Jeg tror jeg begynner å bli syk i hodet..............

[Anonym bruker]

holder meg anonym i det jeg skriver...for det er såpass personlig.

 

jeg er en jente på 23 år. har en datter på litt over et år. som var planlagt. vært sammen med barnefaren i 4 år.

 

før vi fikk datteren vår, bodde vi et annet sted, på mitt hjemsted. vi bodde sentralt og trivdes veldig godt der. iallefall jeg. jeg hadde en jobb, er utdannet hjelpepleier. og jobbet 100% på en omsorgsbolig. noe jeg elsket. både personalet og brukerene der var hærlige.

så ble jeg gravid. og vi fikk tilbud om å overta huset etter faren til sambo, og han skulle få en kjempebra betalt jobb på hjemstedet sitt. 2 timer unna der han kommer fra. selvfølgelig kunne vi ikke takke nei til dette. mye penger, og et nytt, nyoppusset hus. det er det nok ingen som ikke hadde latt seg friste av.

 

jeg ble sykemeldt i uke 16,pga gallestein. og ble operert for dette i uke 26. var veldig angrepet.

etter dette flyttet vi til hjemstedet til sambo. huset der lå øde til. og jeg kjenner ingen der.

i starten brydde jeg meg ikke så mye, pusset opp barnerom, og koste meg med graviditeten, og vårt nye hjem.

 

datteren vår ble født, og alt var en dans på roser. virkelig hærlig. vi koset oss skikkelig som en liten familie på 3.

jeg gledet meg til å komme igang med barselsgrupper, og så frem til å få venner her, istede for bare kompisene til sambo.

som da er ugift og lever livet, selv om de er 30. det er sambo også.

barselsgruppen ble et mareritt, for de jeg var på gruppe med, hadde gått i samme klasse osv på skolen og var en sammensveiset gjeng. de hadde treff utenom, men jeg ble ikke invitert. veldig sårende.

 

aldri noen som har prøvd å bli kjent med meg. og jeg er veldig sjenert. men er nok min feil at jeg ikke har prøvd mer?

men nå, så begynner det å bli forferdelig at det fortsatt ikke er noen som hilser til meg da jeg er på butikken. for meg har det faktisk noe å si.

 

kontrakten min på jobben der vi bodde før, gikk ut under svangerskapet.

det jeg skal frem til er, her sitter jeg, på et fremmed sted, langt uti skogen, uten førerkort, uten jobb, går på dagpenger, med jenta mi. dag etter dag etter dag...eneste jeg ser av mennesker er om jeg er på butikken..der har jeg ikke vært på 14 dager nå....... for jeg orker ikke reise ut blandt folk..jeg orker ikke dusje mer.... orker ikke forholde meg til noen. bare gråter og gråter. det var vel ikke sånn livet mitt skulle bli?sitte på en øde plass. alene, uten venner, uten familie rundt meg. jeg har sambo, han er kjempesnill, kjører meg om jeg ønsker det osv noe sted. men jeg vil ikke væreavhengig av han. jeg vil kunne komme meg frem selv. men sånn som situasjonen er nå idag, så har jeg ikke råd til å ta førerkort.

men jeg har mistet viljen til å gjøre noe som helst. orker kun å ta meg av datteren min, bruker all min tid på henne.

men jeg begynner å bli smågal... masse rare tanker, glemmer ting hele tiden..... gråter, orker ikke sex, ikke nærhet......

 

hva skjer med meg?hvordan kan jeg løse dette?

ikke lett for meg å komme meg til en psykolog heller, ettersom sambo jobber såpass mye som han gjør.

om noen sier at jeg sikkert får dekket taxi for å komme meg til psykolog og sånn, så ok da gjør jeg det. men vet dere hva som skjer når den taxien kommer? jeg går ikke ut av døra...for jeg er redd for å gjøre noe.... før ville jeg bare gjøre noe selv, jeg ville ut blandt folk..ønsker jo det fortsatt....

 

men nå.....nå føler jeg meg bare trygg innenfor husets vegger.........................

 

noen?hjelp?

[Sannali]

Jeg er ingen ekspert, men ønsker å hjelpe deg. Send meg en pm hvis du føler for det.

[Anonym bruker]

Hvor holder dere til i landet nå? Nord-sør-øst eller vest?

[Northernlights]

Den beste hjelpa du kan få, tror jeg, er ei god venninne!

Håper inderlig du får det. Dette hørtes vondt ut.

Folk kan være så ufattelig stygge,men er de virkelig så kalde mot deg, disse damene altså? Ingen som hilser på deg?

Har ikke ord! =o(

 

Sitter i huttiheita selv, langt fra familien, men har oppsøkt bibliotek med minsten (ikke noen suksess), kirke (går når vi kan), skolevirksomhet (din tid kommer når barnet begynner på skolen, osv...

 

Ønsker deg alt godt. Noe må skje snart, som går i riktig retning for deg. Sender mange varme tanker...skal be for deg.

