Sengevæting, hvor arvelig er det?

[Anonym bruker]

Mannen var sengevæter langt opp i tenårene. Han er livredd for at barna skal arve det, særlig sønnen. Han gikk inn i en fødselsdepresjon når han ble født pga det. Er det noen som har erfaring med at barn arver det?

[Anonym bruker]

http://www.drynites.com/no/fakta/hvorfor-det-skjer/default.aspx

[Anonym bruker]

Oi, 40 %...

[Anonym bruker]

Tror sengevæting er mer vanlig enn mange tror, men det er litt for mye hysj-hysj rundt det.

[Anonym bruker]

Veldig synd at det skal være så ille at ingen kan snakke om det. Jeg vet at det har gjort mye med min manns selvbildet og selvfølelse. Tok mange år før han fortalte meg om det, og da med veldig mye skam. Den voldsomme reaksjonen han fikk når sønnen hans ble født overrasket meg. Han forholdt seg nesten ikke til han før han var flere uker. Nå er det veldig bra altså! Er redd for at sønnen vår skal arve det, og det forsi jeg er bekymret for hvordan faren skal takle det...

[Anonym bruker]

Får håpe problemet ikke oppstår. Men jeg ville nok satt meg grundig inn i problemstillingen tidlig, snakket med helsesøster og lege, satt meg inn i hva som forårsaker, hva som undersøkes, når undersøkelser gjøres, og ikke minst hvordan man skal forholde seg til barn som er sengevætere. Dersom problemet oppstår, vil du da forhåpentligvis ha mye info du da kan dele med mannen din, og du vil gjerne ha funnet frem til gode fagfolk han kan snakke med. Og ikke minst: du vil kunne takle sengevætingen på best mulig måte overfor sønnen din. Men som sagt: håper det er et problem dere ikke vil få, og selv om sannsynligheten er stor, er den vel større for at det ikke skjer. Lykke til, og la ikke dette overskygge alt det fantastiske med å være mamma og pappa.

[Anonym bruker]

Sansynligvis er det ingen grunn til å engste seg. Ikke tenkt på at det er 40 % sjans for at gutten deres arver det. Tenk heller at det er 60 % sjans for at han ikke arver det!

 

Men om han så skulle vise seg å være en sengevæter, så er det bare en ting å gjøre med det, og det er å ta tak i det på en positiv måte. Ta kontakt med lege/helsesøster og sørg for at han får testet de ulike medisinene for det. Det finnes minirin både som nesespray og smeltetabletter. Og det finnes diverse tissealarmer som har veldig god effekt på mange barn. OG husk og minne legen på at sengevætere skal ha bleier på blå resept.

 

Men en annen ting å huske på er at leger ikke kaller det sengevæting før barnet er 7 år. Det dere kan gjøre på egenhånd er begrensing av drikke etter middag og hyppige dobesøk. For gutter er det spesielt viktig å SITTE når de tisser, for de får ikke tømt blæren skikkelig når de står. De kan også gjerne ha beina sine på en krakk, slik at det blir litt "press" på blæra mens de tisser.

[Anonym bruker]

Jeg tisset også i senga til langt oppi tenårene. Det var ikke gøy nei.

Nå har jeg en sønn som tisser i senga, han er 7 år.

Det viktigste er å fortelle barnet at det er i orden. Jeg har også fortalt sønnen min flere ganger da han har vært fryktelig lei seg pga våt seng at mamma også tisset i senga da hun var liten eller ganske stor også faktisk. (14år den siste gangen det skjedde.)

Min mor tisset også i senga til hun var ca. 9 år så det kan jo være at det er arvelig? Ikke vet jeg.

Det viktigste er vel å støtte barna og ikke lage masse oppstyr rundt det å våkne i våt seng.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Problemet er at jeg føler jeg går bak ryggen til mannen min hvis jeg involverer helseøster og andre. Han skammer seg så mye at jeg kan ikke fortelle det til noen...

[Anonym bruker]

er sengevæting arvelig om en av foreldrene hadde grunn til å være sengevæter? som feks seksuelt overgrep?

 

Kanskje rart spm men håper noen forstår hva jeg mener.

[Anonym bruker]

Jeg takler om sønnen vår er sengevæter, men jeg engster meg for hvordan mannen min skal ta det. Hans problem har virkelig ødelagt store deler av livet hans. Han tisset på seg hver dag frem til han var 16. Han var livredd for å få seg kjæreste i tilfelle han skulle tisse på seg. Var singel til han var langt over tredve...

[Anonym bruker]

Det forstår jeg, spesielt dersom dere bor på et lite sted. Hva med å ta det opp med mannen på forhånd, og ty til hvit løgn til helsesøster: si at det er flere sengevætere i familien, uten å nevne spesifikt? Vil ellers tro det finnes mye info på nettet om dette også. Kanskje finnes det en interesseorganisasjon eller lignende?

