Noen som vil hjelpe?

[Anonym bruker]

Jeg har det helt for jævlig. Går til psykolog.Hatt det sånn i 3 år!! Er kjempe ulykkelig med ALT,ser ingenting positivt selvom jeg har en fantastisk samboer og en nydelig datter.

 

Jeg tenker hele tiden at jeg ikke har NOK følelser for han... dette resulterer i at jeg blir kvalm og har en stor klump i magen hele dagen. Kaster nesten opp av fortvilelse. Jo mer jeg tenker jo verre blir det.Psykologen sier jeg har tvangstanker men jeg stoler ikke på det.

 

Jeg skjønner det bare ikke. Hvorfor vil jeg kysse,kose,klemme min kjære dersom jeg ikke har følelser for han?? og i tillegg knekker jeg sammen bare vi snakker om å ta pause. For jeg er så utrolig glad i han og vil dele mitt liv med denne mannen. Ingenting jeg heller ønsker.

 

Huff.. jeg er så sliten.....

[Anonym bruker]

hei. hvis du ikke har tillit til psykologen din, bør du skifte. håper du gjør det.

av de lille du skriver, virker det som depresjon? hvor gammel er datteren din?

hvilke råd gir psykologen din?

snakker du og samboer ofte om å ta pause? å snakke om det skaper veldig mye usikkerhet!!! har opplevd dette før. ikke bra.

kanskje dere skal endre fokus? istedet for å tenke at dere skal ta en pause, så kankje tenke på å finne på noe koseligt sammen. oppdage hverandre.

kanskje litt surete skrevet dette. men håper det ordner seg.

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig. Skift psykolog.

 

Du må da heller ikke drive og snakke om å ha pauser, det skaper jo bare usikkerhet.

Vær kjærester, kommuniser, lag gode mat, kos dere om kveldene for dere selv. Bruk tid på hverandre så ordner det seg fint.

 

Men du må også gå inn i deg selv og jobbe med deg selv, er vel en grunn til du går til psykolog. For du virker ikke til å være helt god for å være ærlig, Så du må nok ta deg sammen hvis ikke vil du miste denne mannen.

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to!!

 

Du har såå rett.Jeg er ikke god i hodet!:)

Jeg prøver å ta meg sammen,men som sagt... å ha tvangstanker(o.l) er ingen spøk- Er det jeg er blitt diagnosert for. Jeg prøver å ta meg sammen hver dag men det går ikke alene. Så jeg har begynt på medisiner. Så håper vi at det ordner seg!! Mannen og jeg er helt ærlige om dette og vi takler dette sammen..