[Anonym bruker]

Uff da, dette høres ikke bra ut:(

Du må snakke med samboeren din, du må skalffe deg hjelp.

Jeg kjenner meg så igjen i mye av det du skriver, har hatt det sånn selv. Ble veldig deprimert, mistet meg selv fullstendig.

Men moren min hjalp meg . Jeg begynte i terapi, og flyttet tilbake til hjembyen min. Det gikk ikke så veldig lang tid før jeg var tilbake på beina igjen...

Hva sier samboeren din da? Han må jo merke at du er helt forandret?

Orker du ta deg av barnet ditt da? Uff, synes så synd på deg

Dette var ikke mye til hjelp, men fikk veldig vondt av deg....

Livet skal absolutt ikke være sånn som du beskriver.

Begynn imorgen med å få deg en time hos legen.

Og lykke, lykke til. Sender deg mange gode tanker

[Anonym bruker]

takk for svar.

vi bor på østlandet. en time unna oslo.

jeg tok opp dette med helsestasjonen da datteren min var på 3 mnd kontroll. men da begynte de med tilbud som at det kunne komme noen fra hjemmehjelpen å være med meg et par timer..... kansje jeg burde takket ja..men jeg vil ikke ha en venninne som er betalt for å være hos meg:(

 

Northernligths: du har svart meg på et av mine innlegg før her inne. for en god stund siden, faktisk ganske mange mnd siden. der jeg skrev av noe av den samme problemstillingen. bare at det var ikke så ille som nå da..... jeg husker du skrev,at jeg måtte prøve å komme meg ut av mitt onde mønster, for at alt ble en ond sirkel....og nå er det blitt en ond sirkel.....................

[Northernlights]

Men du, onde sirkler kan man hoppe ut av!! Det går faktisk an, for jeg har gjort det selv. Men du må ikke vente for lenge. Snakk med helsestasjonen igjen, og se om de ikke har noe lignende de kan hjelpe deg med nå, selv om det er ei stund siden du fikk dette tilbudet.

Du skal ikke se på det som ei betalt venninne, men som hjelp til selvhjelp.

 

Venninnen kommer når du minst venter det. Men i mellomtiden kan du jo se deg om i nærmiljøet om det ikke er andre som deg selv? Jeg er sikker på at det er andre småbarnsmødre som også har det vanskelig, og føler seg veldig alene.

Men du må begynne å åpne deg. Snakk med lege, helsesøster eller andre, så skal du se ting begynne å skje i positiv retning.

[Anonym bruker]

bor også på østlandet en time fra oslo.,,men østlandet er stort.Hadde du bodd i nærheten skulle vi jammen tatt med jentene våre på trilletur!inge fortjenner det her,får vondt.Oppvokst her jeg bor og vet hvor vanskelig det er å komme inn.

Snakk med sambo,dette må løses på et vis!

Mange klemmer fra en som gjerne ville vært venninen din!

[Sannali]

Hei igjen. Tilbudet om å kontakte meg via pm står ved lag så lenge du måtte ønske. Har tenkt mye på det du har skrevet og tror jeg kan hjelpe deg, men vil helst gjøre det utenom offentlige forum.

[Gjest]

Jeg bor også på Østlandet, ca en time fra Oslo, og har bil, plass og tid.

Jeg skal ta en kaffe med ei gravid venninne i morgen som også er ensom.

 

Når og hvor kan jeg hente deg og datteren?

 

 

Jeg tror forøvrig at jeg kan bidra med en del i forbindelse med depresjonen du har lullet deg inn i også, har vært der selv, riktignok ikke på langt nær så ille som det virker som du har det nå...

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Masselatterbletildatter: Vil bare si at jeg ble utrolig glad av å lese dette!! Mennesker som deg gjør verden til et bedre sted for mange:-)

 

Og HI, jeg håper du takker ja til Masselatterbletildatters tilbud, dette kan være nøkkelen til et nytt liv for deg!

Bor selv på sørlandet ellers ville jeg også tatt meg en tur til deg hvis du hadde øsnket det.

 

Uansett hva du velger HI så øsnker jeg deg lykke til, ingen fortjener å ha det sånn.

 

 

KLEM

[Northernlights]

Håper også du tar imot den utstrakte hånden =o)

 

Og HI, du er ikke syk i hodet!

Bare sliten og lei deg. Det er stor forskjell på det.

 

klemmer fra

[Anonym bruker]

stå på- skriv ned det du har skrevet til oss og ta det med til HS- tenk konstruktivt på hva du kan gjøre- er det mulig for deg å få jobb- i nærheten- siden du jo har kompetanse som det er bruk for mange steder- hva med Bhgplass- hei- det er bare et spørsmål om tid før livet ditt tar en anne retning- husk at er man på bunn kan man bare gå oppover.. hopp på tilbudene her om å møte folk! -

Tenk ogs på at det er flere der ute som også har det sånn- sa kanskje man kan finne flere venner-

 

vel alt godt du gode mor!

