Ny jobb mandag,og 14 uker på vei..

[Raskatte]

Hei!

Var på intervju 210109 og var da 12 uker på vei,sa ingenting om graviditeten og de spurte heller ikke. Jeg fikk jobben,og starter førstkommende mandag,2.februar. Jeg vil da være 14 uker på vei..

Syns dette er litt kjipt,å starte i ny jobb og måtte gå ut i mamma-permisjon etter 5 mnd..Men sånn er nå saken..Har fått prøvetid på 6 mnd,så de kan jo nekte meg videre etterhvert..Men jeg får iallfall spart opp til full mammapermisjon,da jeg har jobbet fullt i en annen jobb frem til nå..Men når ville dere fortalt det? Har jo lyst til å jobbe der litt først også,og bli litt kjente med sjefen..Hvordan ville dere gjort det her,er noe jeg gruer meg voldsomt til, og føler jeg ikke klarer å glede meg 100 % over miraklet som vokser inni meg før jeg får disse bekymringene av veien..Råd please!!!

[*Lykkelig_mamma*]

Heisann!

Det første jeg vil si er at det var gjerne litt dumt av deg å holde graviditeten skjult på intervjuet, er greit å kunne være ærlig om ting, slik at arbeidsgiver gjerne ikke føler du har gått bak ryggen deres..hvertfall når du var 12 uke rpå vei.. Men på den andre siden så hadde du mest sannsynligvis ikke fått jobben hvis du fortalte om graviditeten, selvom arbeidsgiver ikke har lov til å bruke det som grunnlag, er nok samfunnet dessverre blitt slik i dag.... Er jo helt på trynet spør du meg..

 

Men, tror nok at du kan vente deg både positive og negative reaksjoner på graviditeten,kan faktisk være de finner en eller annen grunn til å ikke ansette deg videre, som ikke er pga. svangerskapet( har ikke lov til det i dag, å bruke svangerskap som gyldig bergunnelse for å ikke ansette folk videre, eller si de opp.)

 

Mitt råd til deg er å fortelle det snarest mulig(kan gjerne bli litt varm i trøya først å fått hilst på alle kollegaene dine osv), og evt. komme med en liten hvit løgn som at du nettopp fant det ut rett etter du hadde fått jobben eller noe, og at du ikke ante at du var gravid i intervjurunden..

Ellers kan du legge alle kort på bordet, og fortelle det slik det faktisk var.. Men da kan du forberede deg på en del sure miner...

Du har faktisk ikke plikt til å oppgi svangerskapet til arbeidsgiver før du er 6 mnd på vei( selvom sikkert alle ser det i god tid før det!), da permisjons søknaden osv er nødt til å være avtalt med arbeidsgiver 3 mnd før... Så du kan jo velge å vente, men tror det beste er å fortelle det snarest, og heller ta det som det kommer..

 

Får bare håpe du ikke får 5 j... mnd i stedet for da, kan risikere at arbeidsgiver blir irritert og får et feil inntrykk av deg, som går utover deg resten av tiden..

 

Men tenkte du noen gang på før du fikk jobben, og var på intervju, at du kan muligens bli dårlig i løpet av svangerskapet, og kan risikere å gå sykemeldt? Tenker på bekkenløsning osv,, og hvordan føler du det da ovenfor arbeidsgiver? Jeg hadde nok fått innmari dårlig samvittighet, selvom jeg visste jeg var virkelig syk! Hadde nok tenkt på det før jeg hadde tatt jobben ja, synes egentlig ikke noe om å holde graviditet skjult på intervju.. er lure folk, og det kan umulig være ett godt førsteinntrykk..

 

Men uansett, du får ha lykke til videre, og håpe arbeidsgiver liker deg såpass godt, at de bare tar imot deg med åpne armer selvom..=)

[CAT77]

Sorry, men kommentaren om at "du muligens kan bli syk" er bare for drøy spør du meg. Det er nettopp slike holdninger som gjør at de fleste ikke ansetter gravide.

 

Hvem kan garantere at de er på jobb i morgen, gravid eller ikke?

INGEN vet om de er frisk i morgen!!!!!

 

I en perfekt verden skulle man ønske man kunne være ærlig og fortelle sannheten, men i virkeligheten vil sikkert 9 av 10 arbeidsgivere ikke ansette ei jente som er gravid.

 

Selv ble jeg brått arbeidsledig da jeg selv var 8 uker på vei og valgte å være ærlig om min situasjon. Resultatet var 0 jobbtilbud og jeg endte opp med å måtte ta et vikariat jeg var overkvalifisert til og til en langt dårligere lønn jeg hadde tidligere.

 

 

Så til HI - du skal IKKE ha dårlig samvittighet for at du ikke fortalte noe! Fortell det om noen uker, så håper jeg at dine nye kollegaer er forståelsesfulle.

 

Håper det ordner seg for deg!

Lykke til!

[*Lykkelig_mamma*]

Herregud da!

For det første skrev jeg " om at du muligens kan bli dårlig i svangerskapet", som veldig mange gravide blir (deriblant meg), og ikke er noe nytt... Så en arbeidsgiver regner ofte med at man gjerne ikke kan yte 100 % i hele arbeidsperioden, og derav muligens noen sykemeldinger(trenger ikke å bety at man her vekke 100& da, men har redusert/aktiv sykemelding)..

 

Og for det andre skrev jeg jo at jeg synes det er helt på TRYNET at man ikke får jobb hvis man forteller om at man er gravid, en kan være så kvalifisert en bare vil, men hjelper ikke det, så lenge man har fortalt om graviditeten..

