Uff..jeg er så lei meg=(

[cherry coke]

Ikke ofte jeg er det, men nå sitter jeg med kjempedårlig samvittighet..

 

Jenta mi på 3 har vært super trassig i dag, og hun har brukt ettermiddag/kvelden på å skrike, sutre, rope og trampe. Jeg er normalt sett en rolig og avbalansert person, og kjefter aldri. Men i dag smalt det for meg, og jeg hevet stemmen ganske så overdrevent mye...Jenta mi ble skikkelig lei seg og hylgråt.

Heldigvis fikk vi snakket skikkelig før hun sovnet, og vi klemte hverandre og ble enig i at begge to skal være flinkere i morgen..

Men alikavel sitter jeg her og føler meg skikkelig dritt....

[OsloMor]

Uff, det er når barna sover søtt at mødre får dårlig samvittighet.

Jeg synes det virker som om dere har det så koselig sammen bestandig (ja, man danner seg jo et salgs bilde av folk på nettet også, he-he;), og dere har snakket ut og blitt venner. Hun husker det sikkert ikke i morgen en gang!

 

Ikke vær lei deg, dere er jo venner igjen nå.

 

Oppmuntrende klem fra

[Gjest nyttårsløftet]

Skal dele den følelsen med deg jeg... har en femåring som er ganske tverr og frekk for tiden. Jeg har ikke månedens mest tålmodige periode, for å si det sånn, så jeg sprekker alt for fort alt for ofte, og det ender med kjeftbruk og skriking:( Det er ikke en sånn mor jeg vil være.

 

Vel, vi har sagt unnskyld til hverandre, men jeg er redd det ikke bare er meg som er lei meg nå... æsj.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Det blir flere av de dagene, og selv om det ikke er noen trøst, så er det normalt å ikke alltid være like tålmodig med (tilsynelatende) irrasjonell trass fra 3-4åringer. Og det stikker enormt etter de har lagt seg og seff er like uskyldige som enkelte dager er lange for da er jo alt glemt...

 

Har selv hatt dårlig samvittighet i over et halvt år nå fordi jeg ikke har orket å sitte på gulvet og leke eller være med på lekeplassen (og gjøre annet enn å sitte på huska og prate fordi bekkenet skaper seg og jeg var kvalm). Det er alltid noe å ha dårlig samvittighet for som mamma... Med eller uten grunn...

[mamma søker barn-har fått 2]

Uff da, jeg kjenner til det. Har en som blir 3 om bare noen dager, og her trasses det nesten uavbrutt.

Så i går morges var alt feil, og vi må jo rekke skolen til Storebror, så jeg hevet stemmen betaktelig. Endte jo selvsagt med enda mer gråt.

Vi fikk også skværet opp, men fy for en dag det ble.

 

Det går over og de blir enklere etterhvert, det ser jeg jo når jeg ser på Storebror..... selv om jeg nå om dagen føler meg som den dårligste forelder ever.

Virker ikke som om noe av oppdragelsen går inn:-))

 

Sender deg noe klemmer og kan si såpass at hun elsker deg like mye selv om det av og til blir litt mye for oss voksne:-)

[du og jeg og vi to]

Sånn er det i blant. En kan ikke alltid reagere etter boka. Det er jo kjempefint at dere fikk snakket ut etterpå, og at dere klemte hverandre - hun la seg sikkert med en god følelse. Ikke bruk energien din på dårlig samvittighet, bruk den heller sammen med jenta di i morgen;) Vi kan ikke alltid være perfekte, og jeg tror vi må innse at noen sånne reaksjoner vil komme innimellom. Du sier at du normalt er rolig og avbalansert, og aldri kjefter, og det er jo kjempebra! Fokuser heller på det!

[Gjest]

Da er vi to!

Hatt samme situasjon i dag,nå sover ho,og jeg sitter her og er trist...

 

Postet et innlegg for en time siden,med samme innhold..

 

Tror bare vi skal være glad for at de små er glad i oss selv om vi også har våre runder med sinne...

 

Trøsteklem

[cherry coke]

Det er så godt å høre fra dere=) Meg og jenta mi har det superbra i hverdagen, og vi storkoser oss. Hun er normalt sett ei sol, men i dag bikka det rett og slett over. Litt lysere samvittighet nå, og jeg lover at i morgen skal jeg være mer tålmodig og heller snakke med henne om noe skjer. Det er jo det vi stort sett gjør, og det fungerer fint.

Argh...er det virkelig slik å være mamma? Å ha dårlig samvittighet for alt? Ganske slitsomt;-)

[du og jeg og vi to]

De vil være glad i oss uansett, så vi kan heller være glade for at de har kjempesnille mammaer som vil deres aller beste - men som innimellom reagerer litt annerledes enn ønsket;)

[Gjest]

For å være helt ærlig så tror jeg det er sundt for barna å se at vi foreldre kan klikke litt i vinkel av og til. Så lenge det bare er av og til!

 

Jeg har ingen tro på at barn har godt av å aldri oppleve foreldrene sine sinte, irriterte, oppgitte, litt kjeftende og ja...rasende! Vi skal jo tross alt lære barnet om omverden og hvordan den reagerer på ting på en trygg og god måte, og hva er vel tryggere enn å oppleve at: Ja, mamma kan faktisk bli eitrande sint hun også, men så kunne vi snakke om det sammen etterpå, lære å si unnskyld til hverandre og legge det bak oss. Tenk om hun aldri hadde opplevd deg sint og så plutselig blitt kjeftet kraftig på av en lærer, en venninne, en kjæreste el? Da tror jeg neppe hun hadde taklet det i det hele tatt ;-) Nå har hun lært noe veldig verdifult av det mennesket hun elsker aller høyest, at alle kan bli sint, alle har lov å bli sint, og det er fint og lov til å si unnskyld etterpå og kunne snakke sammen.

 

Om du klikker hver dag og flere ganger daglig er det noe helt annet, men en og annen gang skal du ikke ha noe dårlig samvittighet for synes jeg! :-)

[du og jeg og vi to]

Ja, jeg synes vi skal prøve å legge bort den dårlige samvittigheten! Hvis jeg ikke synes guttungen får nok oppmerksomhet en dag, at jeg ikke kommer raskt nok og henter han i barnehagen, eller at jeg hever stemmen litt mer enn jeg strengt tatt trenger, prøver jeg å tenke på hvor robuste barn egentlig er. En snill mamma som vil deres aller beste, og som prøver så godt hun kan er jammen ikke det verste et barn kan komme ut for. Jeg tror vi heller skal prøve å være glad for alt vi får til!

 

Gled deg over at dere har det superbra, og koser dere, og at hun er ei lita sol! Ikke mal over det med mørke farger, selv ikke etter en kveld som denne;)