrevet 30. januar 2009 #5 Skrevet 30. januar 2009 Syns ikke dette er noe du trenger diskutere med kolleger i pleum jeg. Dersom det er reell fare, så kan du jo be om en samtale med sjefen, og heller snakke med ham om det. Sjefen har taushetsplikt, så han kan jo ikke si noe om det. Så får du krysse fingrene og håpe at du slipper unna permittering! Lykke til!
3b@rnsmor-30* Skrevet 30. januar 2009 #7 Skrevet 30. januar 2009 det var akkurat det jeg skulle skrive også dåsa06.
Gjest Skrevet 30. januar 2009 #8 Skrevet 30. januar 2009 Må du "velge" mellom redusert stilling og permitering? For da kanskje reduksjon kan være lurt likevel så du ikke rissikerer å bli permitert. Ikke sikkert du er trygg pga kompetanse hvis de andre har lengre ansinnitet.
-Hengebuksvinet- Skrevet 30. januar 2009 #9 Skrevet 30. januar 2009 siden man ved redusert arbeidstid får utbetalt 70% , mens man som permitert får utbetalt bare 60%. Tror arbeidsmiljøet blir bedre på steder der man kan inngå sånne avtaler, og man er jo også med å sikre sin egen arbeidsplass. Ja, jeg synes du er ego. Kan hende er mange i samme situasjon som deg, men med litt mindre fartstid bak seg.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 30. januar 2009 #10 Skrevet 30. januar 2009 at det er egoistisk og usolidarisk er jo helt åpenbart. men du må jo finne ut om dette er noe du mener er så viktig for deg at du med god samvitighet kan være egoistisk og usolidarisk
-Hengebuksvinet- Skrevet 30. januar 2009 #11 Skrevet 30. januar 2009 siden man ved redusert arbeidstid får utbetalt 70% , mens man som permitert får utbetalt bare 60%. Tror arbeidsmiljøet blir bedre på steder der man kan inngå sånne avtaler, og man er jo også med å sikre sin egen arbeidsplass. Ja, jeg synes du er ego. Kan hende er mange i samme situasjon som deg, men med litt mindre fartstid bak seg.
Gjest Skrevet 31. januar 2009 #12 Skrevet 31. januar 2009 Jeg har lengst annsiennitet. Vi er som sagt få og jeg vet at jeg stiller i en annen økonomisk " klasse" enn de andre. Hvor solidarisk er det at en som har arvet flere millioner ber en som sliter økonomisk kutte likt?
Mø schæl! Skrevet 31. januar 2009 #13 Skrevet 31. januar 2009 Jeg synes ikke dette har noe med verken egoisme og usolidaritet å gjøre i det hele tatt. Det er slett ikke alle som har råd til å gå ned 30 % i lønn dersom man såvidt klarer seg med 100 %. Det blir for dumt å gå ned alle disse prosentene bare for å være "snill", dersom familien din kommer til å lide for det. Har dere egentlig råd til dette og vet at dere vil klare det for en periode, så stiller det seg annerledes, synes jeg. Da blir det mer et spørsmål om hva du selv ønsker, ikke hva du må. Det vil kanskje være lurt å se seg om etter en annen jobb? Bare sånn i tilfelle det skulle bli nødvendig. Evt se deg om etter en ekstrajobb som kan "dekke" de prosentene du mister på din ordinære arbeidsplass. Lykke til!
erteposen + 4 Skrevet 31. januar 2009 #14 Skrevet 31. januar 2009 Nja. Om du tenker på fagforeningenes solidaritetstankegang vil nok noen oppfatte deg som usolidarisk. Om målet er å ikke bli "uvenner" med dine kollegaer burde du kanskje fortelle om din mann. Da forstår jo alle at dere trenger den inntekten.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå