bobobaby+Lucas og Nathalie Skrevet 31. januar 2009 #2 Skrevet 31. januar 2009 ja sambo jobber 5 uker av og 5 uker på. det er slitsomt å være 50% alenemor. men det går greit. blir en vane. syntes det er litt deilig å være alene i noen uker også.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2009 #3 Skrevet 31. januar 2009 Jeg har mann på sjøen. Han er bare borte 2 uker av gangen heldigvis. Jeg er enig med hun over her:) Min største utfordring etter vi fikk barn er ensomheten egentlig. Blir mange kvelder alene hjemme. En stor fordel med jobben hans er jo lønna da....
velsignet med to Skrevet 31. januar 2009 #4 Skrevet 31. januar 2009 Har mann på sjøen jeg også, han jobber 4-4. Nå klarer vi oss fint når han er borte, men i begynnelsen når jeg skulle starte i jobb igjen etter permisjonen var det et hel****, syntes jeg da iallefall. Men man kommer inn i det, må liksom passe på at man ikke "mister kontrollen" mens han er borte, da sklir alt ut føler jeg. Og ensomt ja, som en over her skrev. Blir mange kvelder alene foran pc/tv...
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2009 #5 Skrevet 1. februar 2009 ikke på sjøen eller offshore men mer som "byggeleder" jobber på andre siden av landet. Er borte 2-3 uker, hjemme 1 uke. Tungt nja, blir jo alene med alt. spess når han er så korte perioder hjemme. Og når han er hjemme skal ALT skje, så blir jo sittende alene mye da også. D tyngste er vel at han ikke tar del i hverdagen vår når han er hjemme, føler mest han er på besøk. og så er d jo umulig for meg å få noe jobb slik han jobber. For alle vil jo ha 8-16 jobber, så da hjelper d lite at han tjener godt. og jeg synes ikke denne jobben passer for folk som har små barn. Har ei vennine, og gubben hennes er borte 2 uker og 4 uker hjemme og d hadde jo vært supert for oss men slik er d nok ikke.
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2009 #6 Skrevet 1. februar 2009 Mannen min jobber på sjøen 4 uker på og av. Synes det er helt greit. Kjekt når han kommer hjem og kjekt når han drar;-) Men jeg trives godt i mitt eget selskap da. Føler det er deilig å bare ta hensyn til meg selv og barnet den mnd. Snart får vi nr 2, så det blir vel litt mer å gjøre på mammaen da ja:-) Man blir som regel vandt med det, men selvfølgelig ikke alle da.
-Lane- Skrevet 1. februar 2009 #7 Skrevet 1. februar 2009 Ja. Min er styrmann på en ankerhendler og er borte 4 uker og hjemme 4 uker. Vi har 2 små barn og etter at nr 2 ble født måtte han reise etter 10-12 dager og ble borte i 6 uker (da var de i utlandet - litt lengre turer da). Det går veldig greit uansett, men jeg trives også godt i mitt eget selskap. Det som er kjipt er når barna blir syke..eller jeg. Nå sitter jeg her med forstuet hånd og har måttet få hjelp av besteforeldre i mange dager til alt mulig. Dessuten må man få barnevakt om man skal gjøre noe etter leggetid f.eks gå seg en tur, møter, butikktur osv. men man lærer seg til å planlegge alt mulig Fordelen er at når han er hjemme så er han bare hjemme. Da står jeg opp og drar på jobb og mannen ordner alt det andre. Steller og leverer i barnehagen, lager middag osv. barna får mye fri fra barnehagen og veldig korte dager når han er hjemme. Det er godt å tenke på for samvittigheten min. Lønna er også grei.
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2009 #8 Skrevet 2. februar 2009 Min mann jobber i Nordsjøen, 2 på, 4 av. Lønna er god, og det er deilig å ha han hjemme en hel måned om gangen. Minus er at det er begrenset for hvilke jobber jeg kan ta. Det er ikke så lett å jobbe helger eller kvelder når han er på jobb, kan di si. I tillegg er vi veldig alene med omsorgen for sønnen vår. Jeg har veldig liten familie og de jeg har er ikke i stand til å avlaste meg når mannen min er på jobb. Ingen av hans familie er dessverre interessert i å hjelpe meg (selv om de har mulighet for det!). Da kan det bli tungt noen ganger. Nå går det ganske greit, men i starten da sønnen vår var liten og jeg ikke hadde kommet inn i rutinene enda, ble det ganske ensomt til tider. Nå har vi fått barnehageplass og jeg begynner snart å jobbe så det kjenner jeg skal bli litt godt å få litt "hjelp". Så hvis du har familie eller noen andre som kan hjelpe til av og til, er det helt ok:-) Sant som noen andre her også har vært inne på at det er ganske greit å bare ha seg selv og babyen å ta hensyn til i en bestemt periode. Jeg må allikevel innrømme at jeg har fått meget stor respekt for alenemødre:-)
Bebés'ilvousplâit Skrevet 2. februar 2009 #9 Skrevet 2. februar 2009 Ja, jeg har en mann som jobber på sjøen. Han er 3 uker på og 3 uker av. Vi har vært sammen i 12 år og det har vært slik hele tiden, så på en måte kan jeg si at jeg har blitt vant til det, men likevel bilr man vel aldri HELT vant til det. Det kan være tøffe tak innimellom, med to små barn i huset, jobb og hus og hjem å skjøtte helt på egenhånd når han er borte. Det skal jeg ikke legge skjul på. Har heldigvis et tett nettverk av familie og venner rundt meg, da, så jeg har liksom en "backup" hvis det skulle være noe. I tillegg jobber han langs norskekysten, så vi får som regel anledning til å treffes 1 gang i løpet av de 3 arbeidsukene hans. Det pleier å være litt "rart" de første dagene etter at han har kommet hjem. Da har jeg vært vant til å være alene om omsorgen for ungene i lang tid og vi trenger begge en omstillingsperiode på ca. 3 dager før vi kommer på bølgelengde igjen - og da er alt bare deilig og avslappende! En fordel ved å være gressenke må vel være at man er nødt til å lære seg å bli veldig selvstendig, ta avgjørelser på egenhånd og gjøre ting som mennene ofte gjør, som å frese snø, klippe gress o.l. Med andre ord er det lærerikt, nød lærer naken kvinne å spinne.
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2009 #10 Skrevet 3. februar 2009 Nå har ikke jeg en mann som er på sjøen, men pappaen min. Pappa har vært på sjøen (maskinsjef) hele livet mitt, utenriks med flere mnd vekke og flere mnd hjemme. Noe som har gjort at mamma har klart seg sjøl, hjemme med to barn. Men ho var ikke i noe jobb før lillebroren min begynte på skolen. Og det "mannfolkarbeidet" (som å måke snø eller klippe gress, skifte dekk og lignende) det eksisterer ikke hos oss. Nå har jeg selv fått meg gubbe og ei lita jente, og jeg kunne godt tenkt meg at gubben hadde vært sjømann. Her blir det en slags "kultur-kræsj", han tror at jeg trenger hjelp til alt som mannen vanligvis gjør i hjemmet. Og blir litt deppa på en måte, når han ser at jeg ikke trenger hjelp til å skifte dei dekka på bilen/skru sammen en tv-benk/klippe gress/ordne med allslags papir til barnehage, huslån, forsikring... Næ, jeg vil ha en sjømann
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå