Anonym bruker Skrevet 29. januar 2009 #1 Skrevet 29. januar 2009 Jeg har det helt for jævlig. Går til psykolog.Hatt det sånn i 3 år!! Er kjempe ulykkelig med ALT,ser ingenting positivt selvom jeg har en fantastisk samboer og en nydelig datter. Jeg tenker hele tiden at jeg ikke har NOK følelser for han... dette resulterer i at jeg blir kvalm og har en stor klump i magen hele dagen. Kaster nesten opp av fortvilelse. Jo mer jeg tenker jo verre blir det.Psykologen sier jeg har tvangstanker men jeg stoler ikke på det. Jeg skjønner det bare ikke. Hvorfor vil jeg kysse,kose,klemme min kjære dersom jeg ikke har følelser for han?? og i tillegg knekker jeg sammen bare vi snakker om å ta pause. For jeg er så utrolig glad i han og vil dele mitt liv med denne mannen. Ingenting jeg heller ønsker. Huff.. jeg er så sliten.....
mannonym Skrevet 2. februar 2009 #2 Skrevet 2. februar 2009 Hei, Vet ikke helt hvorfor du mener en tilfeldig far/blivende er skikket til å svare på innlegget ditt, men jeg får jo noen tanker og kan gi dem til deg... Hvis du ikke stoler på hva psykologen din forteller deg er det kanskje lurt å snakke med en annen psykolog eller behandler. Hvis det er flere profesjonelle som mener det samme kan det være lettere å akseptere at dette kan ha noe med deg å gjøre. Hvis konklusjonen blir en annen, kan du kanskje få hjelp. Det kan jo også hende at du får fornyet tillit til psykologen din og ønsker å fortsette samarbeidet der. Kanskje fastlegen din har noen innspill til hvem du kan snakke med. Hvis du vil kose, klemme, kysse og dele resten av livet ditt med ham, da har du jo følelser for ham. Savner du den ville forelskelsen? Jeg tror det er få som opplever at den følelsen vedvarer uendret livet ut... Hvis du er sikker på at du vil dele livet ditt med ham, høres det ut som psykologen din kan være inne på noe... Høres ut som du plager deg selv med dårlig samvittighet for at du ikke føler det du vil føle. Hvis du ikke føler noe for ham, tvangstanker eller ikke, bør dere kanskje ikke være sammen. Du kan kanskje gå i deg selv, være åpen og ærlig og forestille deg livet ditt uten ham. Spør deg selv om du kommer til å ha det bedre eller dårligere uten ham. Håper ikke jeg har gitt deg større kvaler enn du hadde. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2009 #3 Skrevet 3. februar 2009 Hei takk for svar:) postet nok litt feil uansett..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå