Irriterer jeg meg over en bagatell?

[trillemamma]

Jeg har en sønn som er åtte år gammel. Han har en venn her i nabolaget som er like gammel.

Denne vennen spør etter sønnen min nesten hver dag, greit nok, men sønnen min er ikke alltid hjemme.

Hver gang, uten unntak, spør han da om hvor sønnen min er.

Jeg har stort sett svart, han er hos *****, hos farmor, på trening, etc, men for noen uker siden hadde jeg ikke lyst til å si hvor han var, av forskjellige grunner.

Han fikk beskjed om å ikke bry seg, om å godta at sønnen min ikke alltid er hjemme.

Jeg kjente at det var litt godt å endelig få gitt beskjed, samtidig som jeg så at han ble lei seg for at jeg svarte han litt skarpt. (lei av å alltid måtte fortelle hva sønnen min gjør på)

 

 

Saken er den at jeg virkelig irriterer meg over noe som jeg samtidig føler ikke er noe å bry seg med. Jeg har veldig lyst til å sette denne gutten på plass, men jeg prøver å si til meg selv at det er en bagatell.

[OsloMor]

Ehh, er du seriøs? Håper du viser større forståelse ovenfor et nysgjerrig barnesinn i hverdagen ellers enn med denne gutten.

Hva er problemet med at han spør, han er en 8-åring som konverserer...

[tresøtesmå-torødogenblå]

Det hadde vel vært mye hyggeligere av deg å si at "akkurat i dag er han et sted som du ikke behøver å vite om" enn å si at han ikke skulle bry seg.

 

Ut fra det du skriver, synes jeg kanskje at du ikke er så hyggelig mot denne gutten. Og hva er det som irriterer deg? At han har lyst til å leke med gutten din? Eller at han er nysgjerrig på hvor han er? Skjønner at det kan bli litt plagsomt med hver dag, men det må vel kunne gå an å ta det opp med foreldrene i stedet for å være skarp mot kameraten til gutten din sånn helt ut av det blå.

[Norwegian by injection]

Synes du var litt slem mot gutten jeg. Han er tross alt bare 8år!

[*Lissi*]

Jeg synes du irriterer deg over en bagatell... Vennene til barna mine spør stadig vekk hvor de er. Aldri falt meg inn å sette de på plass for det.

[Gjest]

Sånn er faktisk de fleste vennene til min sønn, om han ikke er hjemme så spør dem hvor han er.

Alri tenkt over at det er irriterende, og når jeg tenker over det så gjør det meg jo ingenting.

Barn er nyskjerrige og spør om det så måtte falle dem inn )

 

[trillemamma]

Greit. jeg skal bite det i meg. Jeg ventet nok dette svaret ja.

[gerd]

Mine barns venner spør også om hvor ++++ er om hun ikke er hjemme.

Hadde jeg som 8-åring fått beskjed om å ikke bry meg hadde jeg blitt skikkelig lei meg. Synest du skal be om unnskyldning.

[Gjest Mammamoms med prinsesse]

Hehe, jeg forstår deg nå litt jeg da... Skjønner at det kan oppleves litt "inn på slitent" i lengden, ettersom han kommer stort sett hver dag! Men om ungene leker sammen når sønnen din er hjemme, så er det jo ikke så rart at han dukker opp! :-)

 

Men selvsagt, man burde kanskje vært litt forsiktig med ordvalget den dagen man sier at han ikke har noe med hvor gutten din er. Men er man lei, så hender det jo at man plomper ut litt anderledes enn man burde. Desverre... :-)

[erteposen + 4]

Det er vel ingen grunn til å irritere seg og det er jo helt vanlig å spørre i den alderen. Samtidig forstår jeg deg litt, om han er irriterende på andre måter. Har en nabogutt her også som jeg merker irriterer meg mer og mer. Ikke ondsinnet, men han er så frekk. Åpner skap, skuffer, kjøleskap, roter masse når han spiser osv. Har jo like mye med foreldrene å gjøre, og jeg prøver å ikke irritere meg over han. Ellers en god gutt:)

[Gjest]

Føler for å støtte HI litt her jeg. Har selv opplevd å ha et barn på døren her i ett kjør som rett og slett er av den litt ufordragelige typen (frekk, ull sosiale antenner osv) og var nok ikke like høffelig til slutt. Heldigvis var det bare en feriegjest da, må innrømme at jeg var glad når han reiste ;-)

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Herlighet, er det noe å irritere seg over da? Er det ikke normalt at en 8 åring spør og graver?

Hade reagert om noen hadde snakket sånn til mitt barn om h*n hadde spurt en forelder om hvor vennen til barnet mitt var.

Ikke rart det er krig i verden sier jeg bare:-)

[Bomchicka Wah Wah]

Stakkars gutt. Jeg ville bli kjempesint om noen hadde svart min datter på den måten. Når min datters venniner kommer på døren og min datter ikke er hjemme spør de også hvor hun er. Svarer jeg at "hun er hos NN" så løper de jo dit for å leke.

Synes faktisk du skal be gutten om unnskyldning neste gang han kommer. Hvis han i det hele tatt vil ringe på hos deg noe mer.

[Loglady]

Sørgelig lesning, HI. Dette er et vanlig spørsmål blant barn flest når vennene ikke er hjemme. De spør ikke for å "grave", men for å ta rede på hvor ungen befinner seg, slik at de kan gå dit for å leke.

Hos oss gjorde vi det samme som barn. Konsekvent.

I dette tilfellet er det du som var frekk og burde be om unnskyldning.

[Tøysetipp]

Som voksen bør du bite det i deg. Og ordlegge deg på en annen måte enn hva du gjorde synes jeg.

 

Samtidig er det litt irriterende med nyskjerrige folk, både barn og voksne. Jeg svarer konsekvent veldig lite på mitt privatliv, og kan ikke fordra når noen vil inn i margen på meg. Nå er ikke det tilfellet her da, men jeg synes du kan si klokkeslettet han evt. er ventet hjem og om han da er tilgjengelig for å ta i mot besøk. Man bør ikke nødvendigvis svare hvor man er til enhver tid.

[smillas]

Bad karma, baby. Dette må du gjøre godt igjen. Kjipt for sønnen din også da, og ha hurpete mor, blir sikkert snakkis i gata... Jaja, du tålte i alle fall stormen her!

 

Jeg hadde ALDRI kommet tilbake til et sånt hus, i alle fall ikke hvis jeg visste at heksa var inne. HAHA! Også barn som har sånn rettferdighetssans, dette glemmer han ikke med det første.

 

Folk er rare.