Har du vært utro...

[Anonym bruker]

noengang?

[Anonym bruker]

nei

[Anonym bruker]

Nei, så slem er jeg ikke.

[Anonym bruker]

Ja, men er lenge siden og ikke i det forholdet jeg er i nå.

[Anonym bruker]

Ikke mot forloveden min som jeg elsker over alt i verden og som er far til mine barn. I et tidligere forhold har jeg vært det. Har ikke dårlig samvittighet for det heller for det var DIGG!

[Anonym bruker]

utro og utro..jeg klina med kompisen til min ex på en fest. Han la han på meg og ga meg så mange kompliment atjeg ble totalt smigret. Og han hadde forstått hvordan min daværende samboer hadde behandlet meg osv.

så kysset han meg, så gjengjelte jeg det og var bare helt totalt smigret.

 

Men det ga meg et spark bak til å gå fra min ex. Hadde tenkt tanken par år men aldri tørt å ta steget. Venninna mi har prøvd å sparket meg bak, men var dette som måtte til

 

I forkant kan jeg fortelle 1 mnd før dette skjedde fortalte min ex at han hadde klina med ei han var sammen med flere år før meg. 5 år etter kom han å fortalte meg det. Husker jeg tenkte jaja er så lenge siden likevel. Men trur det som gjorde at sperra mi for å være utro om jeg skal kalle det det, forsvant.

Før der hadde jeg vært 100% trofast mot han.

 

Det morsomste her var jo jeg tok opp dette med han og exn hadde klina etter vi hadde fått ungen Sa han er man full og ikke mente noe med det så er man ikke utro. For han mente klininga der ikke var utroskap. Tenkte jeg visst han ser det sånn, så har heller ikke jeg vært det..

 

Men jeg har værken vært nærheten av utroskap verken før eller etter denne episoden der.

 

Så det nærmeste jeg har vært utro da..Men angrer ikke for det fikk meg til å tenke, når jeg greide å gå over streken med å kline med noen andre, så har jeg ikke noe i dette forholdet å gjøre..så da gikk jeg.

 

Fikk det 10 ganger bedre, og strålte og fant igjenn meg selv

 

Men han vet ikke noe om dette. Og vi har heldigvis et godt samarbeid med ungen og er venner. I forholdet var det bare krangling og styr, så synes det er veldig bra vi ente som venner.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har det, mot mannen min. Det var en tid vi kommunisterte dårlig, han hadde mye på jobb, det gikk utover humøret hans hjemme, litt tungsindig, vi hadde ikke noe sexliv...ble liksom en sjelden gang, hvis han orket. Følte alt var tungt og kjedelig, gikk i det samme hver dag, jobb, middag, unger, natta.

Så en kveld ute på byen, møtte en mann med kjempesjarm, han SÅ meg, ga meg oppmerksomhet, komplimenter, pratet med meg...Jeg følte meg sett for første gang på lenge, og ble litt "rusa" på oppmerksomheten jeg fikk. Ble med han hjem, hadde uhemmet deilig sex hele natten.... Jeg hadde virkelig godt av det. Ikke sagt noe til mannen min. Er min lille hemlighet

[Sånn kan det gå]

I mine øyne er det minimum av respekt å avslutte et forhold før man starter et nytt, enten det nå er kort- eller langvarig.