[Anonym bruker]

Synes det var et fornuftig spørsmål, og ville jo tro at svaret er nei. Dersom sengevæting er et rent fysiologisk problem, er vel sjansen for arvelighet større enn dersom psykologiske mekanismer har utløst sengevætingen.

[Anonym bruker]

Jeg har også tenkt på det. Mannen min har hatt såpass mange problemer. særlig det å intimt involvere seg i noen. Han var singel til han nesten var førti, og levd ganske destruktivt (også seksuelt). Jeg tenker noe ganger at sengeværtingen kan komme av noe psykisk. Har prøvd å spørre forsiktig, men der er han helt låst. Det var reaksjonen når sønnen hans ble føst som gjorde meg bekymret. Vi har en datter fra før som han forguder, og hvor alt var helt problemfritt. Sønnen tok han avstand fra i begynnelsen, og han måtte bygge seg opp et forhold. Han sier selv det har noe med sengevætingen å gjøre.

 

HI

[Anonym bruker]

Beklager HI for at jeg kuppet tråden din om spm ang sengevæting og misbruk.

 

Var selv lenge sengevæter, men jeg ble også desverre seksuelt misbrukt som barn og hadde omsorgssvikt fra min mor så håper mine barn ikke arver dette. Og at det vare psykiske årsaker for sengevætingen.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Begge mine eldste har arvet dette, for far var sengevæter til tenårene.

 

Eldste her var det til ca 12-årsalder, neste er det enda som 8-åring. Siste vet jeg ikke enda, for vi er ikke kommet så langt der. Men sannsynligheten er stor.

 

I dag finnes der mange hjelpemiddel, som Minirin(medisin, ADH- tilskudd), alarmer og da ikke bare matte, men sensor til å legge i trusen. En får bleier på blå resept når barnet er 5 år.

 

Det er et problem, men ikke av de største en kan ha:)

 

Mine sliter ikke psykisk pga dette.

[Anonym bruker]

Mannen til søsteren min var sengevæter.

Og han håpet jo selvsagt at guttene ikke skulle arve det.

For de hadde jo hørt at det var veldig arvelig.

Begge guttene sluttet med bleie før de var 3 år og har ikke tisset en dråpe i sengen siden da.

Så det er vel ikke alle som arver det da.

[BettyBoob]

sønnen til venninnen min måtte bruke nattbleie til han var 11 år...ikke særlig moro for noen....pappan hans hadde samme problemet

[serin@]

Er rundt 50% om det er far som har.

Her har jeg vært sengevæter, min far, min farfar.

Pappaen til gutten min var også sengevæter, så her er vi klare for han også blir det.

 

Er nå godt og vel 4 og ingen tengn på at han skal slutte med bleie på natten. Vært tørr på dagen siden han var 2,5.

 

Fødseldepresjon? Pga sengevæting? Har han opplevd det såå fælt?

Husker jeg syntes det var kjipt, men ikke så ille

Tisset til jeg var tenåring, fikk første mens i bleia, hehe!

[Anonym bruker]

Off, da må han ha hatt et enkelt liv bortsett fra tissingen!!!

Ødelagt store deler av livet??

 

Rart hvordan vi takler ting forskjellig!!

[serin@]

Må legge til at jeg håper at din mann endrer syn på dette og lærer seg å takle sengevæting på en normal måte om deres barn får dette "problemet" hvis ikke kan hans noe spesielle holding til tema gjøre vondt verre!!!!

 

Min foreldre var alltid veldig åpne og naturlige rundt dette.

Reiste på speider leier alene jeg, 1 uke med nesespary som jeg visste bare hjalp 5 netter på råd. Endte opp med å tisse i soveposen 6 natten, den måtte luftes da de andre holdte på med noe annet. Hehe, var litt flau, men ingen merket noe og jeg husker jeg hadde en veldig mestrings følelse. At jeg reiste på tross av sengevætingen!

 

Som du sjønner, dette har IKKE vært et psykisk problem for meg! Tror det er sjeldet og svært uheldig om dine manns følelser smitter over på barna. Her må han sjerpe seg!!!

[Anonym bruker]

Har hørt noe sånt som at 90% av sengevætere er det pga. arv, og de resterende 10 er det pga. noe psykisk.

[anbefaler]

Det er trist mannen di gikk inn i fødseldepresjon pga dette,men som en trøst har vi kommet mye lenger på dette omeråde enn tidligere.

Det finnes idag heldigvis mange flere hjelpemiddler for å unngå problemet enn tidligere.

Jeg anbefaler Kylie flergangs kladd i seng ,slik at man ikke trenger å bytte på hele sengen hvis ulykken skjer.

Ikke ta sorger på forskudd og benytt deg av hjelpemidlene som finnes på apoteket.