Kan noen hjelpe meg med gode argumenter?

[Anonym bruker]

Hei.

Det har seg sånn at jeg ble ufrivillig gravid, og syns etterhvert at dette var helt greit, men da jeg hadde innfunnet meg med det og faktisk hadde begynt å glede meg, så mista jeg i SA:-(

Nå har jeg fått litt blod på tann og ønsker meg en baby til, men så var det den uduglige gubben da........han er ikke like instillt på det, men har bedt meg tenke nøye gjennom det og komme med argumenter for og imot vi skulle få en til.

Vi har 2 friske flotte gutter fra før på 2 og 6 år.

Har dere noen gode argumenter for at gutta våre skal få bli storebrødre?

[Anonym bruker]

jeg har egentlig en grusom tankegang ang det å få 3 stk. Jeg har alltid tenkt slik, visst de er 3 stk og ene søskenet dør, så har de iallefall hverandre som to som er igjenn.

Er de bare to, så sitter den som er igjenn alene. Vet det er en grusom tanke, men sånn har iallefall jeg tenkt et argument.

 

andre argumenter for jeg ville ha tre er rett og av egoistiske grunner at jeg synes det er kjekt med mange unger Og jeg selv er i en søskenflokk der vi er 3 søsken, og er veldig glad jeg har to og ikke bare en.

 

Men mittt argument er jo egetnlig et sykt argument..jeg vet det. Men er bare de gangen jeg har hørt noen har mistet søskenet sitt, så hadde de bare det søskenet, så har jeg tenkt den tanken der. For man vet aldri ..

[Anonym bruker]

Ingen argumenter i "min"retning er syke, dessuten syns jeg det var ett supert argument, min kjære er nemelig enebarn, og har helt siden før vi fikk barn sagt at han ønsker mer enn ett barn for det var visst stusselig å vokse opp som enebarn.

HI

[Anonym bruker]

Ingen flere gode argumenter?

 

HI

[Anonym bruker]

Nesten litt godt at det ikke er bare meg som sliter for å finne gode argumenter for å reprodusere seg:o)

[Anonym bruker]

Mannen min bruker argumentet som anonyme over her tenker er sykt. Broren hans døde, og han har alltid tenk, hadde det bare vært han og meg, da hadde jeg tatt livet mitt. Heldigvis var de tre... Derfor vil han ha mange barn...

[Anonym bruker]

Jeg tenker dette er ett godt argument, det er down too earth og skikkelig sakelig, mot det jeg kommer på som er at vi syns det er innmari koselig med barn.....hva er det liksom, koselig???? ikke noe slagkraftig argument iallefall:-)

 

HI

[Joikaboll@]

Gode argumenter skal du jammen få

Og disse er så gode at du bør vise dem til mannen din.

 

1. Mer oppmerksomhet til hver enkelt. Ja, det er nok litt i strid med hva mange tror. Men mennesker er nå som regel slik at de både gir og mottar oppmerksomhet. I en familie bestående av mange familiemedlemmer skal det godt gjøres å ikke bli sett av noen. I motsetning til hva mange ser ut til å tro har jeg oppdaget at det er det motsatte som kan bli utfordringen; nemlig behovet for alenetid. Flere jeg har snakket med som har vokst opp i større familier sier at det var nettopp der det kunne bli vanskelig. Altså behovet for alenetid. Ikke behovet for oppmerksomhet.

 

2. Større sjanse for å oppleve god kjemi med noen innad i familien. Alle mennesker er forskjellige og i en familie med mange medlemmer er også sjansen større for at man får et søsken man “matcher” godt i forhold til personlighet og interesser.

 

3. Hjelpsomhet. De fleste har sterke og svake sider. I vår familie oppdager vi stadig at det alltids er en som er god på nettopp den tingen du kanskje trenger hjelp til. I oppveksten handler det kanskje om ting som mattelekser, sykkelreparasjoner og lignende. Som voksen fra en slekt der flere har fått mange barn ser jeg jo også at man har alt fra advokater, spesialpedagoger, elektrikere, leger, folk som er flinke til å bake osv. Når man i tillegg er vokst opp med at hjelpsomhet er viktig (noe man jo nesten er avhengig av for å fungere som en stor familie), så er det ikke vanskelig å få den hjelpen man trenger.

 

4. Sosialisering - også for de som ikke er A4. Det å være en del av en stor familie kan gi barna som kanskje ellers ville ha vært veldig ensomme, mange muligheter til sosialt samvær med alt det bringer med seg av selvtillit og sosial trening. Ensomheten som jeg hører at mange barn som skiller seg ut pga. funksjonshemming eller lignende lider av, har vi ikke merket så mye av i vår familie.

Kjedelige oppgaver går fortere når mange går sammen om dem. Et eksempel som kan nevnes var da mannen skulle handle inn til 17. mai. Han skrev opp alt vi trengte på en handleliste, klippet den opp i flere deler og ga hvert barn ansvar for å finne tingene på sine lister. Svosj! så var den handleturen over og vi kunne bruke resten av dagen til andre ting. Et annet eksempel er “lynrydding”. Det blir jammen fort ryddig når man setter på litt fengende musikk og erklærer at det er lynrydding på gang.

 

5. Noen å leke med, også på hytta. Jeg har inntrykk av at en del barn i små familier kan synes det blir litt kjedelig på hytteturer og lignende noen ganger. Det problemet har vi så og si aldri. Jo flere barn, jo flere idéer til hva man kan finne på og flere å gjennomføre dem sammen med. En del uteleker blir også mer gjennomførbare når man er flere.

Lettere å gi individuell oppmerksomhet. Ja, dette er vel enda en ting mange tror er helt motsatt. Min erfaring er derimot dette; har du to barn som leker og den ene kommer bort til deg for å prate eller sitte på famget, så står gjerne det andre barnet der ganske kjapt og vil være med. Leken har jo stoppet opp. Har du derimot fem barn som leker med lego og togbane i stua, så fortsetter leken ofte ganske greit selv om et av barna kommer inn på kjøkkenet for en liten prat på tomannshånd.

 

6. Toleranse. I en stor familie med mange unike individer så kan man nesten ikke unngå å lære seg å omgås flere forskjellige mennesker og å samarbeide. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om nettopp dette når det kommer til mine barn. De leker naturlig med barn som ikke er som alle andre, de takler nye ting godt og ser ut til å ikke legge merke til små særheter som andre henger seg opp i.

 

Hentet fra: http://www.fullthus.com/blogg/2008/05/8-fordeler-ved-a-ha-en-stor-familie/