 

Så skjønner ikke helt poenget ditt her. med at det er slike hodninger som gjør at folk ikke får jobb! Er ikke jeg som ansetter folk, er jo bare sånn samfunnet er, og spør du meg, så er det helt for jævlig....

 

Jeg prøvde uansett å påpeke et poeng her ved at jeg som arbeidstaker hadde følt det bedre med meg selv, hvis jeg hadde spilt med åpne kort helt fra begynnelsen av, sagt fra om gravidieten, slik at samvittigheten min var ren, og man slipper misnøye i ettertid... Jeg forstår det kan være vanskelig å få jobb, har selv kjent flere som har blitt gravid, og fått avslag på jobber pga det..

Dessuten er det sånn i enkelte jobber at tilrettelegging er helt nødvendig ut i svangerskapet pga. tunge løft, stress, kjemikalier osv, og da kan det være greit for arbeidsgiver å vite om man er gravid, slik at de kan fortele om det mulig å få tilrettelagt eller ikke...

Men hvorvidt om man velger å fortelle om graviditeten eller ei, er opp til hver enkelt.. Man har uansett loven på sin side...

 

Jeg skjønner hva du vil frem til, men jeg sier bare det at jeg ville vært ærlig, i stedet for å¨gå rundt med en vond følelse i magen i ettertid, og evt. sure kommentarer og blikk.. Og nei.. ingen kan garantere om man er frisk i morgen eller ikke, men ikke kom å fortelle meg at alle gravide er 100% oppegående hele tiden.. De finnes, men er nok en god del som sliter, og trenger ro og hvile også!

 

Man velger ikke om man vil være syk eller ikke syk.. Det er noe som bare skjer dessverre... Også med ikke- gravide... men nå var det ikke de jeg snakket om heller...

 

Uansett, til deg HI: Lykke til, går nok bedre enn forventet, tror ikke du mister jobben pga. dette! Kjenner en som ble gravid tidlig i prøvetiden, det gikk helt fint! Ingen sure miner=) Så det går nok bra skal du se...

[*Lykkelig_mamma*]

Ups! Skrev hvist feil navn i innlegget mitt: Jeg mente lykke til "Raskatte"!=)

Leste innlegget til hun andre, og der stod det lykke til HI;-)

hehe..

[Lykke X 4]

For det første Raskatte, så skal du vite at du ikke skal ha dårlig samvittighet! For det andre er du IKKE pliktig å opplyse om graviditet på noe slags punkt i en jobbsøkerprosess. Alle kan bli syke, gravid eller ei. Og selv om man er over 12 uker, har man ikke noen garanti for at alt går bra, men jobb må man uansett ha!

 

Jeg er i samme situasjon som deg. Har ikke fortalt det til arbeidsgiver ennå (er 16 uker og det begynnes å synes godt ), har tenkt å fortelle det etter UL, for da får de en UL termin å forholde seg til, og da vet jeg om alt står bra til med den lille. Dersom du ikke ser noe behov for spesiell tilrettelegging i jobben, trenger du ikke fortelle noe enda. Arbeidsgiver må vite om graviditet/permisjon først tre måneder før fødsel. Men det kan jo være greit å fortelle etter UL.

 

Jeg var nylig på jobbintervju (15 uker på vei), og følte da at jeg ville opplyse om at jeg var gravid. Jeg er 99 prosent sikker på at jeg ikke får jobben, selv om intervjuer sa at jeg var blant de aller best kvalifiserte til jobben. Så ikke ha dårlig samvittighet for ikke å ha fortalt, du

 

Kos deg videre med graviditeten! Lykke til videre

[Pink]

Hei.

Jeg var i nesten samme situasjon nå 1/1-09, begynte i ny jobb og var 13 uker på vei. Jeg var ikke gravid på intervjuet, men ble en mnd tid etterpå. Følte meg ikke kul i det hele tatt, men jeg mannet meg opp og sa ifra til sjefen min i begynnelsen av denne uka her. Det gikk helt fint Han sa at om formen var dårlig på morgenen så måtte jeg si ifra så kunne vi skyve litt på arb.tida, og spurte når jeg skulle ut i permisjon (han tenkte vel allerede på å finne vikar, tenker jeg).

Så dette kan gå så fint så. Men jeg skjønner godt at du gruer deg til å si det!!!!!

 

Lykke til

[Hedda_L]

Hei!

 

Syns du gjorde rett i å ikke si noe under intervjuet.Det er diskriminering å spørre en arbeidstaker om barn,graviditet. Det har ikke arbeidsgiver noe med.

Men nå har du fått jobben og da ville jeg sagt til de at du venter barn ganske kjapt.Har en god venninne som startet i sin jobb med å si "Jeg er gravid". Og det gikk bra:-)

Det er faktisk ikke kvinners feil at det er vi som må bære frem barnet. Derfor har ingen lov til å diskriminere oss for at vi gjør det.

Det er utrolig viktig at du får ryddet dette av veien for du må ikke være stresset når du bærer på et lite nurk. Slapp av det går nok bra. Det har ikke lov til å si deg opp i prøvetiden pga graviditet heller så der kan du slappe helt av.

Masse lykke til!

[Lucia77]

Ingen grunn til dårlig samvittighet, du har ingen plikt til å fortelle om graviditet under intervju. Arbeidsgiver har heller ikke lov til å spørre deg om du er gravid. Synes det virker lurt å vente en liten stund til du blir litt kjent og får vist hva du kan/hvordan du jobber før du forteller det.

Lykke til!