[Bomchicka Wah Wah]

Dette hørtes ikke noe godt ut. Jeg bor i Oslo, om du vil bli kjent kan du sende meg en melding på nicket mitt

[Gjest]

Hvis du synes det blir litt brått, så har en del dibbere en gruppe på Facebook, som heter Venninnegjengen på DiB.

Meld deg inn, de fleste er fra det sentrale Østlandet og alle trenger en ny venn:)

 

Link; http://www.facebook.com/home.php#/group.php?gid=46199448009

[Anonym bruker]

kjære snille damer:)

HI her.

da jeg så ordene deres om muligheter og alt det flotte dere har skrevet, ble jeg helt overveldet. brukt mange timer på å gråte nå. derfor sent svar.

som dere sikkert ser på klokken, sliter jeg endel med søvn, i følge av disse depresjonene.

men det er vel kansje ikke uvanelig?

 

jeg kommer til å sende masselatterbletildatterx2, og sannali en postmelding imorgen.

trenger bare litt tid på å fordøye tilbudene...ble helt overveldet.

er egentlig mye inne på forumene her...

men den tragiske grunnen, er at jeg drømmer meg bort i alle andre sin hverdag:( noe så patetisk og trist? sitter å misunner andre dems liv, mens jeg trekker meg tilbake her...og syns synd på meg selv. det er vel egentlig ikke synd på meg:(

 

verste er at jeg har begynt å trøstespise, hele tiden.. skjønner ikke hvordan jeg får bukt med det. trøster meg med god mat, og føler meg forferdelig etterpå. men dette har kansje en sammenheng?

 

kansje jeg etterhvert griper tilbudet om gruppen på facebook. det ville isåfall vært et stort skritt for meg.

 

mange klemmer fra HI!

[Anonym bruker]

og tusen takk for nok en gang gode ord Northerligth. du dukker opp da man trenger det:)

 

HI

[Miss Misantrop]

Hvis dere flyttet for at samboern din skulle tjene bedre tror jeg nok dere har råd til et sertifikat og en bil til. Ring den lokale kjøreskolen den dag i morgen. Dette går aldeles ikke. Har dere ikke råd tar du opp et lån for dette. Du må ut blandt folk NÅ.

[Små Einsteins]

Hei HI..

 

Så trist å høre om situasjonen din, vil bare si at jeg trenger også nye venner og bor på Østlandet så send meg gjerne en pm så kunne vi blitt bedre kjent.Går hjemme og trenger å ha en å finne på ting sammen med har også bil:)Jeg er selv også sjenert av meg for folk jeg ikke kjenner så da er vi to:)

 

Håper vi snakkes..

[Turid Laila]

Østlandet er stort, men vi bor også ca. en time utenfor oslo. Har en sønn på halvannet og er like gammel som deg. Bare å sende en PM om du har lyst

[Anonym bruker]

HUff, stakkars deg da . For en tung situasjon. Men ikke gi opp!! Ta i mot de utstrekkte armene, ta i mot den hjelpen du får, og se lyst på fremtiden!!!!!!!!

Spar penger, evnt ta opp et lite lån i banken, slik at du får tatt kortet. Snakk med samboeren din om dette!!!! Ikke gi opp iallefall!!

Masse lykke til videre

 

Klem

[Leona*]

Hei! Du kan også sende meg en personlig melding hvis du vil! Kanskje vi bor i nærheten av hverandre...? Liker å være ganske anonym, så jeg skriver ikke så mye her...

[Gjest]

Det er helt vanlig å slite med søvn og også å gjerne være våken til lant på morrakvisten, for så å være uopplagt på dagtid. Også en ond sirkel...

 

Den gruppa på Facebook skal ha et treff nå i februar, kanskje du også vil være med? Da er det ingen som kjenner hverandre fra før, og alle er hjemmesittere som kjeder seg, og har behov for nye venner. Det bør jo gi stort potensiale:) Og best av alt, ingen vet noe om deg så du stiller med helt blanke ark. Jeg synes iallefall det er deilig å ha en slik mulighet. Kanskje du også?

 

Uansett så står tilbudet mitt ved lag, jeg og knotten liker å kjøre bil og har mye tid til overs:)

 

Håper vi sees en dag du er klar for det!

[Anonym bruker]

Hei:)

Tenkte jeg bare skulle høre hvordan dagen din har vært og om det går bra med deg:)

 

Hvor i østfold bor dere? Jeg bor også i østold ca en time fra oslo.. Jeg bor ikke så langt unna Spydberg/Askim..

[Gjest Sekretøsa]

Hei!

 

Jeg bor også en time fra Oslo, og føler meg som deg! Jeg har kommet over stadiet hvor jeg ikke orker mer, fordi jeg har fått en jobb, og dagene har fått mening igjen!

 

Send meg gjerne en pm også, fortell hvor du bor.. hvem vet, kanskje vi er naboer? )